Mixed conversations
Lesetid: 5 minutterEr du samfunnsgeograf? Medieviter? Sosiolog? Utvikler? Designer? Har du profil på Facebook? Da vil jeg tro Googles Facebookutfordrer Paul Adam sin presentasjon vil fange din interesse.
Fra sosiologiens synsvinkel
Sosiale nettsteder klarer ikke å kopiere vår tradisjonelle sosiale adferd, tross iherdig innsats, hevder Adams. Dagens sosiale nettsteder (Les: Facebook) er utviklet i en teknologiorientert ånd. Det finnes derfor et gap mellom de sosiale strategiene vi har med oss fra den fysiske verden, og den innsikten man trenger for å operere med full oversikt i, ja, Facebook. Dette har konkret ført til:
- at folk tolker delt innhold feil (for eksempel at man blir provosert av trivielle oppdateringer som autopostinger fra Gowalla, dagens middagsrett eller babybilder)
- at all publisert adferd sees av flere enn man har oversikt over.
- at vår begrensede sosiale kapasitet (strong ties: 2-6 pers/weak ties: max 150 pers/temp. ties: uendelig antall.) hindrer sofistikert navigasjon gjennom Facebooks usegmenterte kommunikasjonslinjer og fører til mixed conversations.
Paul Adams, opphavsmannen bak disse tankene, er forsker i Googles UX team (tilgjengelighet). Det er unektelig gøy å lese om interaksjon og design fra sosiologiens synsvinkel. Sentralt står tanken om at for å utvikle gode sosiale nettsteder må vi først ha en grunnleggende god forståelse av hva vi mennesker er flinke til, og hva vi er dårlige til, i sosiale interaksjoner. Vi må stille spørsmål som:
- Hvilke begrensninger har vi
- Hvilke hindringer møter vi
- Hvilke verktøy benytter vi
- Hvilke snarveier tar vi
…når vi navigerer i våre tradisjonelle sosiale nettverk? Ut i fra en slik kartlegging mener Paul Adams at sosiale nettsteder bør konstrueres.
Har Paul Adams nå lokalisert Facebook sin endelige akillessene? Kan denne forståelsen, presentert i slidesene under, danne et godt grunnlag for konstruksjonen av mer effektive og trygge sosiale rom, tilfeldigvis utviklet av Google?
The Real Life Social Network v2
Like? (tommel opp)
Rykter sier Google er i ferd med å smi en utfordrer til Facebook. Adams presentasjon er en kraftig ripe i facebooklakken. Den påpeker grunnleggende misoppfatninger om vår sosiale natur, ignorert av Facebook. Men presentasjonen er ikke kun en ensidig beskrivelse av betingelser for folks sosiale adferd og nettsteders tilkortkommenhet. Den viser også at visse digitale elementer gir nye muligheter for interaksjon som vi faktisk klarer å adoptere. Som at de sosiale nettverkene motiverer oss til å respondere hyppigere på ytringer. På nett blir enhver bevegelse sett på som en ytring som inviterer til respons. Reponsen er tellende. Og vi liker å cashe inn poeng. Kanskje en psykologstudent eller en filosofistudent kunne se litt nærmere på hvordan dynamikken mellom indre motivasjon og instrumentell motivasjon spiller inn for delehyppighet og responsfrekvens her?
Jeg synes punkt 3:
at vår begrensede sosiale kapasitet (strong ties 2-6 pers/weak ties max 150 pers/temp. ties uendelig antall) hindrer sofistikert navigasjon gjennom Facebooks usegmenterte kommunikasjonslinjer og fører til mixed conversations.
…kan blinkes ut til å fortjene en hel bok alene. Min generasjon er tidligere trenet opp til å optimalisere kommunikasjon mot definerte mottakere: En type adferd blant foreldre, én type adferd i geekemiljøet og en helt annerledes “take” i et MCmiljø, som jeg stereotypisk plasserer i en litt mer eksplosiv kontekst, ytringsmessig. Disse ulike rollene man ikledde seg ble i samfunnsvitenskapen beskrevet som roller man ble sosialisert inn i. De nye sosiale nettverkene har sørget for at disse isolerte rollene nå ligger på konseptenes skraphaug. Aldri hadde jeg i min villeste fantasi tenkt at min arbeidsgiver kom til å se mine festbilder og aldri ville jeg ønsket at min mor skulle oppdage at jeg _av og til_ kan glimte til med et språk som jeg antar Eminem misunner meg. Men der tok jeg feil. Nå synes jeg det er en interessant utfordring – at folk må godta, og at jeg må tillate meg selv å vise, flere sider til et uvant (og ukjent!) volum tilskuere. Jeg digger dette fordi det bryter opp kjente sosiale strukturer. Maktforhold snus på hodet og forventningen om brutte forventninger, er alt vi kan kan stole på i strømmen av oppdateringer. Jeg har beveget meg fra linjen “Manners are too little, morals are too much” og mer mot, “Take me just as I am“. Dette er bare delvis sannheten, selvsagt. Det skal nok mer til for å kaste all selvsensur på bålet. Men retningen er nok talende for flere enn meg.
Du er kanskje uenig? Tenker du deg om to og tre ganger før du publiserer, slik Adams påstår? Og publiserer du alltid innenfor rammene av det andre kan forvente? Kanskje en litteraturviter kunne undersøke om fenomenet decorum, kan spores i Facebook sin nyhetsfeed? Decorum beskriver en kommunikasjonsstrategi hvor man manifisterer sin posisjon, ved å yttrykke seg på en slik måte omgivelsene forventer og på den måten forsterke tilknytningen til nettverket. Kanskje dette grepet kunne beskrive bedrifters Facebookstrategi? Eller kanskje en samfunnsgeograf kunne undersøke om ‘mixed conversations’ kunne representere en verdifull Thirdspace.
Reversert ingeniørskap?
Er du enig i Adams forståelse av strong og weak ties? Er du en kompetent bruker av temporary ties? Med denne nye kunnskapen i fanget, hva ville du gjort dersom du hadde en svamp, et kritt og en tavle som så slik ut:
Om Facebook hadde vært et land hadde det vært verdens fjerde største. Men brukeres og kritikeres tvil i henhold til sikkerhet, grenseoppganger for privat innhold, og uklare kommunikasjonslinjer åpner opp muligheter for sultne utfordrere. Imperier kan forvitre og forsvinne i sanden. Kampen mellom Facebook og Google tilspisser seg. Det blir tydelig ettersom Google artikulerer tydeligere sine yver og sine innvendinger til Facebooks status quo. Google har mange enkelttjenester som muliggjør et omfattende sosialt i nettverk, som samlet kunne etablere spennede dynamikker. Men Facebook er ikke eneste nettverkstjeneste som sliter med å kommunisere hvor grensene for privatlivet går, som er viktig for å skape et sosialet nettverk hvor tillit er essensiell ingrediens. Google selv fikk seg en nesestyver selv da de forsøkte automatisk importert av gmailkontakter til buzzkretsene. Denne funksjonen ble trukket tilbake. Les Google UK chief: Facebook is not the only successful social network. Artikkelen beskriver Googles angivelige nye Facebookprosjekt “Google Me” som et stykker reversert ingeniørkunst, basert på de separate tjeneste Google allerede har utviklet. For meg høres det som et nytt ovenpå og ned prosjekt, riktig nok legitimert gjennom kritisk samfunnsvitenskapelig analyse. Men overser de ikke selve dynamitten? Brukergenerert utvikling?
Google påstår Facebook trenger en konkurrent. Ingen liker en enehersker, så vi har vel ingen innvendinger her. Men det gjelder å skynte seg, for vi jo mer vi deler, jo mer stedfaste blir vi. Eller gjør vi det?
Asymmetrisk kommunikasjon
Avslutningsvis vil jeg lede oppmerksomheten din nok en gang på fenomenet Adams identifiserer som mixed conversation. Faren ved mixed conversation kan faktisk fungere som Googles trumfkort, når målet er å så tvil og skepsis til motstanderen Facebook. Jeg er ikke kjent for å være det beståendes høye beskytter. Men som sagt: For meg står mixed conversation for verdifull assymetrisk kommunikasjon: Jeg må svare for nye tilskuere, mine elever, barna mine sine venner, tanter og arbeidsgivere. Og de må tåle mer av meg. Jeg kan forvente respons fra uventet kant, jeg kan også strekke meg mot uvante ressurser når jeg trenger assistanse i mer eller mindre trivielle dilemmaer. Jeg blir mer offentlig. Offentligheten kommer nærmere meg. Og i dette finner jeg gull.
Pingback: Usynlige byråer? | Renomme blogg | Teaming up for you()
Pingback: Er Google+ noe for meg? | Renomme blogg | Teaming up for you()
Pingback: Usynlige byråer? | anneaaby()
Pingback: Er Google+ noe for meg? | anneaaby()
Pingback: Mixed Conversation | anneaaby()