Masterbloggen

Seksualisert krigsvold

Lesetid: 2 minutter

Seksualisert krigsvold. En kvalitativ analyse av overgripere fra krigen i Bosnia-Herzegovina

Seksualisert vold er et brutalt og ulovlig våpen i krig. Det er en krigsstrategi som rammer tusener av kvinner, jenter, familier og samfunn verden over. Både de kortsiktige og langsiktige sosiale konsekvensene som følger når jenter og kvinner voldtas en masse, gjør seksualisert vold til et ekstremt effektivt og, dessverre, utbredt våpen.

De fleste studier av seksualisert krigsvold fokuserer på erfaringene til jenter og kvinner som ofre. Dette har vært og er et viktig fokus for å synliggjøre mange jenters og kvinners krigserfaringer og for å bistå dem i etterkant av overgrep. Samtidig er effektive preventive tiltak helt avhengige av innsikt i overgriperes virkelighet – deres rasjonaliseringer og motivasjoner for å forgripe seg – all den tid det er mot potensielle overgripere slike preventive tiltak må rettes.  Men overgripere er utelatt fra så godt som alle analyser av seksualisert krigsvold.

Derfor spør jeg i masteroppgaven hvordan vi kan forstå seksualisert krigsvold med utgangspunkt i dem som utøver volden. Hvem er menneskene som seksuelt misbruker og torturer andre i krig, og hvorfor forgriper de seg som de gjør? Finnes det noen fellestrekk mellom dem og deres motivasjoner?

I det ekstreme miljøet som væpnet konflikt utgjør og konstruerer, kommer etnisitet, kjønn og seksualitet til uttrykk som xenofobi, misogyni og homofobi. I svarene på spørsmålene over, er disse sosiale konstruksjonene helt sentrale, sammen med dehumaniseringsprosesser, gruppepress og menneskers vilje til å adlyde ordre. Videre viser jeg at det er mulig å konseptualisere de mange forklaringene for overgriperes deltakelse i seksualisert krigsvold i fem overgriperidentitetskategorier:

• Soldatidealisten
• Konkurrenten
• Konformisten
• Opportunisten
• Overleveren

Hver overgriperkategori viser til diskursive praksiser som overgripere av seksualisert krigsvold konstrueres gjennom, og overgrepene legitimeres med. I den grad kategoriseringen er overførbar til andre tider, konflikter og overgripere, kan de forhåpentligvis også bidra til å målrette, visualisere og konseptualisere utviklingen av preventive tiltak.