Masterbloggen

Kvalifisert musikklærer? Skolen trenger deg!

Lesetid: 5 minutter

Det ulmer for tiden en motreaksjon til dagens skoledebatt blant musikkfagfolk: det er på tide å slå et slag for musikk i skolen. Vi må sikre kvalifiserte lærere for fremtiden.

Våren 2013 begynte jeg på min masteroppgave om musikkfaget. Med fokus rettet mot forventninger og krav til grunnskolens musikklærer, dykket jeg inn i faglitteratur og statlige dokument.

Men det var nok ikke faglitteraturen og disse dokumentene som fikk størst betydning for oppgaven. Det var heller den tiden der jeg observerte musikkundervisning ved en norsk lærerutdanningsinstitusjon. Jeg intervjuet studenter og lærere og oppdaget en underliggende misnøye: det er for lite fokus på utdannelsen av gode musikklærere.

Kunnskapsskolens kurs: real- og språkfagene

PISA, Kunnskapsskolen, kvalitetssikring og markedsøkonomiens innflytelse i skolepolitikk: dette er lyden av norsk skoledebatt anno 2014.

Skoleskipet seiler i retning real- og språkfagene, og det er prøvingen av elevenes resultater som gir vind i seilene.

Gjennom PISA-prøvene sammenliknes norske elever med elever i andre land, og hvilke ferdigheter er det som testes? Kun tre: lesing, naturfag og matematikk. Disse tre utgjør bare en brøkdel av ferdighetene som utvikles i norsk skole.

PISA
PISA er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD. Prosjektet har som mål å kartlegge 15-åringers kompetanse og ferdigheter innenfor fagområdene lesing, matematikk, naturfag og fra 2012 også problemløsing.

Hva så med resten? Hva med elevenes ferdigheter i andre fag? Jeg etterlyser en skole som er robust nok til å takle populære strømninger. En skole som bygger oppunder sin egen opplæringslov. En lov som forplikter et variert tilbud, der elevene skal lære å formidle en mangfoldig kulturarv. De skal få innsikt og forankring. I tillegg må de få mulighet til å utvikle skaperglede, engasjement og nysgjerrighet. Det er her et sterkt musikkfag kan glimte til.

Kunnskapsløftets konsekvenser

All denne kvalitetssikringen og PISA-testingen har sneket seg inn i dagens læreplan i form av kompetansemål. Det vil si konkrete og målbare ferdigheter elevene skal ha oppnådd etter bestemte klassetrinn.

En annen konsekvens var innføringen av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig og digitale verktøy. Slik skal skolen gjøres mer målbar. Hva har det å si for musikkfaget?

Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet er en norsk skolereform. Den omfatter hele grunnopplæringen  og trådte i kraft i august 2006. Reformen førte til endringer av skolens innhold, organisasjon og struktur.

Hovedfunnene i min analyse av musikk i læreplanen Kunnskapsløftet:

• Musikkfagets egenverdi er blitt svekket
• De grunnleggende ferdighetene er ikke formulert etter fagets premisser
• Musikk blir et middel for å få bedre ferdigheter i lesing, skriving, regning, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy (en konsekvens av «literacy»-tradisjonen)
• Fagfolks forslag til grunnleggende ferdigheter etter musikkfagets premisser: estetisk erfaring og musiske ferdigheter
• Musikk er et fag det er vanskelig å måle, ettersom kunstnerisk/estetisk arbeid er sterkt knyttet til subjektet

Skal musikklæreren også jobbe for fagets status og verdi, må læreplanen ses med et åpent sinn. Læreren må hele tiden jobbe ut fra fagets egne premisser, og bake inn målene formulert i læreplanen uten å miste faglig fotfeste.

Eksempelvis kan dette bety at musikklæreren gir elevene en innføring i å telle takter, regne på rytmer, føle puls og tempo. Regning i musikk skal ikke gjøre elevene bedre i matematikk, men for å øke deres forståelse av musikkens elementer. Så får heller bedre matteferdigheter komme som en bonus.

Mitt poeng er at dagens læreplan legger ansvaret om å opprettholde fagets egenart, over på læreren.

Nedprioritering i grunnskolen

Hvis en skoleeier eller rektor mangler kvalifiserte lærere, ressurser og vilje, er en enkel løsning å kutte i musikktilbudet. Dette er mulig nettopp fordi læreplanen er veldig åpen når det gjelder hva musikktimene skal inneholde, hvilket stoff som skal formidles og når skal elevene ha vært gjennom det.

Dette er nedprioriteringene jeg selv har observert:

• I ungdomsskolen flyttes faget ofte til ett klassetrinn, f.eks. at elevene kun har musikk i 8-klasse
• Faget kan presses inn i én prosjektuke
• Tilbud som Den kulturelle skolesekken, blir ikke godt nok verdsatt, når ansvaret for å gi elevene best utbytte av konsertopplevelsen fraskrives
• Musikk er ikke et satsningsområde i skolen

Feilslått frihet

Dette er frihet som har slått feil. Ironisk nok kan nedprioriteringen lett kritiseres ut fra nettopp kompetansemålene i Kunnskapsløftet: kompetansemålene for musikk i ungdomsskolen er satt etter endt 10-klasse.

Hva skjer når åttendeklassinger skal nå de samme målene? Hva har mangelen på kontinuitet å si for elevenes utvikling av kunnskaper og ferdigheter i faget? Ikke minst hva det har å si for bredden i skoletilbudet?

Jeg ser et sterkt behov for endring i synet på musikkfagets plass i skolen. En endring som bør drives frem av de som kan faget: de kvalifiserte musikklærerne.

Den gode musikklæreren

Hva er så en kvalifisert musikklærer? Dette er et spørsmål av filosofiske dimensjoner. Gjennom drøftinger i masteroppgaven kom jeg frem til en konklusjon:

det finnes ikke ett svar på hva en god musikklærer er.

Det er opp til den enkelte å definere, men det betyr ikke at det finnes anbefalinger, krav og forventninger. Den musikkpedagogiske diskurs er full av meninger om hva god musikkundervisning er. Diskursen er en utømmelig kilde for inspirasjon og trygghet, og kan være et godt hjelpemiddel for musikklærere som søker støtte i arbeidet for å styrke musikkfaget.

Lærerutdanningens potensiale

Dette leder meg over i masteroppgavens hovedpoeng: lærerutdanningens potensiale. Utdanningen av godt kvalifiserte musikklærere er skjebnesvangert for musikkfagets femtid. Lærerutdanningen har det potensialet. Dessverre er denne arenaen ofte blitt glemt, men nå er ting i ferd med å skje.

I 2011 fullførte den australske forskeren Anne Bamford enstudieav kunst og kultur i opplæringen i Norge, i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen [KKS].

Studien endte i en rapport, som (til stor glede, men kanskje ikke så stor overraskelse) også etterlyser forbedring av lærerutdanningens tilbud i kunst- og kulturfag:

Man trenger innovative, engasjerte og målbevisste lærere dersom man skal oppnå god kvalitet i kunst- og kulturopplæringen. Rapporten konstaterer at behovet for forbedringer i lærerutdanningen for grunnskolelærere, er stor

Tid for forandring?

Under mitt besøk ved grunnskolelærerutdanningen kom det frem at studentene og foreleserne også higet etter forandring. De etterlyste fokus på, og utbedring av kunstfag og kreative undervisningsmetoder som en gjennomgående del av utdannelsen.

Samtlige syntes det var for lite undervisning i musikk i studiet, som førte til at studentene ikke ble trygge nok til å undervise i faget.

Med et større musikkstudium kunne de opparbeidet musikalske ferdigheter, kunnskaper og faglig styrke, som trengs for å bli en kvalifisert musikklærer. Manglende praksiserfaring var også et problem, flere av musikkstudentene hadde aldri fått prøvd seg i faget i praksis ute i skolen.

Forslag til endring

Sammen med Bamford og KKS har jeg konstatert et stort behov for forandring i musikktilbudet i lærerutdanningen. Dette må nå overføres til praksis: fokuset på forbedringene av kunst og kultur i lærerutdanningene må formidles videre.

Da jeg leste Bamfords rapport fant jeg slående likheter med mine egne funn. Derfor stemmer jeg i, krysser fingrene og håper på en lysere fremtid for musikkfaget, og utdannelsen av gode, kvalifiserte musikklærere.

Jeg håper at funnene i min masteroppgave kan bidra i denne utviklingen:

• En god musikklærer jobber ut fra fagets egne premisser.
• En god musikklærer holder seg selv og faget oppdatert.
• En god musikklærer ser fordeler og muligheter i fagets mangfoldighet.
• Læreplanen Kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter og målstyring, bør ikke gå på akkord med fagets egenart. Det ansvaret gis til musikklæreren.
• Det er for lite fokus på lærerutdanningens potensial: lærerutdanningen må utvikles og styrkes, slik at den utdanner kvalifiserte musikklærere.
• Musikkundervisningen i lærerutdanningen bør forberede studentene på møtet med et nedprioritert fag, gjennom å gi de trygget. Tryggheten kommer i form av musikalske ferdigheter, kunnskap og bevissthet, som kan brukes til å argumentere for musikk og musikkfagets plass i norsk skole og samfunn.