Masterbloggen

Forskning til folket

Lesetid: 7 minutter

Masterstudenter tenker nytt, og benytter seg av sosiale medier for å formidle forskningen sin.

Det norske forskningsmiljøet blir av mange oppfattet som lukket, og kanskje til og med pompøst. Masterstudenter gjør et solid stykke forskning gjennom sine masteroppgaver, og blir dermed en del av dette miljøet. På hvilken måte kan studentene dele sin kunnskap slik at forskerstereotypiene blir brytt ned?

Hjernevask i akademia

Ettersom denne artikkelen tar for seg norsk forskningsformidling skal det godt gjøres å unngå å nevne Harald Eias programserie “Hjernevask”. I løpet av syv programmer ser komiker og sosiolog Eia nærmere på hvordan det forskes på temaer som kjønn, rase og homifili. Foruten å fyre opp under spørsmålet om miljø versus arv, så har programmene til Eia fått i gang en diskusjon om lukkede forskningsmiljøer, og om forskere som ikke klarer formidle kunnskap.

Professor Espen Ytreberg, ved Institutt for Medier og Kommunikasjon, har også kastet seg inn i denne debatten. I en artikkel i Klassekampen fremhever Ytreberg den demokratiserende effekten som skjer ved formidling av forskning utenfor de akademiske kretser. Ifølge avisen mener Ytreberg at det er manglende kompetanse, samt manglende vilje som er mye av problemet med norsk akademia.

På spørsmål om hvilke forskerstereotypier det gjelder svarer Ytreberg slik:
– Tåkefyrsten er en, den arrogante jævelen en annen. I tillegg har vi den overivrige fagmannen; nerden. Dersom vi ikke har bevissthet rundt dette, utstyrer vi forskere oss selv med en enorm hemsko. Vi har ikke lenger råd til å ikke ha en ordentlig mediestrategi. Ytrebergs utsagn er et av flere i forbindelse med Hjernevask-debatten, som viser at mange forskere faktisk ønsker å nå ut til flest mulig folk med sitt arbeid.

Forskningsformidling gjennom bloggmediet

Formidling av forskning til folk utenfor akademia var noe av motivasjonen til ti driftige damer da de i november 2009 opprettet Masterbloggen. Bloggen er ment som et tilbud til uteksaminerte masterstudenter som vil få oppgaven sin spredt til flest mulig. Forhåpentligvis blir oppgavene formidlet til alle som er interessert, og i beste fall kan en slik eksponering føre til kontakt med fremtidige arbeidsgivere.

Initiativtakerne har ansvar for hvert sitt fag. Aslaug Olette Klausen er Masterbloggens fagredaktør for sosiale medier. Hun jobber til daglig som kilde- og kvalitetsansvarlig i mediebedriften Infopaq. Hun har mye kunnskap om, og erfaringer med sosiale medier. Mediert tok en prat med Aslaug, for å høre mer om forskningsformidling og sosiale medier.

– Masteroppgaver blir presentert i aviser og på andre måter, så det finnes allerede publiseringskanaler for denne type forskning. Men vi ønsker å lage en ny sjanger. Forskning behøver ikke alltid presenteres i en akademisk kontekst. Innholdet forringes ikke ved å formidles gjennom en blogg.
– Målet er å nå ut til både studenter og resten av verden. Man tilgjengeligjør kunnskap for langt flere enn tidligere. Forskning er ikke bare interessant, men også nødvendig. Vi må vise frem masterstudenter som den ressursen de er.

Studenter som benytter seg av Masterbloggen skriver et sammendrag av oppgaven sin, der de blant annet presenterer funn. Leserne har også mulighet til å laste ned oppgaven i sin helhet. Men det er ikke kun sammendrag som publiseres på bloggen. Også andre innlegg ønskes velkommen.

– Vi øsnker også kontakt med masterstudenter for bloggposter. Ved å publisere på denne måten, har studentene langt større eierskap til egen tekst enn ved å bli intervjuet. Studenter kan også være engstelige for å kontakte media i forbindelse med oppgaven sin, fordi de risikerer å miste kontrollen over eget materiale. På Masterbloggen har studentene mer kontroll. Vinklingen er relativt klar. Vi retter kanskje litt i tekstene, men ingenting gjøres uten samtykke. Det er kun mindre redigering og ikke kryssklipping. Studenter er stort sett flinke!

Erfaringer så langt

– På masterbloggen nevner du at en av årsakene til at du takket ja til å være med i prosjektet var fordi du mener det forskes for lite i verden. Hva skulle du ønske det ble forsket mer på?

– Jeg skulle ønske det ble forsket mer på media generelt, og at denne forskningen hadde vært tydeligere! Veldig mye av virkeligheten sees gjennom media. Man glemmer at masteroppgaver er forskningsprosjekter. Når jeg skrev selv, tenkte jeg ikke over at det var forskningsarbeid. Universitetet godkjenner masteroppgaver som forskning, og det burde komme tydligere frem.

– Hva fascinerer deg med sosiale medier?

– At det er brukergenerert! Jeg er ikke like sikker på at det demokratiserende aspektet er like sterkt som vi skal ha det til, men det at enhver er sin egen redaktør er et stort pluss. Man for mange flere typer stemmer enn det man kanskje får i øvrige medier. Selv om det også er slik at de personene som er tydelige i media fra før, blir enda tydeligere gjennom disse kanalene. Det er ikke gitt at ting er sannere i sosiale medier, men potensialet for å sjekke fakta er større.

– Hva er best med Masterbloggen?

– Det er to ting på en gang. Det er både forskningsformidling og utnyttelse av de beste sidene av bloggsjangeren. Blogger blir ofte oppfattet som lettbente, men det behøver ikke å være det. De kan ha tungt innhold, og fremdeles være fullt lesbare og tilgjengelige. Det er jo det man ønsker å gjøre; å tilgjengeligjøre forskning gjennom dette formatet, også til de som i utgangspunktet ikke trodde de var interessert i forskning. Vi ønsker å frembringe en viss oppdragereffekt, slik som media også er ment å ha. Folk vet ikke alltid hva de vil ha, før de har fått det.

Denne våren har e-bokdebatten spredt seg som en farsott gjennom hele landet. Spørsmålet mange stiller seg, er om de er villige til å lese lengre tekster på skjerm. Noen argumenterer for at papir vil slå skjerm uansett. I følge Klausen er ikke lesing på skjerm problematisk.

– Ove Dalen nevner i et innlegg på Masterbloggen at så lenge innholdet er bra så spiller ikke lengden noen rolle. Man tror kanskje at folk ikke vil lese lange tekster på nett. Men det stemmer ikke. Så lenge innholdet er godt nok vil de som er interessert lese tekstene. Men tekstene kan godt være korte også. Det er det som er morsomt med blogger. De er ikke predefinerte i uttrykk. Man kan benytte seg av ulike formidlingsformer, som for eksempel video-blogging.

God respons

Masterbloggen har også en Facebook-side og en Twitter-konto.
– Hvilket sosialt medium har fungert best i fobindelse med Masterbloggen?

– Det varierer litt avhengig av hvilke typer masteroppgaver det er snakk om. Vi får generelt bra med treff både fra Facebook og Twitter. Det har også vært god respons på å promotere bloggen ved hjelp av andre sosiale medier. Vi har ikke hatt noe øvrig promotering, bortsett fra en artikkel i Universitas. Vi har vært veldig fornøyd med synergien mellom disse mediene. Det er jo ikke nødvendigvis de samme folkene som følger oss på Facebook og på Twitter. Det aller beste hadde vært å få mer aktivitet på kommentarfeltene på bloggen. Muligheten for kommentarer er jo det beste med blogger, de gir ekstra liv.

Tallene fra Masterbloggen er en bekreftelse på at studentene setter pris på det nye tilbudet.
-Vi har hatt 18 500 treff på sidene siden oppstart, og det er vi kjempefornøyd med. 354 fans på Facebook, og 285 følgere på Twitter.

Responsen fra bedrifter derimot har foreløpig vært liten.
– Vi har ikke fått noen særlige tilbakemeldinger fra bedrifter. Men høyskoler har tatt kontakt for å få tak i studenter på bakgrunn av oppgaver de har lest gjennom bloggen. Dette er jo potensielle arbeidsgivere for studentene.

Gratis markedsføring og medieanalyse

Selv om tilbakemeldinger fra bedrifter har vært noe labert, så er det ingen tvil om at norske selskaper har fått øynene opp for verdien av som potensielt finnes i kommunikasjon gjennom sosiale medier. Informasjon om ulike markeder kan for eksempel hentes inn gjennom disse kanalene.

Klausens arbeidsgiver Infopaq er en av Norges største aktører innenfor medieanalyse og overvåkning. Selskapet er et eksempel på mediestudenters fremtidige arbeidsplass.

– Hvordan stiller arbeidsgiveren din seg til sosiale medier?

– Hos oss jobber vi mer mot bedriftsmarkedet enn mot enkeltpersoner. Men det finne shelt klart en stor verdi i det å være synligi sosiale medier. Vi følger med og overvåker “samtalen”. Vi leverer medieanalyser, og sosiale medier er definitivt en del av medielandskapet. Man kan i stadig mindre grad skille mellom de tradisjonelle og de “nye” mediene. For eksempel er svært mange journalister på Twitter. Det er et samspill mellom de ulike brukergenererte og redaksjonelle stedene på nettet. En del av jobben min er å vekte hva som er viktig. Hva gjør for eksempel en blogg viktig?

Ren markedsføring av egne produkter, eller av egen bedrift, via sosiale medier har vist seg å fungere dårlig. Brukerne av disse mediene skygger ofte banen når de føler at de blir utsatt for reklame.

– På hvilke ulike måter kan en bedrift benytte seg av sosiale medier?

– Det kommer veldig an på hva bedriften driver med. Ikke alle trenger å være på Facebook og lignende. Men noen bedrifter vil ha stor nytte av å være med i de sosiale mediene. Det er en form for gratis markedsundersøkelse: Alle svarene ligger jo der ute.

– Bedrifter snakker ofte om målgrupper. På nettet kan man beskrive de man vil nå ut til som interessenter. Man kan ikke dele inn i aldersgrupper og lignende, men man kan se på de som er interesserti i for eksempel “rosabloggere”. For de som driver med kosmetikk så kan det være lønnsomt å følge med på disse bloggene. De kan få tilbakemelding på et produkt, og jobbe med omdømmebygging. Man vet ennå ikke hvor mye som kan gjøres. Men man kan i alle fall ikke ignorere sosiale medier.

Jobbsøking gjennom sosiale medier

I denne utgaven av Mediert har vi også intervjuet Even Sandvold Roland, aka. “Drittungen”, som gjennom sine utspill på Twitter sikret seg jobb. Et annet eksempel er Ingeborg Volan, kommunikasjonsrådgiver i Sermo Consulting, som skaffet seg denne stillingen etter at hun så firmaets utlysning på Twitter. Det kan virke som sosiale medier er fremtidens rekruteringskanaler.

Klausen mener at noen sosiale medier er bedre til jobbsøking enn andre.
– LinkedIn er helt klart den beste. Den brukes lite i Norge ennå, men har potensiale til å vokse mye. Den kan bli mer enn en CV-database. Jeg vet om flere som har fått seg jobb bare gjennom å ha en konto der.

Studenter og mediestudenter især, har mye kunnskap om sosiale medier. Ettersom bedriftene øker bruken av disse, mener Klausen at det vil være naturlig for studentene å være kompetente brukere og analytikere av slike medier.

– Innenfor mediebransjen blir det definitivt viktigere og viktigere. Det foregår store endringer i denne bransjen. Ting har endret seg mye på fem år. De som jobber i og med media er nødt til å følge med på sosiale medier. Man bør ha kunnskap om de store plattformene.

Takker Masterbloggen

Det er tydlig at mange forskere ønsker å formidle kunnskapen sin til flest mulig. Likeså eksisterer det et ønske blant folk om å få lese denne forskningen. Dette ser man gjenspeilet i et innlegg av Tengel Sandtrø på Masterbloggen. Sandtrø takker bloggen for sitt arbeid med å spre forskning til alle som ikke har tid eller tilgang til å følge medi databaser og tidsskrifter. I følge Sandtrø, som selv har mastergrad i sosialantropologi, vil sosiale medier fungere som en erstatter for det akademiske miljøet. Spesielt for de som ikke tilhører høgskoler og universiteter.

Sandtrø poengterer også at nyutdannede studenter ofte har et annet fokus enn forskere:
– Så mens akademia må tenke Frida-poeng og autoriserte publiseringskanaler, så er uteksaminerte studenter i full aktivitet med faglig debatt i alle andre fora.

Fordommen om at forskere er sære professorer, uten den helt store formidlingsevnen, vil nok leve videre. Men Masterbloggen er et eksempel på at forskning kan formidles utenfor de tunge og seriøse fagtidsskriftene. Slik kan også utenforstående få innblikk i hva forskning er.

Undertegnede oppfordrer alle studenter som er i ferd med å avslutte sitt forskningsarbeid til å reflektere rundt hva man kan bruke masteroppgaven til videre. Hvordan kan den skaffe oss en jobb vi trvies i? Hvilke erfaringer har vi fått fra arbeidet med metode, analyse, diskusjon og presentasjon? Vi blir ofte så fordypet i vårt eget arbeid, at vi har vanskeligheter med å forestille oss at oppgavene våre kan være interessante for andre enn sensor og medstudenter. Men det er de så absolutt.

Denne artikkelen sto på trykk i Mediert nummer 2/2010.
Den er skrevet av Marianne Haugo. Masterstudent i Medievitenskap