En bevisst valgt religiøsitet
Lesetid: 3 minutterEnkelte unge, kvinnelige studenter ved Universitetet i Oslo har et spesielt sterkt bånd til islam. De bruker religion som et verktøy for å forme sin tenkning rundt det gode livet i sekulære Norge.
Disse unge studentene oppfatter islam som en essensiell, ledende kraft, som omfavner alle aspekter ved menneskelivet. De streber etter å leve i tråd med islamsk lære, og for dem er dette en livslang jihad som utgjør en fleksibel livsstil. Å bekjenne seg til islam er for dem en vei til frihet, styrke og indre fred.
Intellektuell jihad: En søken etter autentisitet
Å tilegne seg korrekt kunnskap om islam blir betraktet som en nødvendighet. Ikke bare for å oppnå frihet fra de materialistiske aspekter ved livet, men også frihet fra den krisen muslimer verden over nå opplever.
Jihad
> «Jihad» er et arabisk ord, og selv om det ofte oversettes med «krig,» har det også andre betydninger.
> I denne sammenhengen betyr jihad en livslang kamp for å realisere Guds vilje både i sitt personlige liv og i samfunnet.
Under disse omstendighetene velger unge, muslimske kvinner ved Universitetet i Oslo å begi seg ut på en intellektuell jihad. Målet er å tenke nytt rundt den meningen islam har i deres egne liv. Dette målet blir oppnådd gjennom religionsstudier via internettforum, i studiegrupper, sosiale aktiviteter og konferanser.
Det disse kvinnene gjør, er ikke å skape alternative eller individualiserte former for religion. De tar heller innover seg en autentisk form for islam, fri fra diskriminerende etniske eller kulturelle praksiser.
Å tilegne seg religiøs kunnskap gjør disse studentene i stand til å posisjonere seg selv i relasjon til de mangfoldige trosretninger og mangefasetterte virkeligheter som er til stede i det norske samfunnet. En slik posisjonering gjenspeiler deres kritiske tenkning, refleksivitet og valgfrihet.
Religion krever økt oppmerksomhet
At religion og spiritualitet skulle minske som en følge av moderniseringsprosjektet, er ikke tilfellet hos de kvinnelige studentene i denne studien.
Å leve i pakt med islamske fromhetsnormer er et bevisst valgt om å finne styrke gjennom religion og ikke kultur. Derfor må vi være mer oppmerksomme og fordomsfrie dersom vi skal unngå for smale tolkninger av muslimske kvinners interesser. Vi kan ikke bare tilby håndfaste tjenester som bønnerom og halalmat, men er også nødt til å anerkjenne de altomfattende konsekvensene det har å være en muslimsk kvinne i et norsk miljø.
Om studien
> Masteroppgaven er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse og utforsker syn på religion, feminisme og politikk.
> Ti kvinnelige, muslimske studenter ved Universitetet i Oslo er intervjuet.
> Funnene baseres i tillegg på litteratur om debatten om den «muslimske kvinner» innen feltene feminisme, sekularisme og multikulturalisme. Litteratur om integrasjonspolitikk i Europa, og spesielt Norge, er også undersøkt.
> Masteroppgaven vant Kunnskap Oslos pris for beste oppgave med Oslo-tematikk med følgende begrunnelse: «Oppgaven beskriver en religiøs oppvåkning blant muslimske kvinner, som feminismen i det sekulære Norge må være bevisst på. Dette er en verdifull innsikt som bør tas i betraktning når man ønsker å utvikle politikk for integrasjon og likestilling.»
Å legge til rette for muslimske kvinners interesser bør gjøres med utgangspunkt i en inkluderende dialog. En slik dialog kan minske avstanden mellom disse kvinnene og de som snakker på deres vegne – for eksempel mainstream-feminister og ulike organisasjoner. Alt i alt krever religion større oppmerksomhet enn den hittil har fått. Spesielt med hensyn til religionens betydning for individet og dens samfunnsrolle.
En troendes blikk på den sekulære
Mennesker med et nært forhold til religion kan oppleve et offentlig rom preget av sekularisme som innskrenkende. Sekularisme er i en slik sammenheng synonymt med nøytralitet, og innebærer fravær av alle religiøse symboler i det offentlige rom.
For disse unge studentene er en sekulær offentlig sfære imidlertid ensbetydende med en offentlighet som nettopp åpner for religiøst mangfold og synlige forskjeller. Det er vesentlig at en slik offentlighet respekterer ulike mennesker som jevnbyrdige borgere med anerkjente politiske rettigheter.
Tankefrihet for alle borgere, uavhengig av livssyn, bør være beskyttet. I tråd med dette er enhver begrensning i religiøse uttrykk uakseptable. Spesielt dersom slike begrensninger hindrer kvinner i å ta utdannelse eller delta i arbeidslivet.
For å si det enkelt bør enhvers rett til å leve i tråd med sin tro og overbevisning beskyttes, gitt at dette ikke går ut over andres frihet og rettigheter.
