Kjærlig vekking

Lesetid: 2 minutter

Å praktisere brukermedvirkning for pasienter med reduserte sanser og svak røst er ikke for noviser, og er derfor et stadig like aktuelt tema for etisk refleksjon og faglig diskusjon. For en tid tilbake hadde vi på sykehjemmet en diskusjon om et av punktene i kvalitetsforskriften. Temaet var om pasientenes muligheter til å følge en normal døgnrytme. En av de som var til stede spurte: ”hva gjør vi da når pasienten holder på å snu døgnet, har vanskelig for å forstå forskjell på natt og dag – og må ha hjelp for å komme på rett kjøl igjen?” Magnhild, en hjelpepleier med lang fartstid og stort hjerte svarte kontant: ”Da praktiserer vi kjærlig vekking”.

Begrepet ble hengende i luften en stund, før også de andre nikket samtykkende. Det er jo det vi gjør når vi lister oss varsomt inn til den gamle, stryker lett over et mykt kinn eller en rynket hånd og visker forsiktig ”har du sovet godt?”

I den lille historien ligger det taus kunnskap, empati, klokskap og kjærlighet. Hvor ofte hører vi om den virkeligheten i sykehjem? Det er mange sannheter og virkeligheter – noen skaper vi selv, noe er skapt av andre.

Oppslag i media viser sjeldent en del av denne virkeligheten. Pasienter tingliggjøres og problematiseres, tjenestene fremstilles stort sett som utilstrekkelige – og personalet ofte som udyktige.

Omdømmeprosjekt

Som fagansvarlig ved et av landets undervisningssykehjem, Rokilde Sykehjem i Kristiansund, begynte jeg høsten 2009 å planlegge gjennomføring av et filmprosjekt og en fotoutstilling som en del av omdømmebygging av sykehjem.  Våren 2010 ble prosjektet gjennomført under fellestittelen “Kjærlig vekking”.  Prosjektets mål har vært å gi et bidrag til et mer nyansert og positivt bilde av sykehjem ved å fokusere på menneskene – pasientene, på kunnskap og på kvalitet ved å berøre.

Gjennom arbeidet med kortfilmen har det å vise nettopp pasienter som mennesker og personalet som kunnskapsarbeidere vært sentralt. Filmen bygger på erfaringer formidlet av pasienter og personell, og er inspirert av kvalitetsforskriften. Den har selvsagt fått tittelen ”Kjærlig vekking”, som henspeiler både til de nære relasjonene mellom pasient og personell- og til ønske om å berøre den som ser filmen.

Masteroppgaven er skrevet i forlengelse av prosjektet, og det er tatt utgangspunkt i spørsmål rundt kreativitet, kunnskap og om prosjektet “Kjærlig vekking” har nådd fram til tilskuerne.  Kunnskap i sykehjem er sammensatt og derfor komplisert å beskrive på en enkel måte.  I tillegg til teknisk og faglig kunnskap, har fagpersonellet i sykehjem gode evner til innlevelse og empati/omsorgsevne.  Filmen viser utvalgte scener som i løpet av de kreative og faglige deler av prosessen gir eksempler på kvalitet som synliggjort kunnskap.

Filmen er produsert av ungdomsbedriften Ink UB ved Atlanten videregående skole (Kristiansund), Kommunikasjons- og medialinjen, på oppdrag fra Rokilde Sykehjem.
[iframe_youtube video=”nDOnrg8PN8o”]