Masterbloggen

Den kule venninnen

Lesetid: 7 minutter

Kvinnemagasinene ønsker å være lesernes venninne. Ungjentebloggene har blitt kalt den kule venninnen de aldri får som 14 åring.Tidligere i år ble Norges mest leste blogger gjennom mer enn ett år kåret til den første topp-jenta. Men hvem er denne venninnen?

I masteroppgaven ”Unge jenter i ukepresse og blogg” har jeg sammenliknet hvordan ung identitet fremstilles i tenåringsmagasinet Topp. (som til tross for å ha jenter i alderen 12-17 år som målgruppe, har mange felles trekk med de tradisjonelle kvinnemagasinene) og unge jenters fremstilling av seg selv i personlige blogger.

Funnene i min undersøkelse avdekker at mange av de unge bloggerne er svært opptatt av utseende, oftest i form av hår, klær og andre skjønnhetsprodukter – og forbruk. Denne interessen kan forstås som et resultat av utseendefokuset som finnes i Topp, og annet medieinnhold, som produseres for samme gruppe.

Videre fant jeg at fremvisning av forholdet til venninner også er veldig viktig i bloggene. Fremstillingen av venninneforhold i bloggene kan likne på måten kjæresteforhold presenteres i populærkulturen. Betydningen av relasjoner til venninnene i egenfremstillingene synes derimot å være mer knyttet til løsrivingsfasen hos ungdom, der forholdet til jevnaldrende blir viktigere enn til familien og andre voksne, enn til medieinnhold.

Legger Topp og bloggene vekt på det samme?

Tabellen viser at jentene som blogger i stor grad velger å skrive om de samme temaene som redaksjonen i Topp gjør. Tre stoffkategorier er blant de største i begge mediene: Utseendestoff, stoff om relasjoner, og populærkultur. En betydelig mindre andel av innholdet i både Topp og bloggene har temaer som kan plasseres i kategorier som handler om samfunnsengasjement, forbilder, interesser og hobbyer. To av de største stoffkategoriene, utseende og relasjoner, er som knyttet til kvinnelige sfærer. Disse har jeg sett nærmere på.

Tallmaterialet mitt gjør det naturlig å anta at dette stoffet er viktig for innholdsprodusentene,og at den typen stoff som kvinnemagasiner tradisjonelt er eksponenter for, synes viktig for unge jenter som blogger også. Men viser likheter i stoffvalg og –mengde at jentene har gjort det som formidles i de tradisjonelle mediene til sitt, og at de lar det ha innflytelse på egen selvforståelse og eget identitetsarbeid?

Relasjonsstoff: Kjærester og venninner

I Topp beskrives kjæresteforhold i stor grad som resultat av tiltrekning til ytre egenskaper, men også om forelskelse og romantikk. Det er ikke er noen forskjell mellom hvordan en 16-årings kjærlighetsforhold fremstilles, og en 25-årings. I Topp fortelles ofte historier om hvordan skuespillere som spiller i de TV-seriene og filmene som er mest populære blant ungdommen, opplever den samme kjærligheten i virkeligheten som i TV-serien de spiller i, skuespillerkollegaer blir kjærester i virkeligheten. Slik brukes en teknikk som sannsynliggjør muligheten for at drømmer kan bli virkelighet.

Det er atskillig mindre kjærestestoff i bloggene enn i Topp. Stoffet er også annerledes. Blogginnleggene preges av atskillig mer blyghet. Seksuell tiltrekning ble ikke nevnt en eneste gang i de innleggene jeg leste, de unge jentene synes heller å favorisere romantisk kjærlighet. Blygheten og den lave andelen av kjærestestoff i bloggene antyder at kjærlighetsforholdene er ett av de områdene som jentene bevisst tilslører når de skaper sin digitale identitet. Det er derfor vanskelig å si noe om hvilken betydning kjærestestoffet i Topp kan ha for hvordan disse unge jentene tenker om sitt eget kjærlighetsliv.

Mens bare 0,5 prosent av stoffet i Topp handler om vennskap, er det tilsvarende tallet i bloggene nesten ti prosent. Mens stoffet i topp nærmest sår tvil om at gode venninneforhold overhodet finnes, fremstår venninner som noe av det viktigste i livet til de unge bloggerne. Det høye tallet i bloggene synliggjør viktigheten av forholdet til jevnaldrende i unge jenters hverdag i en alder der de er i ferd med å løsrive seg fra familien.

Venninnene elsker hverandre og overøser hverandre med hjertesymboler. I bildene illustreres vennskap med omfavnelser. Slik ser vi at terminologien og symbolikken fra kjærestedomenet tas i bruk for å beskrive venninneforhold. En nærliggende tanke er at årsaken til dette kan være at bloggernes medieerfaringer inneholder mer stoff om kjærlighet enn om vennskap – slik jeg fant det å være i Topp. Slik tilegner de seg et vokabular som tradisjonelt har hørt til innenfor den heterofile kjærlighetsdiskursen, og overfører dette til sine venninnerelasjoner.

”Haha, jeg og E elsker hverandre… ”(blogger, 14 år)

”En gang i fjor, kjørte foreldrene hennes meg hjem, og i det jeg gikk ut av bilen klar til å gå inn, hoppet S ut av bilen etter meg og klemte meg i minst 5 minutter. Det pøsregnet og var mørkt ute, og midt i det sto vi to turtelduene og flirte av oss selv, samtidig som vi var halvveis på gråten. Det var en god dag S, en dag jeg aldri vil glemme. [..]Men det er ingen jeg kommer til å savne mer enn deg S, vit det. ♥” (blogger, 17 år)

Hvilken rolle spiller så venninnestoffet i bloggene? Mine funn tyder på at forhold til venninner er en viktig del av det bloggerne ønsker å vise fram. Her synliggjøres løsrivningsarbeidet fra familien, og hvordan jevnaldrende venninner er signifikante andre i ungdomstiden. Hvordan man agerer som venn synes å være en viktig del av identitetsarbeidet. Fremvisning av venner som likner på en selv har en bekreftende og legitimerende effekt på identiteten som konstrueres. Når relasjoner til venner beskrives og avbildes, fungerer den også som dokumentasjon av vennskap. Bloggerne som skriver mye om vennskap kan på den måten tenkes å bruke sine venninnerelasjoner til å styrke selvrepresentasjonen i bloggene.

Identitet til salgs?

I topp skapes det virkelighetsbilder gjennom de historiene som fortelles og de bildene som vises fra kjendisers liv. Den glamorøse livsstilen stjernene viser fram vil med stor sannsynlighet virke tiltrekkende på leseren. Gjennom bl.a. den faste spalten ”Stjel stilen” gjøres utseendet og livsstilen oppnåelig for leserne. Her kobles bilder av kjendiser til bilder av produkter som likner på det idolet har på seg i bildet. Produktene presenteres, og i tillegg oppgis informasjon som priser, merker og opplysninger om hvor varene kan kjøpes. Slik gjøres det lett å imitere kjendisene, og det åpner muligheten for å internalisere et ønske om å oppnå den samme livsstilen.

Analysen av utseendestoffet i de to mediene påviste flere likheter mellom topp og bloggene. Ett eksempel er produktpresentasjoner som inkluderer kjøpsinformasjon som beskrevet over. Bloggerne gjør det på tilsvarende måte, ofte med seg selv som modeller i bilder med slike undertekster:

”Sko, Gardenia, Bukse, Abercombie & Fitch, Strikkejakke fra H&M” (blogger, 14 år)

Anna Gough-Yates introduserte begrepet ”advertorials” som betegner det problematiske grenselandet mellom redaksjonelt stoff og reklame. Uklare grensedragninger mellom redaksjonelt stoff og reklame beskrives av flere som har forsket innenfor ukepressen som en av de vanskeligste sidene ved de tilsynelatende tette relasjonene mellom bladene og deres annonsører. Tenåringsmagasinet topp framstår som en treffsikker formidlingskanal for mote- og skjønnhetsindustrien som har en betydelig interesse av at jenter er opptatt av sitt utseende. Mine funn kan tyde på at noe liknende er i ferd med å utvikle seg i bloggsfæren. Bloggere opptrer som kommersielle aktører hvor bloggen er et redskap for markedsføring og reklame.

”Så ja, det er sant. Det er verdens beste stylingredskap! Det fantastiske og luksuriøse gavesettet kan kjøpes HER hos makestyle.no. Jeg synes egentlig det er drøyt med 2.500 kr for et sett hvor innpakningen koster like mye som selve tangen, men jaja, for de som liker det beste, funker den sykt bra.” (blogger, 14 år)

Når barn og ungdom blir talerør for produkter, og taler direkte til sine jevnaldrende på deres egne arenaer, slippes markedskreftene inn i ungdomskulturen og bidrar til en økende forbrukerkultur hos barn og unge. Kritiske røster er bekymret for en slik utvikling. Mens profesjonelle markedsførere tvert imot hevder at når barn og unge agerer på denne måten, så gir det erfaringer som bidrar til å bygge selvtillitt, til å definere egne verdier og til å utvikle uavhengighet og autonomi.

Fokus på utseende

Når personer som de unge leserne kjenner fra populærkulturen presenteres i tenåringsmagasinet Topp, er de blant rollemodellene og forbildene som tilbys unge mennesker. Topp tilbyr leseren som søker dit i sitt identitetsarbeid svært få alternativer. Hun vil sitte igjen med et inntrykk av at det som er viktig for unge jenter er å tilstrebe skjønnhet og en livsstil lik den som presenteres gjennom kjendisers liv, og som gjøres mulig gjennom forbruk her i Norge. I topp fremstilles unge jenter fra 13-14 og oppover som objekter hvis utseende kan vurderes. Alle jenter og kvinners utseende, det vil si hår, hud, sminke, kropp og klær kan forbedres ved å etterleve kritikk, tips og råd som gis i magasinet. Stjernestatus fremstilles som attråverdig, og kobles nesten utelukkende til rikdom, et vakkert utseende, vakre klær og å være omgitt av andre rike, vakre og lykkelige mennesker.

I bloggene viser jentene et høyt utseendefokus både til hverdags og til fest. Slik likner de på måten deres idoler fremstilles i topp. Det råder et sunt og slankt ideal, og mange av bloggerne uttaler at de er opptatt av å ha et godt utseende. Flere av bloggerne i undersøkelsen fortalte bl.a. at de gjerne redigerer bilder før de blir publisert i bloggen. En relativt stor andel av bloggerne forteller at skjønnhet, mote, sminke osv er blant deres største interesser – sammen med shopping. Derfor skriver de om det, forteller de. Denne interessen kan ha oppstått som et resultat av utseendefokuset som formidles i topp og i annet medieinnhold som er produsert for den samme publikumsgruppen. Flere av de unge bloggerne synes også å ha adoptert dommerrollen over andre kvinners utseende, og inviterer leserne til avstemminger. Ingen av bloggerne i min undersøkelse uttaler kritikk mot utseendefokus, mens jeg fant flere eksempler som viser innordning i det som noen omtaler som ”skjønnhetstyranniet”.

”Seriøst, i dag føler jeg meg så forferdelig og ekkel at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg orker heller ikke gjøre noe for å bli penere heller, så det er vel sikkert vel fortjent.” (blogger, 14 år)

”Jeg er jo penere med sminke, og jeg vil jo ikke møte noen, når jeg ikke har på sminke. Alle dømmer etter utseendet, og hvis man ser upigg ut en dag, får man ikke så lett gjort godt inntrykk på folk. Hvem vil vel ha venner som ikke ser perfekte ut? Haha, neida. Men det er noe i det.” (blogger, 15 år)