Masterbloggen

Tall knuser myter om musikkbransjen

Lesetid: 3 minutter

Norske musikkartister har økt sin gjennomsnittlige inntekt betydelig de siste 10 årene på tross av digitaliseringen.

I motsetning til hva mange har trodd, viser det seg at norske plateartister har økt sin gjennomsnittlige inntekt med 66 %, justert for inflasjon, de siste 10 årene. Dette har hovedsakelig skjedd som følge av økte live-inntektene, subsidier, støtteordninger, samt at det samlede musikkvederlaget har økt. Platesalget har gått kraftig tilbake i den samme perioden, men siden artistenes plateinntekter i utgangspunktet er veldig lavt (ca. 15 %), har dette rammet dem i mindre grad enn plateselskapene. Norske musikere tjente i snitt 88 000 kroner i året for 10 år siden, i 2009 tjente de nærmere 133 000 kroner. Det er verdt å merke seg at dette fortsatt er godt under fattigdomsgrensen.

Norske plateartisters totale inntekter har beveget seg fra omkring 255 millioner kroner i 1999 til 545 millioner kroner i 2009. Det er spesielt interessant å merke seg at inntektene fra platesalget aldri har vært spesielt store. Som det går fram av grafen har denne inntektskilden holdt seg stabil, mens musikernes andre inntektskilder har økt betraktelig de siste ti årene. De totale inntektene for norsk musikkindustri har så å si stått på stedet hvil de siste ti årene, med en liten vekst på 4 %. Det betyr at artistene, som har hatt en økning på 66 % i samme periode, får en stadig større andel av de totale inntektene i musikkindustrien.

Bakgrunn

Den teknologiske utviklingen gjorde det i løpet av 90-tallet mulig å dele og tilegne seg musikk gjennom internett. Denne utviklingen har fått skylden for det massive fallet i platesalget og blitt gjenstand for stor debatt. Særlig har debatten dreiet seg rundt ulovlig spredning av kopibeskyttet materiale, slik som musikk. Siden den gang har det vært voldsomt fokus på den internasjonale musikkbransjen, den ulovlige kopieringen og hva dette ville bety for bransjen på sikt. Selv om det har vært mye forskning på hvilken effekt ulovlig nedlastning har på platesalg, så har det vært lite forskning på utviklingen i musikkindustrien som helhet og spesielt lite har det vært forsket på hvordan det har påvirket artistene selv. I Sverige fant vi en slik studie og på bakgrunn av den modellerte vi et lignende studie for den norske musikkindustrien.

Bak tallene

I arbeidet med denne masteroppgaven har vi gjennomført en rekke dybdeintervjuer med nøkkelpersoner fra musikkbransjen. Dette innebar blant annet 14 dybdeintervjuer med forskjellige interessenter i bransjen, inkludert ledere fra plateselskapene, kjente og ukjente artister, interesseorganisasjoner for både artistene og plateselskapene, live arrangører, samt Kultur og næringsdepartementet for å nevne noen. Disse intervjuene ga oss et oversiktsbilde over den norske musikkindustrien og dens viktigste aktører. I sum gir disse intervjuene perspektiver fra bransjens egne aktører opp mot tallene vi fant senere i arbeidet.

Deretter begynte vi arbeidet med å samle inn tallmateriale fra de siste 10 årene, samt beregne hvordan inntektene hadde fordelt seg i perioden. Tallene fant vi fra bransjens egne organisasjoner: IFPI, FONO, TONO, NORWACO og GRAMO, for å nevne noen. Tallene danner hovedfundamentet for vår problemstilling og viser hvordan økonomien for industrien har utviklet seg fra 1999 til 2009.

I sum ga dette noe vi mener er et nyansert og detaljert bildet av musikkbransjen i Norge. Samtidig som det belyste noen forskjeller mellom oppfatninger bransjen har om seg selv og den faktiske situasjonen.

Refleksjoner i etterkant

Etter at oppgaven ble publisert har vi merket et stort medietrykk rundt våre funn. Et interessant aspekt har vært at svært mange forkjempere for fildeling, også ulovlig fildeling, har trykket våre funn til sine hjerter. Tallene, som viser en økning i artistenes inntekt de siste 10 årene, brukes i slike fora som bevis på at fildeling ikke har skadet musikkindustrien. Tallene vi har funnet står vi fullt og helt inne for, men måten de har blitt fortolket mener vi delvis er uheldig. Det er for oss ingen tvil om at ulovlig fildeling har skadet musikkindustrien betydelig de siste 10 årene. At bransjen har kompensert for dette fallet ved å fokusere på andre inntektskilder er både positivt og imponerende, men på ingen måte en unnskyldning som legitimerer ulovlig nedlastning av levebrødet til svært mange aktører i bransjen.

Vårt håp er at funnene våre kan belyse aspekter ved den økonomiske utviklingen som tidligere har vært mer uklare. Vi håper også at arbeidet vårt har bidratt med noe positivt for bransjen og de som har sitt levebrød i norsk musikk.

Les hva andre medier har skrevet om masteroppgaven: NRK, Dagbladet, E24 og Dagsavisen.