Kunnskap i praksis

Diskusjonene omkring humanistiske utdanninger har vært mange den siste tiden. Kan de bidra med noe?

Dette har jeg også lurt på.

Med 210 studiepoeng i baklomma er det ingen tvil om at jeg er klar for å tre inn i arbeidslivet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt sjalu på de yrkesrettede utdanningene. De får en tittel når de er ferdige, og har ofte fagbrev eller profesjon. Hva får jeg? Altså, jeg blir medieviter. En bedreviter.

Kan en slik humanistisk utdanning bidra med noe? Svaret er ja. Jeg har funnet svaret gjennom praksis.

Masterskriving

Å gå ut i praksis er en unik mulighet, og man bør benytte seg av den. NTNU er ikke det eneste universitetet som tilbyr studentene sine dette, både under bachelor og master. UiO hadde også et slikt tilbud. Dessverre var dette et emne mange ønsket når jeg tok bacheloren min. Jeg har derfor ikke fått noen smakebit av hva det er å jobbe med noe relevant.

Nå har jeg vært i arbeidslivet i snart tre uker, og det er kjempegøy. Det har gitt meg en mulighet til å anvende kunnskap, samtidig som tvil om egen utdanning har visnet bort. Praksis har hjulpet meg å forstå at jeg kan bidra med nyttige innspill og perspektiver på ulike temaer.

Praksis er en unik mulighet til å utforske sin egen kompetanse, samtidig som man kan bygge nye nettverk. Jeg har blitt fortalt utallige ganger at det er vanskelig å få seg jobb i mediebransjen. Forhåpentligvis hjelper nettverksbygging og erfaring i mitt fremtidige arbeidsliv.

Jeg vil anbefale alle å gå ut i praksis. Nye impulser og inspirasjon kan være vell så viktig som å lese 200 sider i en pensumbok. Samtidig er det deilig å føle at noen er avhengig av deg, og det du tilbyr en eventuell bedrift. Følelsen av å være en del av noe større. Kunnskapen en student sitter på er stor, og den kan brukes. Gjennom praksisperioden har jeg lært at det handler mer om formidling og anvendelse, enn hva man faktisk kan. Alt kan ikke gjøres etter boken, og situasjonene kan være helt annerledes enn hva som har blitt eksemplifisert i pensum.

Videre vil jeg nevne at det er ikke kun pensum man lærer som student. Man lærer seg også selvdisiplin og samarbeid. Dette er også viktig i den virkelige verden.

Jeg er glad for at jeg valgte praksis under studietiden, og er stolt av det arbeidet jeg har lagt ned i denne perioden. Har du som student, enten på bachelor eller masternivå mulighet til å gå i praksis? Gjør det! Du vil ikke angre.

Mulighetene er mange. Om man snakker litt rundt kan det tenkes at bedriften er samarbeidsvillig om en eventuell masteroppgave. Tenk så gøy!