Hvorfor har kvinner så høyt sykefravær?
Lesetid: 5 minutterKvinner har betraktelig høyere sykefravær enn menn. I masteroppgaven min argumenterer jeg for at dette kan skyldes belastningen ved å kombinere jobb og barn.
Kjønnsforskjellen i sykefraværet
Den norske sykelønnsordningen ble innført i 1978 og ga arbeidstakere rett til full lønn ved sykdom fra første dag og inntil ett år. Siden den gang har kvinners sykefravær økt med nesten 70 prosent, mens sykefraværet blant menn har holdt seg stabilt. I dag har kvinner 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Hva kan den sterke økningen i fraværet, og den store nivåforskjellen mellom kjønnene, skyldes? Vanligvis forklares det med helseforskjeller og forskjeller i arbeidsforhold og arbeidsmiljø.
Menn og kvinner rammes av ulike sykdommer, de opplever sykdom ulikt, og kvinner oppsøker lege i større grad enn menn. Sykefraværet blant gravide kvinner er høyt og kan forklare noe av forskjellen. Samtidig er det ingenting som tyder på at kvinner har fått markant dårligere helse de siste tiårene.
Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt, og sykefraværet er høyest i kvinnedominerte yrker. Med utgangspunkt i dette er det argumentert for at kjønnsforskjellen i sykefraværet kan forklares med forskjeller i arbeidsforhold og arbeidsmiljø i typiske kvinne- og mannsdominerte yrker. Er det for eksempel slik at kvinner har mer fraværsfremmende jobber enn menn? Eller kan det tenkes at det lettere utvikler seg normer og holdninger på kvinnedominerte arbeidsplasser som er mer tolerante for sykefravær? Det er lite støtte for disse to hypotesene i forskningen. Kjønnsforskjellen består når man sammenligner menn og kvinner i samme type jobb.
Det har altså vist seg at de tradisjonelle hypotesene ikke i tilstrekkelig grad kan forklare den sterke økningen og den store nivåforskjellen i fraværet mellom kjønnene. Vi må derfor finne alternative forklaringer.
Dobbeltarbeidhypotesen
I masteroppgaven min har jeg sett nærmere på en hypotese som det er forsket mindre på i norsk sammenheng. Dobbeltarbeidshypotesen tar utgangspunkt i at mange kvinner er utsatt for en dobbel byrde ved at de har hovedansvaret hjemme i tillegg til en fulltidsjobb. Å kombinere ansvar for barn med en yrkeskarriere kan dermed være en større belastning for kvinner enn for menn.
Det har vært store endringer i kvinners yrkesdeltakelse og arbeidsmønstre de siste tiårene. I 1978 var yrkesdeltakelsen blant kvinner mellom 25-54 år på 64 prosent, i 2011 hadde dette økt til hele 84 prosent. Som et resultat av dette er det en økende andel kvinner som kombinerer en yrkeskarriere med omsorg for barn. Andelen yrkesaktive kvinner med barn har økt fra omkring 74 prosent i 1991 til 81 prosent i 2005. I den samme perioden har også andelen kvinner med barn som arbeider fulltid økt betraktelig, fra 38 til 50 prosent.
Selv om norske kvinner har økt sin yrkesdeltakelse de siste årene, har arbeidsfordelingen på hjemmefronten endret seg lite. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en tidsbruksundersøkelse hvert tiende år siden 1971 for å kartlegge hva nordmenn bruker tiden sin på. Den siste tidsbruksundersøkelsen fra 2010 viser at kvinner i gjennomsnitt bruker 28 prosent mer tid enn menn på husholdsarbeid. Husholdsarbeid omfatter all type husarbeid, vedlikeholdsarbeid, samt omsorg for barn. Resultatene tyder altså på at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fremdeles består. Kvinner som arbeider fulltid og har hovedansvaret hjemme, vil derfor ha en større total arbeidsbyrde enn menn. Dette kan gi negative helseeffekter og bidra til høyere sykefravær.
Flere barn = høyere sykefravær?
Jeg har sett nærmere på dobbeltarbeidshypotesen ved å undersøke om det å få barn gir høyere sykefravær blant yrkesaktive kvinner. Antall barn ble da brukt som et mål på dobbeltarbeid, der jeg har antatt at arbeidsoppgavene og grad av dobbeltarbeid øker med antall barn. For å undersøke denne hypotesen tok jeg utgangspunkt i et utvalg på ca. 390 000 kvinner født mellom 1953 og 1968. Jeg fulgte kvinnene over en 14-årsperiode frem til og med 2006. Det gjorde det mulig å undersøke hvordan sykefraværet varierer med tid, og etter arbeidstid og antall barn. Datamaterialet gir informasjon om individets inntekt, arbeidsforhold, sivilstatus, familiebakgrunn og utdanning, i tillegg til informasjon om utbetalinger av fødsels- og sykepenger fra folketrygden.
Det viste seg at kvinners sykefravær øker når de blir mødre, men at sykefraværet faller når de får flere barn. Dette var overraskende ettersom man skulle forvente at belastningen hjemme vil øke med antall barn. Kvinner med flere enn ett barn har også lavere sykefravær enn kvinner uten barn. Flere barn ser altså ut til å gi lavere sykefravær, ikke høyere.
Da jeg også tok hensyn til barns alder, fant jeg en todelt effekt av antall barn på sykefraværet. Antall barn over 6 år gir en reduksjon i sykefraværet, mens antall barn under 6 år øker sykefraværet blant kvinner. Den todelte effekten kan skyldes at det er lettere å kombinere en yrkeskarriere med omsorg for eldre barn. I oppgaven så jeg bare på det såkalte lange sykefraværet på over 16 dager. Det kan tenkes at en dobbeltarbeidseffekt gir større utslag for det korte fraværet.
Familiesituasjonen avgjør
Resultatene ga altså en viss støtte til dobbeltarbeidshypotesen. Samtidig fant jeg at kvinner i stor grad tilpasser sin deltakelse på arbeidsmarkedet etter familiesituasjonen. De fleste yrkesaktive kvinnene opprettholder sin yrkesdeltakelse med ett barn, men yrkesinnsatsen faller med antall barn, særlig ved at de i større grad jobber deltid. Det er altså en klar tendens til at kvinnene i utvalget velger å trekke seg delvis eller helt ut av arbeidsmarkedet når de får flere barn. Hva kan denne tendensen skyldes?
RESSURSSTERKE DELTAR MER
En mulig forklaring er at belastningen ved å kombinere ansvar for flere barn med en fulltidsjobb blir for stor. De kvinnene som blir igjen, og som velger å kombinere omsorg for barn med høy yrkesdeltakelse, er en selektert gruppe. Det vil si at de har noen kjennetegn som gjør dem bedre rustet til å takle denne kombinasjonen, som god helse, høy motivasjon, fleksible arbeidsforhold eller at de lever i mer likestilte parforhold. Slike faktorer er vanskelig å ta hensyn til grunnet mangel på data. Samtidig kan de ha en avgjørende betydning for resultatene, fordi en eventuell dobbeltarbeidseffekt antagelig er svakere for disse kvinnene.
Økt likestilling kan gi lavere sykefravær
Resultatene viste at dobbeltarbeidshypotesen er fruktbar når vi skal prøve å forstå hvorfor sykefraværet er så høyt blant kvinner. Hypotesen kan også, i større grad enn de tradisjonelle forklaringene, forklare den sterke økningen i fraværet. Samtidig er det uklart hva dobbeltarbeidseffekten faktisk skyldes. Det er ikke nødvendigvis forskjeller i tidsbruk mellom mødre og fedre som er årsak til kjønnsforskjellen i sykefraværet. Det kan tenkes at det er vanskeligere for kvinner å kombinere rollen som arbeidstaker og forelder på grunn av forskjeller i normer og rolleforventninger mellom kjønnene. Kanskje har også menn og kvinner ulikt syn på sykemelding? Høyere sykefravær blant kvinner kan reflektere at de i større grad enn menn ”investerer” i egen helse for å forebygge lengre sykdom, eller at sykefravær fungerer som en strategi for å mestre hverdagen.
Selv om det er uklart hva dobbeltarbeidseffekten skyldes, er det liten tvil om at tiltak som gjør det lettere for mødre å kombinere jobb med familie, vil kunne bidra til å redusere sykefraværet blant kvinner. Mer fleksible arbeidsvilkår og arbeidstidsordninger er lovende eksempler på dette. Det bør også settes søkelys på hvilken effekt ulike rolleforventninger mellom kjønnene har på sykefraværet, og hvordan man kan gjøre norske par mer likestilte.
-
Heidrun
-
Ingeborg
-
Ingrid
-
Ingeborg
-
Hans
-
Ingeborg
-
Svenn Erik Dahl