Myter og fakta om Facebook

Lesetid: 4 minutter

Vennene vi har på Facebook er stort sett folk vi kjenner, men Facebook har også bidratt til at vi gjerne har flere og flere bekjente. At brukerne av Facebook er mer selvopptatte er det lite som tyder på, først og fremst vil vi føle felleskapp – pluss en god dose nysgjerrighet på hva andre driver med.

Det er lite på pensum om sosiale medier ved norske utdanningsinstitusjoner, og mye av det vi hører i media er anekdotisk, case-basert eller rett og slett synsning.

I Norge har sosiale medier og nettsamfunn gått fra å være et ungdomsfenomen til å være noe alle aldersgrupper tar del i, først og fremst fordi så mange er medlem av Facebook. I første kvartal 2011 oppga 69% av de norske Internett-brukerne at de er innom Facebook minst en gang i uken (Knut-Arne Futsæter, e-post 27. mai 2011). Facebook er også det desidert største nettsamfunnet på verdensbasis, med over 600 millioner brukere (Business Insider, 05.01.2011).

Jeg hadde lyst til å skjønne mer, og bestemte meg for å lese så mye forskning om Facebook som jeg bare klarte. Jeg systematiserte og gikk gjennom rundt 200 forskningsartikler, og gjorde en sammenfatning på kryss av tvers av alle mulige forskningsfelt.

Så hva fant jeg?

Spredning av Facebook

  • Spredningen av Facebook har skjedd gjennom mer eller mindre sterkt gruppepress.
  • Bruken har spredd seg fra unge voksne til tenåringer, barn og eldre brukere.
  • Særlig blant yngre grupper skjer så mye av kommunikasjonen gjennom Facebook at de risikerer å falle utenfor om de ikke også er der.
  • Gruppepress alene er imidlertid ikke nok for å få folk til å bruke Facebook, og for at folk skal gidde å bruke det jevnlig må det også oppleves som underholdende og nyttig. Det skjer først når man har mange nok venner som også bruker tjenesten.

Venner på Facebook

  • Dem man legger til som venn på Facebook er som hovedregel folk man kjenner og i hvert fall har møtt tidligere.
  • Det er ikke uvanlig å ha flere hundre venner. Dette kan henge sammen med at det ikke har utviklet seg noen klar skikk og bruk om hvorvidt det er kurant å avslå en venneforespørsel.
  • Vennene på Facebook kan innebære at brukeren får økt sosial kapital, ettersom både kvantitative og kvalitative studier viser at det er lettere å holde kontakten med løse bånd, folk som er langt borte, men også ved at det kan bli lettere å bli bedre kjent med folk man såvidt har møtt.
  • Hvorvidt en effekt på sosial kapital i størst grad gjelder for de brukerne som allerede har store nettverk eller om det gjør de som er mer sjenerte eller sosialt usikre bedre rustet for å bygge større nettverk, er det ingen klar konsensus om.
  • Noe av grunnen til at Facebook gjør det lettere å opprettholde nettverk er funksjonalitetene som legger til rette for såkalt social grooming, sladder og småprat. Det å legge ut bilder og skrive statusoppdateringer henger i liten grad sammen med ekshibisjonisme, og synes å ha større sammenheng med behov for å skape aksept og samhørighet.
  • Aspektene som er knyttet til social grooming og sladder synes å være den viktigste grunnen til at enkelte ikke velger å ta i bruk Facebook, ettersom de opplever det som overfladisk og bortkastet.
  • Facebook synes uansett å ha en mindre effekt for nære bånd, som brukerne gjerne kommuniserer med ansikt til ansikt eller gjennom andre kommunikasjonsmidler.

Facebook, identitet og førsteinntrykk

  • Særlig bilder og veggposter synes å være interessant for å danne seg et bilde, ettersom dette er innhold som profileieren har mindre kontroll over. I tillegg uttrykker brukerne identitet gjennom kulturelle markører.
  • Facebook i seg selv gir ikke noen klare rammer for hva som er skikk og bruk, og dette påvirkes først og fremst av hvem man har som Venner.
  • Facebook-profilene synes i noen grad å være uttrykk for et idealisert selv, ved at folk fremhever sine positive sider, og skjuler sine negative sider. En rekke studier viser imidlertid at det er stor grad av samsvar mellom hvordan en person fremstår i sin profil og hvordan de er i “virkeligheten”.

Facebook og privatliv

  • I takt med at flere grupper har tatt i bruk Facebook og medlemstallene har økt, har brukerne fått stadig flere Venner. Dette skaper utfordringer for brukerne, ettersom det er vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg når man kommuniserer med så mange ulike sfærer samtidig.
  • Selv om folk begrenser profilen sin til kun å være synlig for Venner, kan det være til liten hjelp ettersom det ikke er uvanlig å ha mange hundre venner.
  • De som har blitt rammet av ubehagelige episoder, de som er mer datakyndige, og de som bruker Facebook hyppigere samt kvinner synes å begrense profilen sin i større grad.
  • Særlig de yngre brukerne synes å være mer bekymret for sosiale aspekter ved privatlivet, som at informasjon (uønsket) spres blant folk de kjenner, og mindre bekymret for ting som er knyttet til personvern og sikkerhet.
  • Det er tydelig at brukerne mener at fordelene langt på vei veier opp for ulempene ved bruk av Facebook.

Facebook og samfunnsengasjement

  • At Facebook i så stor grad reflekterer folks sosiale liv offline gjør at klasse- og raseskiller også finnes på SNSer, både med tanke på hvem folk er venn med på Facebook, eller om de foretrekker helt andre SNSer, slik som MySpace. Denne forskjellen i bruk synes å minke etterhvert som Facebook har fått stadig større utbredelse.
  • Facebook brukes ikke bare til rene sosiale aktiviteter, men kan også brukes som verktøy for å organisere politiske og samfunnsmessige aktiviteter offline og å spre informasjon.
  • Facebook synes å fungere bedre som en kanal for å samle grupper som allerede er enige om en sak enn som arena for meningsutveksling. Facebook kan dermed spille en rolle for mobilisering i land med lite pressefrihet, ettersom folk kan se at det er andre som deler deres syn.
  • På grunn av Facebooks retningslinjer og muligheten for at nettverket blir infiltrert av myndighetene synes slik bruk å være risikofyllt.

Til min store overraskelse så virker det som det er ganske mange som lurte på det samme som meg, for nå har oppgaven blitt lastet ned over 800 ganger. Så håper jeg har bidratt til å avkrefte noen myter om Facebook og deres brukere..

Les hele Ida Aalens masteroppgave: Fra Poke til Like. Facebook-forskning fra 2007 til 2011

  • Hei Ida! Så flott at oppgaven din er lastet ned hele 800 ganger, jeg har knapt hørt om noen som har hatt en så populær masteroppgave før. Du burde få en eller annen formidlingspris 🙂 Gratulerer med overstått og fullført mastergrad!

  • Pingback: Masterbloggen | danielforum.com()