Masterbloggen

Bloggpraksis som lært selvrepresentasjon

Lesetid: 3 minutter

De siste årene har det har blitt mer og mer vanlig for mennesker å bruke internett til å fortelle historier om seg selv. Spesielt har antallet nye blogger vokst betraktelig det siste året. De mest populære bloggene handler ikke lenger om demokrati og politikk, men om hverdagsliv og enkeltpersoners tanker og følelser. Min masteroppgave tar for seg aktørers bruk av disse personlige bloggene, og undersøker hvordan bloggerne håndterer selvrepresentasjon i bloggen. Oppgaven utforsker hva som driver bloggere til å dele livet sitt med et ukjent og usynlig publikum, hvilke konsekvenser som kan oppstå og hvorvidt bloggerne er opptatt av å formidle et autentisk bilde av hvem de er. Undersøkelsene er basert på dybdeintervjuer med syv norske bloggere, og sier noe om hvilke motivasjonsfaktorer som driver bloggere til å fortelle historier om seg selv. Gjennom en analyse av bloggernes holdninger til sin egen bloggpraksis belyser jeg hvordan bloggerne forholder seg til bloggen som en selvrepresentasjon for et ukjent publikum på internett.

Motivasjon

Funn i undersøkelsen viser at motivasjon for å blogge varier fra blogger til blogger, men bunner generelt i et ønske om anerkjennelse. Mens noen bloggere bruker bloggen som et verktøy for å oppnå et høyere mål, som å bli nettkjendis, å tjene penger eller å få nye venner, ser andre bloggere på bloggingen som et mål i seg selv, der de kan uttrykke seg og utfolde seg kreativt. Uten å generalisere, sier de fleste jentene i mine undersøkelser at de blogger for å inspirere eller glede leserne sine, mens guttene er mer tilbøyelige til å si at deres bloggpraksis motiveres av et ønske om å oppnå anerkjennelse. Det er heller ikke gitt at motivasjonen bloggerne hadde ved bloggingens begynnelse er den samme som gjør at de fortsetter. Dette betyr i praksis at bloggerne har skiftet fokus eller holdning til sin egen bloggpraksis etter hvert som de har lært seg hvordan de bør blogge, og ut i fra sanksjoner og tilbakemeldinger fra det sosiale rommet de opererer innenfor.

Konsekvenser

Videre funn i undersøkelsene mine viser at bloggingen først og fremst fører til positive konsekvenser for bloggerne, men at all eksponering fører til en viss risiko for å bli kritisert og motarbeidet. Til tross for kritiske og negative kommentarer, veier de positive opplevelsene forbundet med blogging tyngre, og gjør at de fleste bloggere fortsetter å blogge. Selv om bloggingen foregår på internett, kan den få konsekvenser utenfor internett. Det er først og fremst de positive konsekvensene som manifestere seg utenfor internett, i form av vennskap og jobbtilbud. Dette illustrerer at online- og offlinelivet fungerer side om side, som gjensidige forlengelser av hverandre. En av de mest positive konsekvensene som viser seg i mitt materiale, er den økte selvrefleksiviteten og selvinnsikten bloggerne får av å dokumentere sine tanker og følelser over lengre tid.

Autentisitet

Å blogge er en måte å drive selvrepresentasjon på som fordrer en innfrielse av visse forventninger om personlig autentisitet, mens man samtidig opprettholder en balanse mellom det å være privat og offentlig (Schmidt 2007:1413). For unge mennesker med personlige blogger er det spesielt viktig at deres autentiske selv kommer til syne i bloggen, selv om det kan være en utfordring å balansere mellom det private og det personlige selvet. Bloggerne i undersøkelsen er klare på at bloggene deres skal vise et representativt bilde av dem selv, som stemmer overens med det inntrykket de gir av seg selv utenfor internett. Samtidig er de bevisste den muligheten bloggmediet gir for redigering og filtrering, slik at bloggerne på mange måter kan velge hvilke aspekter ved seg selv de presenterer. Den uskrevne bloggetiketten sier at så lenge det man faktisk skriver og viser fram i bloggen er sant, er det akseptert at man ikke forteller alt. Som en av mine informanter sa: ”Alt jeg skriver er meg, men jeg er veldig mye mer enn det jeg skriver”.

Lært selvrepresentasjon

Goffman (1990:116) skriver at en vellykket opptreden avhenger av gode forberedelser. For at bloggpraksisen skal være vellykket må bloggerne lære seg å håndtere de normative rammevilkårene. Gjennom denne læringsprosessen blir bloggerne stadig flinkere til å fremføre bloggerrollen. De empiriske funnene i undersøkelsen avslører at blogging er underlagt uskrevne rammevilkår som legger føringer på hvordan bloggeren framstår i bloggen. Det krever mye arbeid og øvelse for å beherske rammevilkårene og forventningene som skaper en god blogger. Ikke minst kreves det at bloggeren håndterer den sosiale og den teknologiske konteksten på en tilfredsstillende måte. I mine undersøkelser diskuterer jeg hvordan bloggingen fører til en form for lært selvrepresentasjon, der bloggerne i samspill med de sosiale omgivelsene lærer seg hvordan bloggerrollen bør fremføres for å lykkes. I møte med denne sosiale konteksten formes bloggerens identitet, og tar form av en lært selvrepresentasjon. Den lærte selvrepresentasjonen oppstår på denne måten i et spenningsfelt mellom sosial og teknologisk kontekst, mellom autentisitet og antatt autentisitet og mellom selvpresentasjon og selvrepresentasjon.

Masteroppgaven er tilknyttet forskningsprosjektet ”Mediatized Stories. Mediation perspectives on digital storytelling among youth”: http://www.intermedia.uio.no/mediatized