Sauer er ålreite dyr!

Du er kanskje glad i å spise små spreke lammelår som har løpt på fjellet en hel sommer? At mennesker spiser sau er jo ikke en helt ukjent virkning av at vi har sau på fjellet. Men sauen har så uendelig mye større betydning enn å være menneskemat.

 I Norge slippes omtrent 2 millioner sauer på utmarksbeite hver sommer. Disse sauene trasker rundt og spiser seg feite i fjellområder der vi ikke kan dyrke planter vi kan spise selv. Forskerne har lenge vært klar over at lammekjøtt er godt, men man har ikke hatt så stor kunnskap om hvordan sauer påvirker fjelløkosystemet. I løpet av ti år har forskningsprosjektet som jeg er knytta til sett på nettopp dette. Det har man gjort ved å ha ulike tettheter av sau på beite i store inngjerdinger i fjellet hver eneste sommer i løpet av prosjektperioden. I dette blogginnlegget vil jeg presentere en liten brøkdel av all saueforskninga, som viser hvilken effekt sauen har på resten av økosystemet. Et innlegg om selve masteroppgaven min, som selvsagt handler om sau, finner du her.

sau er trivelig

Liten sau med stor påvirkning

 Sauen påvirker trærnes årringer

På barneskolen lærte de fleste at man kan finne ut hvor gammelt et tre er ved å telle årringene i stammen. Du lærte kanskje også at man kunne se hvor kaldt det hadde vært ved å se på hvor brede årringene er? Jo kaldere klima, jo smalere årringer var og er ideen. Årringer fra gamle trær har vært brukt av forskere til å si hvordan klimaet var i tidligere tider. Nå viser det seg at det ikke bare er klimaet som påvirker årringene. Forskning utført blant annet i Hallingdal, der ”mine” sauer går på beite om sommeren, har vist at sauer også har stor påvirkning på årringbredde. I fjellområder der sauer beiter, vil årringene være smalere enn i områder der det ikke beites. Du kan lese mer om dette funnet hos forskning.no.

Sauen holder skogen nede

Tregrensa er det stedet på fjellet hvor skogen slutter, og det alpine landskapet begynner. Det har tidligere vært antatt at det er klimaet som bestemmer hvor tregrensa går. En av grunnene til denne antagelsen er at det mangler eksperimentelle bevis for at beitedyr kan hindre trærne i å etablere seg lenger opp på fjellet. Men de flinke sauene i dette beiteprosjektet har holdt ut i ti somre på fjellet, og det gir resultater til forskerne. Ved å sammenligne innhegningene med ingen sau med de med få og mange sauer, har man sett at sauen hindrer nye bjørkeskudd i å etablere seg. Sauen hindrer rett og slett bjørka i å vokse opp, og ved hardt beite kan dermed også beitedyr bestemme hvor tregrensa går. Hvis du har veldig lyst til å lære mer om dette, kan du sjekke ut denne artikkelen.

Mye sau gir lite markmus

Kanskje ikke det mest oppsiktsvekkende resultatet fra saueforskninga tenker du, men i økologien er det viktig å studere alle interaksjonene som skjer. Endringer vi tenker på som små og ikke viktige, kan fort vise seg å utløse kaskader av endringer med store konsekvenser. En del av dette saueforskningsprosjektet gikk ut på å se på effekten av sau på smågnagere. Her fant forskerne at populasjonsvekstraten for markmus gikk ned i områder med mye sau. Klatremusa, derimot, som har en mer annerledes diett fra sauen enn markmusa, så man ingen endring hos. Er du interessert i sauer og gnagere, kan du sjekke ut prosjektets hjemmeside.

markmus

Denne blir det færre av når det er mange sauer på beite. Bilde fra Wikimedia Commons.

Sauer og planter interagerer!

Hvis du tror at sauer er dumme, går rundt på måfå, og spiser det de kommer over, må du tro om igjen. Sauer viser stor selektivitet i hva de spiser, og dette påvirker igjen plantesamfunnene de lever av. Å oppsummere alle innvirkninger sauer har på planter ville tatt mer spalteplass enn jeg har tilgjengelig, men jeg kan avsløre de viktigste hovedtrekkene: beitedyrenes effekt på plantene er typisk ikke-lineær relatert til tettheten av beitedyr. Tada! Litt mer forståelig betyr dette at man kan ikke sette en sau ut på et beite, måle hva som skjer, og gange resultatet med 10 for å finne ut hva som skjer hvis man setter ut ti sauer. Planter har gjerne en terskelverdi for hvor mye som skal til før de responderer på beitinga. Avhengig av planteart kan denne responsen være alt fra å vokse mindre, via å produsere giftige stoffer som forsvar, til å vokse mer. Planter er ganske komplekse og merkelige, og det er ikke alltid lett å predikere hva de kan finne på. Mer om hvordan plantene responderer til sau kan du lese i denne artikkelen.

Det er ålreit å leke med sauer

Som en avslutning vil jeg vise hvorfor sauer virkelig er ålreite dyr. Ikke nok med at de holder tregrensa nede, påvirker årringer, beiter ut markmusa og kan spises, de kan også være lekekamerater for tre menn med veldig mye fritid. Bare sjekk ut denne videoen. Da blir du overbevist om at sauer er skikkelig, skikkelig ålreite dyr.