Den ukjente eventyreren
Lesetid: 6 minutter
Christian Leden (1882 – 1957) var en av de mest aktive norske eventyrerne i historien. Leden gjorde seg bemerket med spektakulære ekspedisjoner til Arktis og Sør-Amerika hvor han samlet inn musikken til urbefolkningen. Så skjedde det noe og Leden ble nazistisk raseforsker.
Ledens liv
Christian Leden ble født som Kristian Refsaas i Inderøy i Trøndelag i 1882. Han vokste opp i en svært musikalsk familie som var preget av et strengt kristent livssyn. Etter å ha utdannet seg til organist, flyttet han til Tyskland for å studere komposisjon og musikketnografi. Han skiftet da navn til det mer tyskklingende Christian Leden.
Under oppholdet i Tyskland ble Leden interessert i musikkinnsamling, og gjorde i 1909 alvor av disse interessene ved å bli med en dansk ekspedisjon til Grønland for å studere og gjøre opptak av inuittenes folkemusikk. Dette ble den første av mange ekspedisjoner. I årene 1910 til 1926 gjennomførte Leden tre nye ekspedisjoner til Grønland og to lengre ekspedisjoner til Canada. Flere av disse var svært strabasiøse og farlige. Leden ble på et tidspunkt offisielt erklært død i Norge, siden man ikke hadde fått kontakt med ham på lang tid.
I 1936 returnerte Leden til Norge og reiste i de to neste årene rundt omkring i landet for å samle inn folkemusikk. I tillegg bearbeidet han i denne perioden det materialet han hadde samlet inn på tidligere ekspedisjoner. Han fikk publisert flere artikler i norske og tyske aviser. I 1949 og i 1954-55 foretok han sine siste ekspedisjoner, som gikk til Brasil, Argentina, Chile og Påskeøya. Christian Leden døde 75 år gammel i 1957 i Oslo.
Schutzstaffel (SS)
Etablert i 1923 som en avdeling innenfor Sturmabteilung (SA), nazistenes stormtropper.
> Vokste fra liten paramilitær organisasjon til en av de mektigste organisasjonene i Nazi-Tyskland, under ledelse av Heinrich Himmler.
> Basert på den nazistiske raseideologien og rekrutterte i første rekke personer med «ariske trekk».
> Ansvarlige for mange av de alvorligste forbrytelse mot menneskeheten under den andre verdenskrig.
På denne bakgrunnen er det vanskelig å forstå hvorfor Christian Leden etter sin død ble glemt, og nå er en helt ukjent skikkelse i Norge. Svaret på dette spørsmålet ligger i hans «ukjente periode» i årene mellom 1926 og 1945. På denne tiden var nemlig Leden involvert i en rekke nazistiske organisasjoner, blant annet SS’ forskningsinstitusjon Ahnenerbe som i ettertid assosieres med både produksjon av raseideologisk pseudohistorie og grusomme eksperimenter på fanger i de tyske utryddelsesleirene under den andre verdenskrig.
Nazifiseringsprossessen
Leden oppholdt seg i USA under store deler av den første verdenskrig. I brevene han sendte hjem i denne perioden, gir han uttrykk for sympati med de amerikanske og britiske styrkene i kampen mot Tyskland. Men senere, etter Hitlers maktovertakelse i 1933, har han helt klart skiftet politisk syn og gir i flere brev uttrykk for sin støtte til Hitler og beundring for nazistenes styre i Tyskland. I flere av disse brevene forsvarer han Tyskland mot det han kaller en bevisst svertekampanje fra internasjonale medier styrt av jødene. Han benekter også forfølgelsen av de tyske jødene og nazistenes voldsbruk.
SS-Ahnenerbe
> Forskningsstiftelse etablert av Heinrich Himmler i 1935.
> Innlemmet i Schutzstaffel i 1939, ble deretter en del av Himmlers personlige stab.
> Skulle forske på den ariske rases historie for å bevise dens overlegenhet.
> Hadde avdelinger som forsket på alt fra historie, arkeologi, okkulte fenomener og religion, til geologi, våpenteknologi og atomfysikk.
> Var aktive i Norge både før og under den andre verdenskrig.
Tre år senere, i 1936, drar han ut på en reise rundt omkring i Norge for å samle inn den norske folkemusikken. I dokumenter om Leden i Ahnenerbes samlinger på Bundesarchiv i Berlin kommer det tydelig frem at disse musikkinnsamlingene ble utført på vegne av organisasjonen SS-Ahnenerbe. Heinrich Himmlers forskningsstiftelse. I samme periode utgir Leden også flere artikler i norske og tyske medier, hvor han lovpriser den nordiske rase og dens overlegenhet. Hva har skjedd med Leden i denne perioden? Hva var årsakene til denne nazifiseringen og hvorfor valgte Leden å samarbeide med SS-Ahnenerbe?
Leden oppdager diffusjonsteori
Etter å ha utdannet seg til musiker og komponist, flyttet Leden til Tyskland, hvor han fikk sitt første møte med etnografi og diffusjonsteori. Ledens forleser, Erich von Hornbostel, var en kjent forkjemper for diffusjonsteorien og gjennom forelesningene med Hornbostel fikk Leden god kjennskap til denne teorien. Under sin tid som polfarer og musikketnograf benyttet Leden diffusjonsteorien selv, mens han samlet inn musikk og etnografisk materiale for å bevise at det fantes et slektskap mellom indianer og inuitt. Gjennom dette arbeidet fikk Leden kjennskap til forskjellige raseteorier, og han benyttet etter hvert også selv disse raseteoriene i sin forskning.
Diffusjonsteori
> Innenfor etnografien er kulturdiffusjonisme et forsøk på å forstå kulturenes «natur».
> Diffusjonismen vil forklare hvordan kultur sprer seg, hvor de ulike kulturer har sitt opphav og hvordan de samhandler og påvirker hverandre. Diffusjon er en prosess der kulturelle trekk blir overført fra et samfunn til et annet, gjennom migrasjon, handel, krig og annen kontakt.
> Diffusjonsteorien skulle gi svaret på hvordan innovasjon og kultur sprer seg og hvordan menneskets kulturer oppstod.
> Skiller mellom begrepene «avansert» og «primitiv» kultur.
Siden man innenfor diffusjonsteorien opererte med begreper som «avansert» og «primitiv» kultur, og knyttet disse opp mot raseideologi, ble veien fra diffusjonisme til rasisme kort. For Leden ble etnografien og diffusjonsteorien en inngangsport til raseforskningen. Men det kritiske punktet kom da Leden begynte å gjøre disse raseteoriene verdiladede. Punktet der Leden skiftet over fra raseteorier til rasehygiene, var da han i 1930 holdt et foredrag med tittelen «Civilisasjonens og raseblandingens innflydelse på folkekraften».
På slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet gjennomgikk Leden også politisk en nazifiseringsprossess. Etter å ha skiftet ut diffusjonsteori og kulturkretser med ren raseforskning og rasehygiene, begynte Leden å knytte bånd til flere organisasjoner med nazistisk og raseideologisk profil. Leden meldte seg senere inn i Nasjonal Samlings utenriksorganisasjon, noe som ytterligere tydeliggjør hans økende engasjement for den nazistiske agenda.
Utover på 1930-tallet skiftet Leden fokus over fra indianere og inuitter til det nordiske og den norske odelsbonden. Dette fikk stor innvirkning på hans forskning, og han publiserte flere artikler hvor han fremhevet den nordiske rases fromhet og renhet.
Rasene ble det sentrale i Ledens verdensbilde. Han begynte å interessere seg for den norske folkemusikken og ble en av forkjemperne for å få samlet inn denne i et nasjonalt arkiv, noe han ikke fikk støtte til fra det offentlige. Etter flere frustrerte avisartikler om dette temaet, fikk Leden til slutt kontakt med SS Ahnenerbe i 1937. Ahnenerbe var på mange måter en perfekt samarbeidspartner for Christian Leden etter hans nazifiseringsprossess, og det er lett å forstå hvorfor Himmlers forskningsstiftelse viste interesse for nordmannen. Ledens forskning var basert på det samme raseideologiske grunnlaget som Ahnenerbe benyttet. Den tyske organisasjonen ville hjelpe den norske etnologen med å samle inn musikk, hvis de selv fikk kopier av opptakene. Dette oppdraget utførte Leden, og fra 1937-1938 samlet han inn den norske folkemusikken med en fonograf betalt av Heinrich Himmlers forskningsstiftelse SS Ahnenerbe.
I fengsel for tyskvennlighet
Den andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge førte til at Leden nok en gang ble involvert i Ahnenerbes planer. I 1940 ble Leden, rett etter at de tyske soldatene hadde inntatt Norge, fengslet på grunn av sin tyskvennlighet. Etter å ha blitt sluppet løs av britiske soldater, fikk Leden kontakt med de tyske okkupantene.
Ledens arbeider blir borte
Ahnenerbe var fortsatt interessert i Ledens forskning, og sendte den norske etnografen til Dansk Folkemindesamling, hvor han også ble hjulpet med forskjellige stipender. Imidlertid ville ikke Ahnenerbe selv hjelpe nordmannen med pengestøtte, på grunn av Ledens høye alder og dårlige helse. Dette viste seg å være en god avgjørelse, da den norske forskeren aldri fikk levert inn noe materiale til Ahnenerbe, fordi han fikk frastjålet kofferten med alle sine manuskripter på et tog i 1944. Dette var en av mange ulykker Leden hadde i løpet av sitt liv. Han forliste to ganger med båt under sine ekspedisjoner tidlig på 1900-tallet og opplevde også å miste mange av sine dokumenter og penger da Steinkjer ble bombet under krigen i Norge.
Etter krigen prøvde Leden nok en gang å skape seg en karriere som eventyrer. Etter to lange ekspedisjoner til Sør-Amerika, ble imidlertid helsen for dårlig og Leden døde av hjerteinfarkt i 1957. På grunn av sin forbindelse med nazistene har Leden blitt en glemt skikkelse i den norske historien.
Konklusjon
Leden ble gjennom diffusjonsteorien kjent med raseteorier. Disse raseteoriene ble etter hvert Ledens hovedfokus, og et viktig skifte foregikk når han gjorde disse raseteoriene verdiladede, med positive og negative rasetrekk.
Gjennom å holde foredrag om rasehygiene og raseideologi fikk Leden kontakt med miljøer som ytterligere radikaliserte hans ideologiske syn.
Enkelt oppsummert: Ledens tro på diffusjonismen og dens iboende syn på at enkelte folkeslag og raser er mer avanserte enn andre, ble en inngangsport til raseideologi. Så fort Leden tok hovedfokuset vekk fra seriøs etnografi og over på rene raseteorier, var veien videre til verdiladet rasehygiene kort.
