Masterbloggen

To skritt frem og ett tilbake

Lesetid: 4 minutter

Forfatter: Trine Skuland
Tittel: Karakterisering av DKK1, OPG, RANKL og TLR’er i SW982 cellemodell for synovitt
Universitet: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Fagretning: Celle- og molekylærbiologi

Masterhetta begynner å trekke nedover hodet mitt. Rekker jeg å bli ferdig i tide?

Når man driver med forskning, må man regne med at det er noen hypoteser som ikke gir de resultatene man skulle ønske. Det er et velkjent fenomen, men det er ikke like lett å godta for en som er fersk i gamet og har mindre enn ett år igjen til rådighet.

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg om tips til fremtidige forskere, er tålmodighet en nøkkelegenskap en forsker bør ha. Man må forvente å mislykkes. Nå gjelder det å høre på mine egne tips og ikke la en liten hump i veien sinke meg.

Tålmodigheten settes på prøve

Jeg har brukt store deler av våren og høsten på å gjennomføre samme eksperiment tre ganger, forøvrig et ganske stort oppsett. Det må gjøres såpass mange ganger for å kunne konkludere med om resultatene er signifikante. Helst burde det gjøres enda flere ganger, men det er et spørsmål om kostnader og tid. Det er dyrt å gjennomføre celleforsøk, med alle reagensene og utstyret jeg bruker. Dessuten oppfører ikke alltid cellene og labmaskinene seg slik jeg vil, og da kan det være fare for at tiden renner fra meg. Jeg skal etter planen være ferdig med masteroppgaven min til 15. mai 2013. Noen av de masterstudentene som jobbet med humane celler og leverte masteroppgaven i år, måtte søke om utsettelse. Det gjenstår å se om dette også blir tilfellet for meg, men jeg jobber fortsatt med mai som mål.

Uansett, det som nylig har blitt klart, er at resultatene fra de tre forsøkene mine varierer så mye at det ikke er mulig å konkludere med noe. Jeg visste jo at dette kunne skje. Det er ofte slik, i hvert fall når det er snakk om celleforsøk. Det har vist seg tidligere at de cellene jeg jobber med har store variasjoner med tanke på genuttrykk, avhengig av blant annet hvor gamle de er. Dessuten er den metoden jeg bruker for å sjekke genuttrykk kjent for å gi veldig varierende resultater, til og med om man sjekker akkurat den samme prøven en annen dag. Dette må jeg stadig minne meg selv på, så jeg ikke skal miste motivasjonen. Jeg synes Kurt Nilsen fikk sagt det – eller han sang det jo da, og i en litt annen sammenheng enn labforsøk:

Life´s too short to make trouble out of small things!

Så jeg bretter opp ermene og gyver løs på nye eksperimenter – det vil si så snart nye celler er klare for forsøk.

Samme mål, ny tilnærming

Som nevnt i tidligere innlegg, har PLA₂– enzymet en sentral rolle i produksjon av komponenter som fremmer betennelsesreaksjoner. Derfor betraktes dette enzymet som et mulig terapeutisk mål for å behandle sykdommer som leddgikt. I de forsøkene jeg har gjort frem til nå har jeg forsøkt å finne ut om PLA₂– enzymet er med på å regulere gener som er involvert i balansen av dannelse og nedbrytning av bein, og dermed også utvikling av leddgikt. Disse genene kalles RANKL, OPG og DKK1 – eller Randi, Olga og Didrik som jeg kalte de i et tidligere innlegg for å forenkle det litt. Hvis det er tilfellet at PLA₂– enzymet er med på å regulere disse genene, kan hemming av enzymet være en potensiell måte å normalisere beinbalansen. Jeg har til nå stimulert cellene med betennelsesstoffet TNF, som er kjent for å være en stor synder i leddgikt. Parallelt har jeg stimulert en annen cellebrønn med det samme stoffet i tillegg til en forbindelse som hemmer PLA₂– enzymet. Dette for å se om genuttrykk av Randi, Olga og Didrik påvirkes når man hemmer enzymet.

Jeg har også sett på uttrykket av TLR´er – eller Tor´er som jeg kalte de. Tor´er er, som nevnt i tidligere innlegg, en type cellereseptorer i det medfødte immunsystemet som gjenkjenner og binder bakterier og virus. De kan også binde til stoffer som finnes i betente ledd, og binding fører blant annet til økt nivå av betennelseskomponenter.

I min neste hypotese er det disse Tor´ene jeg ønsker å sette fokuset på. Jeg skal stimulere cellene med stoffer som etterligner komponenter fra bakterier og virus for å aktivere disse reseptorene. Videre vil jeg se om genuttrykket av Randi, Olga og Didrik påvirkes ved å tilsette en PLA₂-hemmer. Hvis det gjør det, kan det tyde på at PLA₂– enzymet er med på å regulere disse genene og at Tor-signalisering er involvert i aktivering av enzymet. Nå får vi se hvor dette fører hen og om jeg rekker det jeg vil. Som dere vet, tiden flyr!