Se på meg
Lesetid: 4 minutterKvinner i pornografi blir kritisert for å være passive ofre og seksuelle objekter for mannlige aktive subjekter og tilskuere. Men hvem objektiverer hvem og hva?
Pornografi påstås tradisjonelt å være kvinnenedverdigende og diskriminerende gjennom at kvinnene fremstilles som maktesløse ofre og passive objekter. I følge kritikken er pornografifilmer myntet på en mannlig bruker, og bruken av pornografi kan føre til voldelig og utagerende oppførsel mot kvinner. Enkelte kritikere hevder at pornobruk i verste fall kan resultere i voldtekt.
Noen pornografimotstandere hevder at den mannlige seksualiteten er preget av dominans og makt. Disse feministene hevder at kvinner er ofre for den mannlige seksuelle mishandlingen, og har blant annet angrepet pornografi som den store synderen og pådriveren i denne oppfatningen og fremstillingen av kvinner.
Men denne kritikken er ikke rettferdiggjort, og dette er ikke den eneste måten det er mulig å oppleve kvinnefremstillingen i pornografi. Spesielt i møte med pornografiske filmer.
Pornografifilm = fiksjonsfilm
Pornografifilmer blir ofte beskyld for å inneholde handling som kun er en ubetydelig bærer for fremvisning av sexscener. Selve sexen fremstår som selvstendig og uavhengig fra handlingen. Dette innebærer dermed:
- At filmens karakterer ikke gjennomgår noen form for utvikling
- At eksplisitt hardcore-sex overgår en integrert form for handling
Men dersom vi ser på sexscenene som attraksjoner, på lik linje med f.eks. store eksplosjoner, actionscener eller slåsskamper, kan vi behandle tradisjonell heterofil mainstream pornografi som attraksjonsfilmer som fremviser noe spektakulært.
Pornografifilm kan vi dermed se på som attraksjonsfilmer der eksplisitt hardcoresex er filmens sterkeste sjangerkonvensjon. Fremvisningen av det spektakulære er avhengig av handlingen og kan derfor ikke kalles ubetydelig.
Heterofil mainstream pornografi kan i så fall kategoriseres som fiksjonsfilmer der det er et samspill mellom fremvisningen og handlingen.
Casestudie: Pirates (2005)
Piratkaptein Victor Stagnetti og hans styrmann Serena er på jakt etter et magisk inkasepter. Deres jakt fører til kidnappingen av Manuel Valenzuela, som er av direkte avstamning fra vokterne av det magiske septeret. Manuel er dermed i besittelse av blodet og den kraften Stagnetti trenger.
Manuels kone, Isabella Valenzuela, sammen med piratjeger-kaptein Edward Reynolds og hans kommandant Jules Steel, forfølger Stagnetti for å redde Manuel. Det hele ender med at Serena blir en del av Reynolds sitt mannskap, Stagnetti blir beseiret og Isabella og Manuel blir gjenforent.
Som handlingsreferatet viser er det ikke bare en klar handling tilskuer kan følge, men også en klassisk dramaturgi (handlingsoppbygning). Hvordan kan pornografifilmers handling og attraksjoner påvirke fremstillingen og opplevelsen av karakterene? Er det mulig å oppleve kvinnefremstillinger på en alternativ måte?
Hvem objektiverer hvem?
Det er viktig å kunne analysere og fortolke bilder og representasjoner for å forstå opplevelsen av budskapet. Dette gjør seg spesielt gjeldende i møte med film. Ved å analysere og fortolke kvinnefremstillinger i pornografi, og plassere disse i en kontekst, er det mulig å oppleve objektiveringen av kvinner som noe annet enn det den vanligvis blir kritisert for.
Skopofili er et psykoanalytisk begrep som betyr synsdrift. I møte med film fungerer kameraet som et usynlig øye for tilskuer som fremmer nytelsen av å iaktta, eller tilskuers skopofili. Men hvem objektiverer egentlig hvem?
Skopofili kan også være en nytelse av å selv bli iakttatt, og kan derfor forståes som nytelse av å gjøre seg selv om til et objekt som er ment for å bli sett på. Fokuset for oppmerksomhet i pornografi er på kvinner. Kvinnene blir objektet på grunn av dette fokuset, men opplevelsen av denne objektiveringen trenger ikke å være at den er kvinnenedverdigende og diskriminerende.
På grunn av kvinnekarakterenes skopofili, kan objektiveringen oppleves som at de inviterer til og nyter oppmerksomheten og objektiveringen. Ikke at de er ofre for et maskulint og nedverdigende blikk.
Passive ofre eller aktive heltinner?
I tradisjonell ikke-pornografisk film er det først og fremst menn som fremstilles som de aktive protagonistene. Kvinnene blir fremstilt som passive og gjerne hjelpeløse. Mannen er filmens aktive helt som redder kvinnen, filmens passive offer. Denne opplevelsen skapes blant annet av karakterutviklinger.
Fordi menn gjennomgår en aktiv karakterutvikling, f.eks. fra å være svak og feig til å bli sterk og modig, oppleves de som aktive. Kvinnen gjennomgår ikke samme utvikling, men fungerer som en motivasjon for mannens utvikling. Hun oppleves dermed som passiv.
Men i heterofil mainstream pornografi er det først og fremst kvinner som er filmens protagonist og heltinne.
Eksempelvis er det Isabella som tar initiativ til å redde Manuel fra hans grusomme skjebne, og det er Jules som innehar den egentlige rollen som kaptein for piratjegerne. Dette fører til at kvinnen kan oppleves som den aktive, og mannen som den passive. Det er kvinnen som gjennomgår den tradisjonelle karakterutviklingen, og det er dermed kvinnen som drar filmens handling videre.
Kjønnsrollene i pornografifilm kan derfor oppleves som byttet om. Denne opplevelsen oppstår i møte med kvinnen som objektet, og fokuset for oppmerksomheten.
Nedverdiget eller nedverdigende
På grunn av pornografifilmers fokus på kvinner, fremstilles det flere ulike sterke kvinneroller. Eksempelvis femmes fatales. Dette er sterke kvinnekarakterer som har en truende og kastrerende effekt.
Pornografiens femmes fatales er manipulerende og viljesterke. De fremstår som initiativtakere til sex, og anvender sin seksualitet til å oppnå det de vil. I møte med sterke kvinnelige karakterer oppleves de allerede passive mennene som nedverdiget av kvinnen. Denne opplevelsen oppstår fordi kvinnen fremstilles som et seksuelt objekt, og kvinnen kan på bakgrunn av dette oppleves som både aktiv og styrket.
Det påstås at det er menn som objektiverer kvinner. Men dersom kvinnen utnytter den objektiverte rollen hun blir tildelt, kan objektiveringen forståes som en styrke.
Gjennom å være seksuelt manipulative, kan kvinner bruke objektiveringen mot menn, og menn vil dermed falle offer for den objektiverte kvinnen. Menn kan prøve å beskytte seg mot kvinnen ved å objektivere henne, men de har ikke styrke eller makt til å motstå den objektiverte kvinnen.
Kvinner i pornografi kan derfor oppleves som nedverdigende for menn heller enn nedverdiget av menn.
Offerroller
Så hvem oppleves egentlig som offer i møte med pornografi? Menn kan oppleves som offer gjennom fremstillingen av dem som faktiske offer. Eksempelvis er det i pornografifilm menn som innehar den «klassiske» offerrollen kvinner blir tildelt i ikke-pornografisk film. Men også gjennom å være offer for kvinners nedverdigelse.
Det kan diskuteres om fremstillingen av kvinner som seksuelle objekt i pornografifilm paradoksalt nok kan hevdes å fri dem fra flere stereotypiske, passive offerroller som de blir tildelt i ikke-pornografiske filmer. Kjønnsrollene kan oppleves som byttet om i forhold til fremstillingen i klassisk Hollywood film.
Kvinner i pornografifilm kan altså oppleves som at de har kontroll over menn. Disse mennene kan oppleves som offer for det de selv har skapt kvinnen om til, nemlig et seksuelt objekt. Seksuelt objektiverte kvinner kan oppleves som aktive, sterke og nedverdigende.
-
Mats Gullikstad
-
Tinki
-
-
NorBronco
-
Bullfinch
-
NorBronco
-
Bullfinch
-
-
-
Tinki
-