Rapporten – Den viktigste delen av oppgaven?

Illustrasjon av kartpuslespillet

Når kartet er puslet sammen, må også rapporten pusles sammen!

Når arbeidet er fullført og forskningen er gjort, mangler bare en ting: Rapporten. På samme tid både viktigst og minst viktig, men uansett vesentlig!

Når man så har kommet så langt i utførelsen av masteroppgaven at både planlegging, forberedende arbeid, eksperimentering, testing og arbeid med resultatene er gjort, mangler bare rapporten. Paradoksalt nok er denne både den minst viktige og den viktigste delen av masterarbeidet ditt.

Den er lite viktig fordi hver time du bruker på å skrive om arbeidet ditt, er tid du ikke bruker på å gjøre arbeidet ditt. Fra personlig erfaring vet jeg at det er veldig fristende å utsett rapportskrivingen bare litt til slik at du kan prøve ut en siste ting du tror kan bli veldig verdifullt. Men da ender du strengt tatt opp med både mindre tid til å skrive og flere ting å skrive om.

Rapporten er nemlig veldig viktig fordi det er den som skal fortelle omverdenen om hva du har gjort. Dersom du ønsker at kunnskapen du har produsert skal komme til nytte for noen i fremtiden, må du lage en god rapport som gir innsikt i hva du har gjort. På den måten kan de som er interessert få oversikt over arbeidet ditt og bygge videre på det du har gjort.

Om man skal være litt mer kynisk. er det enda et element som er viktig for de som skriver en masteroppgave: Det er egentlig aller mest rapporten din karaktergivingen er basert på, ikke hvor godt arbeidet er. Arbeidet kan være kjempebra, men om sensor ikke får forklart hvorfor det er så bra har ikke det noe å si. Samtidig, om du har kjempeflott rapport men ikke noe nevneverdig arbeid å skrive om, legger sensor også merke til det og lar det påvirke karakteren.

Så da må man finne et passende kompromiss mellom forskningsarbeid og rapportskriving. I tillegg er det en kompliserende faktor, nemlig at mange (ihvertfall meg) synes at å forske og eksperimentere med ting er mye mer gøy enn å skrive om det! Derfor har jeg kommet opp med to gode råd jeg selv har forsøkt å følge etter beste evne:

  • Skriv ned notater når du oppdager ting! Det er lett å tro at du husker hva du tenkte og gjorde der og da, men når du skal skrive om det tre måneder etterpå er det greit å kunne friske opp hukommelsen.
  • Sett deg en streng tidsfrist for når forskningen skal være ferdig og rapportarbeidet skal begynne. Denne datoen skal gi deg nok tid til å kunne skrive en skikkelig rapport uten at du dermed har så god tid at du tvinner tommeltotter den siste uken før levering. Du bør bestemme deg for datoen i god tid, basert på dine tidligere erfaringer om hvor lenge du trenger for å skrive en rapport. Hvis det er ting igjen du gjerne vil jobbe med når du treffer den fristen er det synd, men de bør prioriteres bort og nevnes i rapporten som offer for tidsnød.

Så ja, i denne fasen av masteroppgaven min er det rapport, rapport og rapport det handler om. Og husk, ekte studenter maksimerer arbeidstid og rapportskrivingstid ved å levere oppgaven så nærme fristen de kan!