Siste innspurt

Nå er det ikke lenge igjen til masteroppgaven skal leveres. To uker er altfor lite. Studenttilværelsen er snart over.

Londonoppgaven er snart ferdig

Nå er det ikke lenge igjen til masteroppgaven skal leveres. Jeg skriver forøvrig om dekningen av det britiske kongelige bryllupet som tok affære 29. april i år og ser på to norske og to britiske aviser i innholdsanalysen min. Oppgaven er siste del av masteren min hvorav jeg har hatt en god del fag de to siste semestrene. Det var først i begynnelsen av juni jeg fikk satt av all tid til lesing og skriving. Selv om jeg egentlig kunne ønske å kunne ha sommerferie dette året har jeg jo bodd i vakre og sjarmerende London. Pauser er viktig å ha når man studerer, for ikke å snakke om sosialt liv. Det hjelper på humøret og også på oppgaveskrivingen å la tankene komme bort fra oppgaven. Forhåpentligvis blir det supersommer neste sommer.

To uker igjen

Mindre enn to uker igjen til oppgavelevering og jeg har fortsatt en god del å gjøre. Som å renskrive, rettskrive, strukturere og binde det sammen. Ting tar tid har jeg virkelig erfart de siste månedene. De siste månedene har jeg virkelig fått erfart at ting tar tid. Det vil si…masteroppgave tar tid. Og dere som har gjort dette før, også på bachelorgrad, vet at det ikke er lett å verken starte eller avslutte et så stort prosjekt. Men det lønner seg å være tålmodig og strukturert hele tiden og vite hva man gjør.

22.7

Det har ikke vært en særlig lett oppgave selv om jeg skriver om det kongelige bryllupet. Jeg satt og avsluttet et kapittel da jeg hørte om terroren i Oslo. Som alle andre kom det som et sjokk. Det ble mange sjokkerende timer foran BBC World News og mange telefonsamtaler hjem til venner og familie. I hvert fall dagen etter da vi våknet til den forferdelige beskjeden. Jeg har aldri følt meg så langt borte fra hjemlandet som jeg gjorde dagene og ukene etter den fredagen. Det satte virkelig en stopper for all skriving og tenking. Det var jo helt uvirkelig. Heldigvis fikk vi sett direktesendte nyheter fra de aller fleste kanalene både i London og via nettavisene. Talene, minnestundene og de vakre rosetogene rundt omkring i landet hjalp så utrolig mye da jeg ikke hadde noen nordmenn rundt meg i London. Mediene har fått ris og ros for deres håndtering av saken. Det var ikke til å unngå. For meg var det en lettelse å kunne se på hvordan Norge holdt sammen på alle nyhetene jeg så på. Og etter noen fridager hjemme i Oslo kunne jeg endelig fokusere på oppgaven igjen selv om mitt nabolag i Nord-London ikke var så trygt å gå ut i. Håper alle sammen likevel har det bra etter det fryktelige som har skjedd.

Jobb?

Det har vært en hektisk sommer. Mye har skjedd som ikke skulle skje. Oppgaven skal leveres snart og jeg blir ferdig utdannet student. Det vil si at jeg er ledig på jobbmarkedet. Når jeg blir ferdig skal det endelig feires med mine studiekamerater og professorer. Det blir rart å ikke være student etter så mange år i Trondheim, Australia og London. Voksenlivet del 2 here I come. Neste innlegg blir om noen uker. Da er jeg ferdig.