Kvinnelige dataspillere i skapet
Lesetid: 6 minutterHvordan er det å være dataspillende kvinne når den stereotypiske dataspilleren er en tenåringsgutt?
Spørsmålet begynte å spire etter at en studievenninne sa noe sånt som: «Jeg er ingen gamer, men i forigårs brukte jeg og naboen min hele dagen på å runde Super Mario på Nintendoen.»
Jeg begynte å filosofere over hva som gjør at en definerer seg med en hobby som dataspilling. Hvordan kategoriserer vi spillere, såkalt gamere, ikke-spillere og såkalt ikke-gamere?
Min egen bakgrunn som en av svært få dataspillinteresserte jenter i min omgangskrets ble også medvirkende til at jeg endte opp med å forske på kjønn og dataspill. Det viste seg at det var gjort lite forskning på kvinnelige dataspillere, og i det hele tatt veldig lite på voksne dataspillere.
Det du sier gjør deg til den du er?
I masteroppgaven intervjuet jeg en håndfull kvinnelige spillere, og utførte en diskursanalyse på utsagnene deres. Jeg dykket ned i betydningsdannelser og strukturer i språket vårt. Dette kan ha føringer for hvordan vi kategoriserer og systematiserer vår forståelse av verden, forskjellige gjøremål og andre individer.
Jeg intervjuet 7 kvinnelige spillere. Den yngste var 22, den eldste var 61. Alle som vet litt om kvalitative studier er klar over at vi ikke bare kan gå hen og generalisere funn. Jeg ville studere en underforsket gruppe, se etter interessante mønstre og forhåpentligvis finne noe vesentlig i betydningsdannelser om spill, kjønn og identitet.
Diskurs
> En diskurs kan forstås som en bestemt måte å uttrykke noe om et bestemt tema. En diskurs kan sammenlignes med et fiskegarn: Knutene i garnet representerer ulike ord i forståelsen av et fenomen. De er forbundet og må sees i forhold til hverandre. Ulike fiskegarn representerer forskjellige forståelser av samme tema.
> Her er diskursanalyse brukt for å undersøke en liten gruppe kvinnelige dataspilleres utsagn om egen spilling, for å få økt innsikt i betydningsdannelser knyttet til spill, kjønn og identitet.
Forenklet sagt fremgikk det at mannlige spilleres posisjoner, bruk av og syn på spill var dominerende. Kvinnens posisjoner, bruk av og syn på spilling ble sett på som alternativ. Hos noen av intervjupersonene som kjente til flere spillende kvinner var dette ikke så fremtredende.
Utenfor språket
I tillegg gjorde jeg tre andre betydningsfulle observasjoner:
1. Viktig med spill-kompis
Samtlige kvinner hadde hatt minst én i nær omgangskrets i oppveksten som delte dataspillhobbyen. Om det så var en bror, søster, venn eller forelder, så var det antakelig med på å vedlikeholde spillhobbyen over tid. Dette blir også bekreftet av annen forskning.
2. Skjult spilling
“Gamer” eller “dataspiller”?
> Begrepet “dataspill” omfatter her alle typer digitale spill som kan spilles på skjermer, inkludert spill på PC, konsoll og mobiler.
> En “dataspiller” er en som spiller slike spill.
> “Gamer” er et mer ladet ord med referanser til heftige debatter. For eksempel er det ikke uvanlig at de som spiller småspill, «casual games», blir omtalt som «ikke ekte gamere»
Et bemerkelsesverdig funn var en av intervjupersonene som spilte mye, men som aldri snakket om hobbyen på jobb. Hun brukte store deler av fritiden sin på spilling, men rundt lunsjbordet på jobb snakket hun aldri om dataspilling.
Forklaringen hennes var at hun antok at dataspilling ikke interesserte de andre. Da jeg spurte om det kunne være andre rundt lunsjbordet som spilte like mye som henne uten å si noe, måtte hun medgi at slik kunne det jo faktisk være. Slik sett kan vi kalle henne en skjult kvinnelig spiller, i alle fall skjult for sin omgangskrets på jobb.
3. Skjult IT-kompetanse
Samtlige av kvinnene som levde i parforhold lot sine mannlige partnere ta seg av IT-problemer hjemme. Dette til tross for at de selv var svært kompetente IT-folk. Uten å gå nærmere inn på mulige forklaringer, kan vi kalle dette en slags skjuling av IT-kompetanse.
Vi kan ikke generalisere ut fra en kvalitativ studie, men dette kan tjene som en tankevekker. Hva gjør DU når spillmaskinen din streiker? Husk at Google bare er et tastetrykk unna.
Tre grupper kvinnelige spillere
Jeg kategoriserte intervjupersonene etter måte å identifisere seg på som spillere. Gruppene ble kalt «spiller bare i blant», «unntak blant spillere», og «alternativkultur-interessert».
- «Spiller bare i blant» identifiserte seg i svært liten grad med aktiviteten. De syntes i grunnen det var bortkastet for sin egen del, rent tidsfordriv.
- «Unntak blant spillere» så på seg selv som som et unntak, mest på bakgrunn av å være voksen og av hunkjønn.
- De «alternativkultur-interesserte» så spilling som del av en større interesse for alternativkultur, som inkluderte både rollespill, fantasylitteratur og gjerne alternativ klesstil. Spillingen ble en del av en større identitetspakke.
En barnediskurs
Spill ble gjennomgående sammenlignet med underholdningsmedier som film og bøker. En barnediskurs var sterkt innflytelsesrik, og flere uttalte at å spille dreier seg om å «bevare barnet i seg».
Med hensyn til spillehandlingen mente jeg å se at tradisjonelle kjønnsdiskurser ble utfordret. En mor kunne for eksempel godt være selvfokusert og kose seg med spill når barna hadde lagt seg, selv om hun var selvoppofrende og relativt huslig når de var våkne.
«Hardcore gamer»
En såkalt «hardcore gamer»-posisjon var kategoriserende i alle intervjuene. «Hardcore gamer» var en slags stereotype av en typisk spiller.
«Hardcore gamer» ble definert som mannlig, noe som representerer et såkalt maskulint hegemoni i materialet. Hegemoni betyr «overherredømme» eller «lederstilling». Kort fortalt kan vi si at mannen representerte en «normal» mens kvinnen representerte «alternativ til normal».
Et annet viktig punkt var at «hardcore gamer» ble forbundet med sterk konkurranseorientering, og gjerne førstepersons skytespill.
Kvinnene i gruppen jeg har kalt «alternativkultur-interessert», som også hadde sterke bånd til spillmiljøer, definerte seg minst ut i fra en «hardcore gamer»-stereotype. Forekomst av «synlige» kvinnelige spillere kunne også se ut til å svekke definisjonsmakten til denne stereotypen.
Om muligheten for å innta andre identiteter
I følge diskursteorien definerer språket hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi definerer identiteter. Så hvis en diskurs har hegemoni, har den midlertidig «vunnet» retten til å definere. Vi kaller den hegemoniske diskurs for «lederdiskursen» nå, for enkelthets skyld.
Lederdiskurser kan betraktes som undertrykkende. Forekomsten av en lederdiskurs, i dette tilfellet et maskulint hegemoni, kan sperre for kvinnelige spilleres muligheter for å innta visse identiteter. Vi kan si at de kvinnelige spillerne har et begrenset antall mulige identiteter de kan innta.
En kvinnelig dataspiller vil ha vanskelig for å innta identiteten «normal dataspiller» eller «typisk dataspiller» fordi dette er såpass tett forbundet med det mannlige kjønn.
Spillpikene.no
> Spillpikene er en blogg bestående av jenter med mastergrad om spill og spillkultur.
> Bloggen tar opp temaer knyttet til spill, spillforskning og spillkultur, og utforsker både digitale spill og andre spill.
> Spillpikene er en frivillig basert blogg og i praksis et overskuddsprosjekt, med unntak av støtte fra Fritt Ord i 2010.
> Spillpikene.no ble kåret til Årets beste radikale nettside 2014 av Radikal portal.
En måte å destabilisere lederdiskurser, er å vise at ting vi tar som selvfølgeligheter faktisk kan formuleres annerledes. Lederdiskursen virker kanskje selvfølgelig for folk, men det kan endres på om vi peker på at den er der: «Se, kongen har jo ingen klær!» For eksempel ved en diskursanalyse, slik jeg har gjort i oppgaven.
Men hva med de mannlige spillerne, da?
Oppgaven min dreide seg ikke om diskurser hos mannlige dataspillere. En lignende studie av mannlige spillere ville kunne si mer om hvorvidt de samme diskursene figurerer hos dem og om de samme definisjonene og hegemoniene går igjen. Er du interessert i dette temaet, så har Silje Hole Hommedal gjort en komparativ studie av jenter og gutter sine dataspillpreferanser.
En blogg av spillende kvinner
Seks år etter at jeg var med på å grunnlegge bloggen Spillpikene.no, kan jeg si med glede og stolthet at vi har en spillblogg som i seg selv innebærer synliggjøring av kvinnelige spillere. Uten å skryte for mye vil jeg si at på den tiden bloggen har eksistert har Spillpikene blitt en liten institusjon i den norske spilloffentligheten.
Som enkeltvise bloggere og i felles blogginnlegg har vi deltatt i en rekke spilldebatter gjennom årene. Inkludert det siste årets skandalepregete GamerGate-debatt.
Kan en masteroppgave ha en «happy ending», har min oppgave om kvinnelige spillere fått det gjennom Spillpikene.no.
Pingback: Spillpikene.no()