Masterbloggen

Biografens umulige oppgave

Lesetid: 4 minutter

Mennesker lever ikke fullverdige fortellinger. Våre liv er verken konstruert med plot eller stringens. Biografens oppgave er like forbannet å lage en engasjerende fortelling av det umulig omfangsrike råmaterialet et liv utgjør.

Derfor bedriver ofte biografer systematisering med tilbakevirkende kraft – de forstår liv baklengs, på tross av at de er levd forlengs. Det fenomenet som kommer etter et annet er nå plutselig et resultat av det første.

Kolloens biografi om Knut Hamsun

I løpet av 2003 og 2004 publiserte Ingar Sletten Kolloen sin biografi om Knut Hamsun. Til sammen talte de to bindene Hamsun. Svermeren og Hamsun. Erobreren mer enn tusen sider, og de var fylt til bremmen av fotnoter. I 2007 ble Hamsun. Svermer og erobrer, en nedstrippet og redigert versjon av den norske biografien, gitt ut i Danmark. Den var om lag halvparten så lang som den norske, og noteapparatet var redusert til en firedel av originalen – men fortsatt var det uanstendig stort.

En dikter blir født på ny

I min masteroppgave Knut Hamsun – en dikter blir født på ny ville jeg sammen med Gyldendal, som ga ut biografien her i Norge, se hva som skjedde da verket gikk ned i vekt for å gjøre karriere i utlandet. Vi ville se om tekstreduksjonen, som var et naturlig og nødvendig grep for å muliggjøre en utgivelse i et internasjonalt marked, fikk konsekvenser utover portokostnadene.
Oppgavens freidige premiss var følgelig at forfatteren, politikeren og mennesket Knut Hamsun forandret seg i overgangen fra norsk til dansk.

Den som skriver kan tillate seg å være mer ufokusert enn den som kutter. Journalisten og poeten, som hver strever med sine saker eller ideer, sitter derfor ofte med tekster fremfor seg hvor kjernen er dekket til av unødvendige ord. Så slår bevisstheten inn, og de kutter og stryker alt overflødig. Målet er at det som står igjen skinner så presist som mulig. For å gjøre noe slikt, er de avhengige av å bestemme seg for hva de vil si før de setter i gang. Kuttingen kan ikke være tilfeldig og skjødesløs, for da blir teksten ufokusert og dunkel – eller uforståelig.

Knappheten lærer Kolloen å fortelle

Den samme utfordringen har forlaget og Ingar Sletten Kolloen stått overfor. De har måttet bestemme seg: Hva er historien om Knut Hamsun? Hvordan var han? Og så: Hvordan forteller vi det mest effektivt? Slik nøden lærer naken kvinne å spinne, lærer knappheten Kolloen å fortelle. Her er noen få eksempler på hva det praktisk innebærer:

• I den danske biografien hatet Knut Hamsun den verdenskjente Henrik Ibsen mer enn bondegutten Bjørnstjerne Bjørnson. Det gjør han ikke i den norske. Knut Hamsuns forhold til Henrik Ibsen nevnes i halvparten av de danske anmeldelsene, mens det er totalt fraværende i de norske.
• I den danske biografien er Knut Hamsun livslang nazist fordi han hatet England fra barnsben. Slik er det ikke den norske.
• I den danske versjonen heter han Knut Hamsun fra han ble født til han dør. I den norske blir han født Knud Pedersen og dør som Knut Hamsun.

Disse og flere eksempler er nok morsommere å lese med tekstsammenligningen foran seg. Men kanskje viktigst:

• I den danske biografien er Knut Hamsun skjebnebestemt til å bli nazist og verdensforfatter fra fødselen – alt i livet hans peker fram mot denne ene uforklarlige og pirrende motsetningen. Det er ikke tilfellet i den norske.

Født fri – fortalt i hjel

Kolloen går selv langt i å problematisere fortellingens metode. I den danske biografien skriver han: «Undervejs har jeg hele tiden måttet holde øje med at fortællingens egen kraft ikke har forstyrret de grundlæggende kendsgerninger». Den samme refleksjonen gjør han i den norske utgaven, og her går han lengre i å beskrive det spenningsfeltet hvor verket har blitt til: et spenningsfelt som både rommer «forskeren som har lenket seg til sine funn, og fortelleren som river og sliter i lenkene for å kunne utfolde seg friere». Kolloens bilde ligner ett Virginia Woolf har brukt om det samme fenomenet. I essayet ”The Art of Biography” skriver hun at romanforfatteren er fri og biografen bundet.

Om ikke Ingar Sletten Kolloen har brutt lenkene fullstendig, har han i hvert fall løsnet på begivenhetenes grep i den danske biografien. Resultatet blir imidlertid at selv om fortellingen har kunnet utfolde seg friere, er selve personen Knut Hamsun i større grad knyttet til enkelte grunnleggende karaktertrekk, og dermed blitt mindre fri.

Antihamsunsk

Da Kolloen satt seg ned og skulle kutte, hadde han én bestemt Knut Hamsun i tankene. Derfor leser det danske publikum om et menneske som hele tiden er på vei mot og langsmed sin skjebne. Fortellingen er strengt komponert og kan glimre i takt med dannelsesromanen, samtidig som den får den noe antihamsunsk heftet ved seg: I den danske biografien lyser den unge Knut Hamsuns skjebnebestemte nazisme og gryende forfattergjerning som en lykt for Kolloens penn, og derfor også som en tydelig løype for leseren.

Mysteriet forsvinner.

Videre lesning:
Google it: Henrik Ibsen versus Knut Hamsun
Landet som overså Hamsun
Knut Hamsun ble aldri proff i England
Birger Emanuelsens blogg