Masterbloggen

The Missing Link: Låtskrivingsfag

Lesetid: 4 minutter

Det finnes lite norskpublisert fagkunnskap om låtskriving, og få av våre musikkutdanninger tilbyr dette som fag. Hvorfor undervises det knapt i låtskriving i Norge?

Til høsten kommer programmet «The Hit» på NRK1. Her er det låtskriveren som skal konkurrere og løftes fram. Hele 3162 bidrag ble påmeldt programmet i løpet av tre uker. Melodi Grand Prix mottok til sammenligning 600 påmeldinger. Også i NRK-programmene ”Sanger om Norge” og ”Landeplage” er fokus på låta.

Statskanalen ser ut til å ha skjønt det: hvem som synger og hvordan de ser ut, er ikke alltid det mest interessante. Som lyttere blir vi minst like glad i selve låta. Det er i mange tilfeller låta; teksten og melodien, som treffer oss rett i magen.

Informanter
Innleggsforfatter har utført kvalitative forskningsintervjuer med fire sanger-sangskrivere fra rytmiske musikksjangre:
>Sidsel Endresen (f. 1952) er en av Norges mest kjente sangere innen jazz/improvisasjon. Fikk Spellemannspris (2012) for albumet «Didimoy Dreams» sammen med Stian Westerhus.
>Frida Ånnevik (f. 1984) vant Grappas debutantpris i 2009 og har gitt ut albumene «Synlige hjerteslag» og «Ville ord» . Fikk Spellemannspris (2013) for sistnevnte.
>Beate S. Lech (f. 1974) er vokalist og låtskriver i bandet Beady Belle.
>Maria Skranes (f. 1987) er vokalist og låtskriver i elektropopbandet Machine Birds.

Takket være NRK vet snart «hele Norge» hva som skal til for å bli en dyktig låtskriver. Når følger de som utdanner morgendagens musikere etter?

Vokalister er avhengige av låtskrivere. Sangere trenger noe å synge, noe å formidle. Samtidig er det å skrive noe annet enn å synge. Om vokalist og låtskriver er samme person, kan dette være en fordel. Men hvordan lærer du deg å bli god til flere ting samtidig? Å sette låtskriving på dagsorden innen musikkutdanningene burde være et naturlig sted å begynne.

Selvlært metodikk

Til min masteroppgave intervjuet jeg fire sanger-sangskrivere fra rytmiske sjangre om hvordan de skriver tekst og musikk. Felles for de fire vokalistene er at de er selvlærte som låtskrivere. Nettopp fordi de er selvlærte, er det interessant å se på likheter og forskjeller mellom deres låtskrivingsprosesser. Alle fire har hver sine metoder som de har kommet fram til etter flere års arbeid.

Én av informantene skriver alltid teksten først. En annen har funnet fram til en metode hvor hun bruker stemmen som komposisjonsinstrument. En tredje informant arbeider ofte etter bestemte rammer hun selv bestemmer. Nylig gav hun ut et album inspirert av én bestemt bok. Den siste informanten begynte å skrive musikk som resultat av at hun ble oppfordret til dette på folkehøgskolen.

Arrangering, komponering… og låtskriving?

Det ser ut til at nettopp folkehøgskolene har det mest synlige tilbudet innen låtskriving her i landet. Flere nevner låtskriving som tema i beskrivelsene av sine musikklinjer. Blant de offentlige høyere musikkutdanningene peker Norges Musikkhøgskole seg ut; de siste årene har institusjonen tilbudt et valgfag for sangere som skriver låter. Men hvorfor er ikke låtskriving et fag allerede på musikklinja ved videregående skole?

Én idé kan være å innføre låtskriving som en del av komponerings-faget. Låtskriving skiller seg fra «tradisjonell» komponering, spesielt med tanke på at vi ofte har med tekst å gjøre. En annen idé kan være å tilby låtskriving som emne spesielt for sangelever.

Hvorfor låtskriving som fag?

Å snakke om låtskriving i en klasse eller et forum handler om å løfte låta opp fra det personlige og over i det faglige. Jeg tror at større grad av kunnskapsdeling kan være til nytte for mange låtskrivere. Hensikten må være å gjøre hverandre til bedre håndverkere.

I masteroppgaven viste låter seg ofte som «produkter». Et argument mot låtskriving som fag, kan være at vi får for like produkter, eller for mange like låtskrivere.

Her vil selvfølgelig lærerens undervisning spille inn, det vil også studentenes innstilling til eget produkt. Samtidig er det mulig å jobbe innenfor like rammer, og allikevel sitte igjen med ulike resultater. Rammer kan trigge kreativitet.

Låtskriving gir muligheter

Vi skal ikke kimse av det å være vanvittig god på et instrument. Noen klarer å stable på beina glitrende karrierer som utøvere. En trommeslager, pianist eller bassist kan være studiomusiker, spille i TV-programmer, gjøre eventjobber og i tillegg spille i åtte-ti forskjellige band uten at noen reagerer på det.

En vokalist derimot, kan ikke fronte åtte-ti band. Holder det egentlig å være god til å synge?

Hvis du er låtskriver i tillegg til å være vokalist, kan dette åpne for muligheter: Du kan starte egne prosjekter, være bandleder, søke støtte, skape arbeidsplasser for andre musikere, og ikke minst tjene penger på TONO-vederlag.

Med låta som levebrød

Jeg spurte en av sanger-sangskriverne i masteroppgaven hva det har hatt å si for henne at hun skriver musikk. Hun svarte følgende:

Sånn rent hverdagslig betyr det at jeg har et levebrød. Og nå som man ikke tjener penger på platesalg lenger så må man nesten tjene penger på TONO, da. […] Enten skriver man musikk, eller så kan man bare glemme det.

Fra personlig til profesjonelt

En annen informant snakker varmt om å samarbeide med andre om å skape musikk:

Det å kreere musikk sammen har jeg sett på som det smarteste man kan gjøre.

En tredje kaller det å samarbeide med en bandkollega som

den beste arbeidsmåten, det blir mer som en jobb.

Hun er ikke den eneste som foretrekker et profesjonelt forhold til egen låtskriving. Og dette er kanskje ikke så rart?

Låtskriving kan være en personlig prosess; tanker og følelser forvandles til sangtekster og melodier, som så serveres til publikum på plater og konserter.

Flere av informantene oppsøker tilbakemeldinger fra band eller produsenter på egen låtskriving. Bandkollegaer kan dessuten komme med idéer til nye låter og slik sette prosesser i gang. Musikken kan oppstå eller utvikles i møte med andre.

Sett låtskriving på dagsorden

Mange trives sikkert best med å skrive låter i ensomhet. Jeg ser allikevel ikke noe poeng i at alle spirende låtskrivere «må» finne ut av alt på egenhånd. Ikke i et fagfelt hvor det allerede finnes mange dyktige folk med mye å lære bort.

Som pedagogikkstudent vet jeg at min oppgave som lærer er å legge til rette for at elevene skal kunne lære. Det handler ikke bare om å gi fasiten, men om å tilrettelegge mulighetene for læring.

Spesielt for musikere i ung alder, kan det være gull verdt å bli oppmuntret til å skrive musikk. Vi speiler oss i andre – det kan være viktig å bli sett og hørt. Når låtskriving settes på dagsorden, blir dette viktigere for den som driver med det.

Til syvende og sist kan låtene du skriver bli en betydelig del av det du kan leve av som musiker.