Masterbloggen

Kroppen i økologisk krise

Lesetid: 4 minutter

Nettjenester og sosiale medier gjør vår fysiske tilstedeværelse overflødig. Sett fra et økologisk perspektiv er neglisjering av egen kropp neppe bærekraftig.

I dag flyttes stadig flere av livets områder inn i den virtuelle sfære. For å bevege seg i verden, enten det gjelder bankbesøk eller sosial kontakt med venner, er ikke fysisk tilstedeværelse lenger nødvendig. Sansning og tilstedeværelse tenderer mot en løsrivelse fra det kroppslige.

Når mye som tidligere ble sett på som kroppslige vurderinger overlates til tekniske hjelpemidler, mister også de kroppslige fornemmelser sin verdi.

Kroppslige vilkår i medieteknologiske endringer

For å orientere oss i verden trenger vi ikke lenger kroppens vurdering av retningssans, da GPSen til enhver tid kan fortelle oss hvor vi er. Uten å måtte kjenne etter kan vi gjennom våre mobiltelefoner bli informert om vi lider av søvnmangel, om vi har drukket nok vann i løpet av en dag, eller hvilken promille vi har.

Uttrykket å «lytte til kroppen» får en ny dimensjon når det ikke lenger er kroppen som skal gi oss svarene, men appene eller dataprogrammet.

Felix Guattari 1930-1992
> Fransk tenker, ofte forbundet med Gilles Deleuze (sammen skrev de blant annet Anti-Ødipus, 1972)
> Opptatt av hvordan subjektivitet formes gjennom kultur
> Ga i 1989 ut boka The Three Ecologies som sidestiller mental, sosial og miljømessig økologi

Hva vil det si å være menneskelig i en teknologisk sivilisasjon?

Ingen vil hevde at menneskene i dag er mindre menneskelige enn de har vært tidligere. Ingen vil heller hevde at en potteplante er mindre vegetabilsk enn en plante i jorden. Kanskje er dette et av naturens fremste kjennetegn, en vilje til liv i evig tilpasning og samspill med omgivelsene.

Snakker vi derimot om klimaendringer, lyder «tilpasning» annerledes. I slike spørsmål blir naturen heller noe som må beskyttes.

Mario Perniola 1941-
> Italiensk filosof og professor i estetikk ved Tor Vergata Universitetet i Roma
> På slutten av 60-tallet tilknyttet situasjonismen; en kulturell bevegelse med utgangspunkt i marxistisk teori og avant-gardisme, som ønsket sosial og politisk endring i Europa.
> Skrev på 90-tallet flere bøker om sansning i vår tid blant annet Del Sentire 1991 og Sex Appeal of the Inorganic 1994

Utvidelse av økologibegrepet

Vi snakker om en økologisk krise i vår tid. Oppmerksomhet rundt spørsmål om global oppvarming, redusert biologisk mangfold, ødeleggelse av ozonlag, vann og jordsmonn, har gjort økologiske vilkårs sårbarhet tydeligere. Våre egne kroppslige livsvilkår synes derimot å være fraværende i diskusjon om bærekraftighet.

Den franske tenkeren Felix Guattari er gjennom sine tre økologier kjent for å ta til orde for en utvidelse av begrepet om økologi samt vår forståelse av miljøvern. Guattari er spesielt opptatt av våre sosiale og mentale miljøer og mener dagens miljøutfordringer gjelder vel så mye sosiale og mentale miljøer som naturområdene.

Forpestede innsjøer blir sammenlignet med forpestede tv-skjermer. Hjemløse på gaten sammenlignes med døde fisk som flyter på vannets overflate.

Livsstilssykdommer og miljøproblemer

Guattaris analyse utfordrer betegnelsen økologisk krise, og setter miljøtenkning i sammenheng med større strukturer i vår tids kultur. Det er i et slikt perspektiv analysen av kroppslige vilkår i vår tid blir særlig interessant.

Inspirert av Guattaris sosiale og mentale miljø, kan det virke vel så aktuelt å snakke om en kroppslig økologi. I så måte kan livsstilssykdommer være en interessant parallell til miljøproblemene. I likhet med forurensede elver er også livsstilsykdommene et uttrykk for menneskenes egen sårbarhet overfor omgivelsene.

Uorganisk sansning

Finnes det en sansning typisk for vår tid? spør den italienske filosofen Mario Perniola. Tenker vi på sansning som et rent biologisk fenomen kan det virke rart om dette skal være kulturelt betinget. Perniola trekker likevel frem interessante karakteristikker som peker på massemedienes innvirkning på våre følelser og fornemmelser.

I dag er flere av livets sider og utfordringer allerede definert og presentert for oss gjennom film, tv og andre medierepresentasjoner. Våre egne opplevelser blir en etterligning.

Markedsføring handler ikke lenger om å selge produkter, men følelser som står klare for oss å gjengis idet vi selv kjøper produktene.

I likhet med hvordan begrepet om ideologi beskriver «et ferdig sett» med tanker allerede tenkt, bruker Perniola ordet sensologi for å representere de ferdige fornemmelsene som er såkalt allerede sanset.

Parallelt med overgangen til det virtuelle skaper de ferdige fornemmelsene en distanse til kroppslig erfaring ved at følelsene løsrives fra det direkte og det personlige. Ved bruk av begrepet sensologi understrekes det sosialiserte aspektet ved hvordan opplevelsene allmenngjøres i form av varer. Perniola bruker uttrykket uorganisk sansning for å fremheve det tingliggjørende i en slik «anonymisert» erfaring.

Gjennom imitasjon og shopping av følelser, er mennesket blitt til «ting-som-sanser». Ting klare for å fylles med allerede definerte fornemmelser.

Passivisering og nummenhet

Allerede siden 60-tallet har medievitere skrevet om passiviseringen og den «nummenhet» som oppstår i møte med en konstant flom av inntrykk og informasjon. At teknologien stadig overtar flere av menneskets funksjoner og arbeidsoppgaver ses oftest i utelukkende positiv sammenheng. Men idet teknologien gir, er det også noe som frarøves.

Akkurat som kalkulatoren kan tenkes å svekke våre evner til hoderegning, har bilen gjort oss fremmede for bena som transport. Teknologiske endringer er ikke som et tillegg til kulturen men endrer den fra innsiden. Vår tilgjengelighet på mobiltelefoner er i dag en helt naturlig del av vår tilværelse. Endringene teknologien innebærer er store, ofte uforutsigbare og i de fleste tilfeller irreversible.

Prefabrikerte følelser

Teorien om at medienes form synes viktigere enn dets innhold, «the medium is the message», er fortsatt aktuell. Å utelukkende se på Facebook som et middel for å holde kontakt med venner blir naivt. Trolig er det heller slik at

mediene endrer hele vår forståelse av hva det å «ha kontakt med venner» innebærer.

Ved siden av prefabrikerte følelser og bilder er det like mye den distanserte formen i seg selv som frarøver og uttynner vår følelsesmessige deltakelse.

Mennesket er natur

Når følelsen av egen kropp faller i skyggen av sosialisert sansning eller en overgang til det virtuelle, mister vi kontakt med rene kroppslige behov som sollys og fysisk bevegelse. Jo mer vi neglisjerer disse behovene, jo mer vil tyngden av egen kropp igjen gjøre den virtuelle verden mer attraktiv.

Distanseringen til egen kropp og tilstedeværelse vitner om en manglende forståelse for bærekraftighet og økologisk sårbarhet. Vi kan ikke snakke om natur som noe utenfor oss selv, mennesket er også natur.