Masterbloggen

Huset vinner alltid

Lesetid: 6 minutter

Kasinoarbeidere gambler med egen jobb. Gode arbeidsforhold kan være vanskelig å oppnå, selv med støtte fra lovverket.

I Sør-Afrika har arbeiderne bedre grunnlovfestet beskyttelse enn de fleste andre land i verden. Men disse grunnlovfestete rettighetene blir ikke nødvendigvis ivaretatt «på gulvet», og arbeiderne kjemper innbitt for sine rettigheter.

Feltarbeid i Sør-Afrika

Min masteroppgave omhandler en seks uker lang streik i Sør-Afrika mellom desember 2009 og februar 2010. De streikende var lavt betalte, svarte arbeidere, som var ansatt ved kasinoer eid av kasinogiganten Sun International. Streiken var av nasjonalt omfang, og i løpet av mitt tre måneder lange feltarbeid i mai-juni 2010 intervjuet jeg representanter for fagforeningen South African Commercial, Catering and Allied Workers’ Union (SACCAWU), og ansatte ved de to kasinoene.

Det var vanskelig å få tilgang til intervjuobjekter. Fagforeningen representerer nesten utelukkende svarte arbeidere, og Sør-Afrika er fremdeles preget av raseskiller. At en hvit, europeisk masterstudent skulle intervjue svarte arbeidere og fagforeningsrepresentanter ble i starten møtt med en god del skepsis. Dette innebar at jeg måtte bruke oppimot tre uker på å få tilgang til intervjuobjekter. Jeg måtte overbevise fagforeningen om at jeg ikke representerte bedriftens interesser, og at min hensikt med forskningen var å forstå hvordan konfliktløsning i arbeidslivet i Sør-Afrika fungerte. Dette skyldes at de ansatte var redde for å få sparken hvis ledelsen fikk høre at de hadde pratet med meg.

 

Lønnskonflikt

Kravet fra fagforeningen var 13 % lønnsøkning, nattillegg, overtidstillegg og nedtrapping av midlertidige ansetter, samt ansettelser gjennom såkalte labour brokers, eller arbeidsmeklere. Da jeg gjorde mitt feltarbeid hadde fagforeningen underskrevet en avtale med bedriften om en lønnsøkning på 8 %, samt natt- og overtidstillegg. De kom ingen vei med kravet om flere faste ansettelser. Selv om fagforeningen hadde inngått en avtale med bedriften, var ikke lønnsøkningen og tilleggene blitt utbetalt. Bedriften hevdet at en klausul i kontrakten ga rom for at de ikke behøvde å innfri kravene likevel. Det er et uttrykk i sjansespill at huset alltid vinner fordi oddsene alltid er på husets side. Det kan se ut som dette gjelder for mer enn bare kundene.

ANC og fagforeninger

Partiet African National Congress (ANC), som tok over makten etter valget i 1994, vokste ut av den svarte arbeiderklassen, og hadde støtte fra sympatisører fra andre deler av samfunnet. Partiets politiske plattform var, i tillegg til likestilling og nulltoleranse mot diskriminering, tungt grunnet i arbeiderklassens interesser. Dette førte til at fagforeninger i Sør-Afrika fikk rom til å blomstre i det nye demokratiet, og arbeiderklassens interesser skulle ivaretas gjennom partipolitikken ved bruk av nye økonomiske reformer.

Betydningen av geografiske forskjeller

Selv om grunnloven skal beskytte arbeidstakere i Sør-Afrika, er ikke rettsvernet like godt som grunnloven legger opp til at det skal være. I løpet av mitt opphold i Sør-Afrika besøkte jeg et kasino i en av landets største byer og et kasino på bygda. Mange av arbeiderne på kasinoet på bygda bor i små omkringliggende landsbyer, mens arbeiderne i byen hovedsakelig bor i fattige forstadsstrøk, såkalte townships.

Arbeiderne på disse stedene tok i bruk ulike virkemidler under streiken. I byen er det sosiale samholdet mellom arbeidere, lokalsamfunn og lokale interesseorganisasjoner ganske svakt. I dette tilfellet førte det til at de streikende stod gjennom streiken med liten eller ingen støtte fra omgivelsene. På bygda var dette annerledes, der er samholdet i befolkningen litt sterkere. Her fikk de streikende hjelp fra nærbutikker med blant annet gratis lunsj, og de fikk støtte fra lokale landsbyhøvdinger.

Rettigheter og midlertidig arbeidskraft

De arbeiderne som er fast ansatte ved kasinoene opplever å ha relativt gode arbeidsvilkår. Jobbene er kontraktfestete, og usaklige oppsigelser forekommer sjelden. Men for å bedre kontrollere arbeidskraften, ansetter kasinoene i økende grad midlertidig arbeidskraft. Midlertidig ansatte kan være både arbeidere som er ansatt direkte av bedriften eller av såkalte labour brokers. Denne gruppen ansatte har dårlig stillingsvern. De kan bli sagt opp fordi sjefen ikke liker dem, ikke synes de er effektive nok eller ikke vasker rent nok. De har ingen avtalefestet oppsigelsestid eller lønn. Midlertidig ansatte har heller ikke retten til å fagorganisere seg, og hvis de ble tatt i streikeaktiviteter ble de umiddelbart oppsagt.

På kasinoet i byen var rutinen at daglig leder hengte opp en liste over arbeidere i fellesarealet hver fredag. De som stod på listen skulle ikke komme på jobb igjen påfølgende mandag, og dermed var de plutselig arbeidsledige.

Kjønnsroller

Bedriftene foretrekker å ansette kvinner. To grunner til dette kan være at

• kvinner er lettere å kontrollere i et miljø hvor makt og beslutningskraft fremdeles i stor grad er forbeholdt menn;
• kvinner bruker penger annerledes enn menn

Med dette mener jeg at kvinner ofte bruker penger mer forsvarlig. De bruker penger på mat til familien og skolegang til barna, mens menn oftere bruker penger på seg selv, og gjerne på alkohol.

Kontroll over arbeidsstokken etterstrebes av arbeidsgiver. Dette er lettere å oppnå gjennom skjeve maktroller mellom kjønnene og det at arbeiderne har et økonomisk ansvar for flere enn seg selv. Ofte er kvinner eneforsørgere, og deres inntekt kan være den eneste inntekten familien har. Da er det helt avgjørende at den inntekten ikke forsvinner. Det finnes ingen tall på andelen kvinner som jobber på kasinoene, ettersom det ikke føres utfyllende statistikk over det sørafrikanske arbeidsmarkedet, så denne informasjonen er basert på observasjon og intervjuer.

Politi, streikende arbeidere og vold

Politiet og kasinoenes sikkerhetspersonell hadde ansvaret for å kontrollere de streikende arbeiderne. Måten politiet og sikkerhetsvaktene forsøkte å kontrollere arbeiderne varierte også mellom byen og bygda. I byen var politiet mer aggressive og voldelige enn på bygda. De trakasserte arbeiderne med rasistiske og sexistiske tilrop. Det ble også utøvd vold mot de streikende, blant annet mot en gravid kvinne. På bygda forholdt politiet seg mer passive overfor de streikende, og ifølge mine informanter var det ingen trakassering.

Forskjellen på politiets tilnærming til de streikende kan henge sammen med at de streikende i byen forholdt seg rolige og passive, mens de streikende på bygda til en viss grad utøvde hærverk og vold. De streikende arbeiderne i byen marsjerte i ordnede former innenfor avtalte områder utenfor kasinoet, mens de streikende arbeiderne på bygda brøt de angitte områdene for streikeaktivitet som de hadde avtalt med ledelsen ved kasinoet. De veltet biler, tente på dekk og hindret og straffet andre arbeidere som forsøkte å komme seg på jobb.

Disse forskjellene kan forklares med at det området som de streikende på bygda ble tildelt var skjermet for innsyn fra kunder, mens det var vanskelig for kasinoet i byen å finne et slikt område for de streikende der. En annen forklaring kan være forskjeller i de sosiale strukturene mellom by og bygd. Ettersom arbeiderne på bygda hadde bredere støtte i lokalsamfunnet, samtidig som ledelsen på kasinoet på bygda har en viss respekt for landsbyhøvdingene, kunne de tillate seg å være mer aggressive i streikeaktivitetene.

Media og kundenes rolle

Media spilte en rolle under streiken, særlig ved kasinoet på bygda. Streiken ble dekt av Sørafrikansk TV, og dette kan ha bidratt til at streiken ikke trakk ut. Når folk ser hva som foregår på TV, så velger de å ikke dra på disse kasinoene. Dermed mister kasinoene kunder. Da kundene fikk nyss om hva som foregikk viste det seg også at de hadde sympati med de streikende arbeiderne. Mange kunder valgte å snu i porten da de kom til kasinoene og fikk vite hva som foregikk. Dette bidro sannsynligvis til at kasinoene hadde interesse av å få slutt på streiken så fort som mulig.

Utfallet av streiken

Det at kasinoene var ivrige etter å få en slutt på streiken, førte til at arbeiderne fikk sine krav delvis innfridd. De fikk en lønnsøkning på nesten 9 %, samt de tilleggene de hadde bedt om. Kravet om redusert bruk av deltidsansatte fikk de ikke igjennom. Etter at partene hadde kommet til enighet, fikk likevel ikke de ansatte det de ble lovet av arbeidsgiverne. Kasinoene hevdet at de, på bakgrunn av en klausul i den nye kontrakten som ble skrevet, ikke trengte å innfri de avtalte lønnsøkningene.