Kan innovasjon læres?

Når jeg forteller folk at jeg tar en Master i Entreprenørskap og innovasjon kommer nesten alltid denne: “Så du skal starte egen bedrift når du er ferdig du a?”, med en dårlig skjult sarkasme. Om jeg fikk en tier for hver gang noen stilte meg det spørsmålet hadde jeg sluppet å studere nettopp innovasjon,  jeg hadde blitt rik bare på å bare si at jeg gjorde det.

Så derfor har jeg laget ett standard svar. Som tidligere Medier og kommunikasjons– student vet jeg at det kan være lurt å ha noen forberedet fraser på lager. Det er jo pressethåndteringens ABC, og funker også fint for folk du er på hei med.

“Ja, det kan jo hende, eller så har jo alle de store bedriftene som Telenor og Statoil ofte en innovasjonsavdeling. Kanskje jeg ender der eller så har jeg jo noen lure ideer på lager.”

Dette svaret pleier å tilfredstille folk. Da passer jeg liksom inn i den norske normen.  Jeg er ikke helt gæren som tar sjansen på å bare stole på mine egen evner til å skape,  jeg søker også mot de gamle gode norske som nettopp Telenor og Statoil. Det er akkurat som om innovasjon og det å ville starte for seg selv ikke passer seg. Det er kanskje også derfor Norge kommer så dårlig ut på alle målinger over hvor nyskapende vi er, noe denne undersøkelsen fra Pro Inno Europe viser. Vi er flinke på FoU, men ikke så gode på å få nye produkter og prosesser ut på markedet, som denne artikkelen fra Aftenposten basert på undersøklesen fra Pro Inno understreker. The Norwegian dream er ganske anderledes enn the American dream, og tydeligvis også anderledes enn den europeiske drømmen. Norge er liksom litt unikt og utenfor EU.
Sover vi for godt på oljeputa? Har vi det så bra at vi ikke gidder å skape noe nytt og kanskje bedre?

Allikevel så opplever jeg også med jevne mellomrom en annen reaksjon når jeg forteller hva jeg tar en master i. Fremfor at det former seg ett spørsmålstegn i de dype furene i panna på min samtalepartner så tennes det stjerner i øynene. Jeg ser at jeg nettopp ved å fortelle om mine fremtidsplaner avslørte at vi er på lag, entreprenørlaget. Samtalen går raskt fra kjedelig og tanketomt “så hva driver du med?” til drivende diskusjoner om hva innovasjon er og hvordan Norge kan bli bedre på det. Og når jeg i tillegg kan fortelle at jeg skal på Günderskolen i mars til Houston, Texas, ja da tar det av. Hadde vi levd for 100 år siden, hadde vi sovet i kø for å få billetter til Amerikabåten.

Kan innovasjon lÆres? Foto: Chris Denbow

Foto: Chris Denbow

Så hvorfor studere Entreprønskap og Innovasjon?

Det er mange som mener at nettopp det å være en entreprenør eller det å skape innovasjon ikke kan læres, det er medfødte evner. Man er risikotagere, businessdrevet, tenker alltid utenfor boksen og ha evnen til å lage gull av gråstein. Det er jeg langt på vei enig i, men det betyr ikke at ikke litt teori er bra før man kjører i gang med praksisen. Derfor blir jeg irritert når jeg leser sånt som dette av @orjas: For mange tullestudier Selv om hun presiserer i etterkant at dette ikke gjelder masterstudier er det ikke sånne holdninger som løfter kunnskapsnivået og viljen til å skape i Norge. Artikler som denne lukter jantelov og kapitaljag. Klart at ikke alt kan læres, men du vil gjerne at legen som stiller diagnosen på deg har lest litt om sykdommen i forkant. Hvordan hun formidler budskapet kan hun derimot ikke lese seg til.

La meg også preisere her at det er mange som mener at enten er man en entreprenør med evner til å organisere, tenke langsiktig og har forretningsteft eller så er man en innovatør med boblende krativitet, nyskapende tanker og ser muligheter i alle problemer. At man ikke kan være begge deler, det mener jeg at det finnes nok av eksempler på at det kan man. (Les Bill Gates, Steve Jobs osv) Men dette er ett helt annet blogginnlegg!

Som den nå avdøde, Irvine Robbins, mannen bak iskremsmaker (ja, det er big business det!) sa:

“You can look at any giant corporation, and I mean the biggies,
and they all started with a guy with an idea, doing it well.”

Foto: Ravenelle cc-lisens

Men bak enhver suksessfull entreprenør ligger det også mange mislykkete forsøk. Det er derfor jeg studerer det jeg gjør! Jeg vil lære hvordan jeg kan unngå de groveste feilene, de dummeste tabbene og kanskje lykkes litt lettere. Om det så er  å starte for meg selv, eller bidra i en allerede eksisterende bedrift. Learning by doing er jo selvfølgelig den beste lærepenga, men noen ganger blir den opplevelsen for dyr og nederlaget for stort.

Da er det veldig kjekt og allerede ha lest bøker som for eksempel “Fra ide til ny bedrift” som kanskje kan gjøre at man ihvertfall har noe kunnskap i bånn, og en time eller to med bedriftsøkonomi er heller ikke å forakte.

Om ikke innovasjon kan læres, så kan man studere læren om det. Man kan tilegne seg kunnskap om hvordan se om en ide er levedyktig eller ei. Om man har nok kapital til å kjøre igang og om markedet ser ut til å være klart.

Viktigst av alt er allikevel innstillingen. Jeg skal nå bruke de neste to årene av mitt liv til å tenke innovasjon. Jeg kan prøve og feile, på papiret. Lære om hvordan det har blitt gjort før meg. Møte mennesker fra mange forskjellige miljøer, knytte nettverk. Til slutt, om genene vil, starter jeg noe nytt, helt selv!

  • Hei Helene, takk for at du tar opp dette temaet!
    Her er det mye interessant og spennende:) Mye av det du tar opp er hvorfor jeg selv har valgt å studere Entreprenørskap og Innovasjon. ”Vi er flinke på FoU, men ikke så gode på å få nye produkter og prosesser ut på markedet”.

    Som du skriver har Norge i de siste årene kommet dårlig ut på internasjonale målinger av innovasjon. Jeg leste forøvrig akkurat en artikkel om det ”det norske paradokset” av Ove Langeland & Eirik Vatne i Plan nr 1/2010 . Med det menes at på tross av at Norge skårer lavt på tradisjonelle mål for forskning, teknologi og innovasjon, har vi høy økonomisk vekst og arbeidsproduktivitet. Dette forklares gjerne med at innovasjonsundersøkelsene, som fokuserer sterkt på industrielle høyteknologisektorer, ikke gir et fullstendig bilde av evnen til innovasjon. Nyskaping i tjenestesektoren og trinnvis innovasjon fanges ikke opp. Norge domineres iht Langeland & Vatne av små og mellomstore foretak i ressursbaserte, lavteknologiske næringer som ikke i tradisjonell forstand er FoU-intensive. De etterlyser en mer detaljert analyse av det norske innovasjonssystemet. Noe å ta fatt på? 🙂

    Når det gjelder ’learning by doing’ som du nevner vil jeg si at entreprenørskap og innovasjonsstudiet er et av de mer praktiske jeg har vært bort i. Når du drar til Houston med Gründerskolen vil du jo bruke mye av tiden din i en reell start-up og jeg er sikker på at du får det knall, proppet full med nye erfaringer hver dag.

    Om entreprenørskap og innovasjon kan læres, ja det er jo en pågående debatt. Det er vel som med mange ting tenker jeg, at noen har mer talent enn andre. Jeg tror likevel også som deg at alle kan ha fordel av å lære seg å bruke talentet sitt og unngå typiske feil og danne seg nettverk både blant medstudenter og alle man møter på veien.

    Gleder meg til neste post 🙂

    • Helene Svabø

      Hei Line,
      takk for god tilbakemelding!
      Jeg tror det absolutt ligger mye i det du skriver om at målingene av innovasjonsaktiviteten i Norge ikke alltid korrekte fordi det norsk markedet og industrien skiller seg ut fra den europeiske. Dette er noe jeg helt klart har lyst til å dykke dypere ned i.
      Nå jobber jeg med ett innlegg om sosialt entreprenørskap i Norge, det er kjempe spennende samtidig som det er litt nedslående å se hvor lite vi er klar over prosessene rundt det. Hvis du har noen tanker rundt dette med sosialt entreprenørskap er jeg veldig interessert i å snakke med deg:)

      Helene

      • anne

        Hva er sosialt entrepresnørskap? Kan jeg få lov til å spørre om det? Har det noe med governance å gjøre?

        Anne

        • På twitter-oppfordring prøver jeg meg på en kjapp definisjonsøvelse, andre kan sikkert legge til mer:

          ‘Sosialt entreprenørskap’ er et relativt nytt forskningsfelt, og det finnes forskjellige definisjoner. Grunnleggende kan vi si at det handler om oppstart av ny virksomhet hvor man har målsetninger om å utbedre sosiale forhold av ulik art. Noen ønsker å avgrense til kun økonomiske virksomheter (altså bedrifter), mens andre ønsker å inkludere også frivillige og non-profitt-organisasjoner, kanskje til og med innovativ virksomhet innen det offentlige. (På samme måte som at noen avgrenser ‘entreprenørskap’ til å gjelde oppstart av nye og nyskapende bedrifter, mens andre ser på entreprenørskap som en måte å utøve ledelse på).

          Se wikipedia (engelsk) for mer: http://en.wikipedia.org/wiki/Social_entrepreneurship

          David Bornstein har redigert en god antologi på temaet: “How to Change the World: Social Entrepreneurs and the Power of New Ideas” (Oxford University Press, 2007).

          • anne

            Takk! Veldig spennende. Dette skal jeg lese mer om.

      • Ja, sosialt entreprenørskap er interessant, så det må vi ta en prat om:) Og takk til @2mash for litteraturreferanse!

  • JJ

    10 av 10 tomler opp for posten:), skulle gjerne ligget i amerikabåt kø sjæl, selv om jeg ikke drog til USA på grunderskole. Jeg kjenner meg igjen på folks reaksjon.

    Jeg er i den oppfatning at alt kan læres, så lenge det proriteres. Selv velger jeg ikke alti å priortere det å lære, og får da som fortjent i en mindre hyggelig karakter. Men jeg tro at enkelt idivider er forsjellige og at noen vil måtte bruke lenger tid på å lære en ting en enn annen. I og E handler om det å sette sammen gode folk som kan sammarbeide og som utfyller hver andre. Jeg tror at dette er nøkelen. En foreleser jeg hadde ved BI reffererte stadi til en korporal han hadde i miletæret som sa: “vær for oss klarer vi it no, sammen greier vi litt”.

    Ja vi kan lære om vi vil.

    • Helene Svabø

      Hei:)
      Takk for positiv tilbakemelding!
      Enig med deg i at man må prioritere hva man vil lære, selv legger jeg ikke all min energi i fag, men er vel så opptatt av å delta på seminarer, kurs og forelesninger. Som jeg skrev så tar jeg denne masteren for å lære og for å tenke innovasjon i to år, det betyr ikke at jeg må lese hele pensum med lupe:)
      Allikevel merker jeg at det er bra med noe teori når man snakker med folk som faktisk allerede har bidratt til innovasjon, da kan man ihverfall fagterminilogien.
      Men som du skriver, når alt kommer til alt, så handler innovasjon og entreprenørskap om teamarbeid, og at man evner å se hvem man kan samarbeider best med!

      Helene

  • Pingback: Hvorfor litteraturvitenskap? | Masterbloggen()

  • Kine Norheim

    Takk for supert innlegg Helene!

    Jeg har selv studert innovasjonsledelse og entreprenørskap og jobber nå som enterprenørskapsgartner på Høgskolen i Ålesund.

    Det er mange gode poeng i innlegget ditt, og et annet punkt som jeg tror er viktig er hvordan studiene våre påvirker oss som mennesker; mange får økt opplevelse av mestring, og det spesielt i de prosjektene/fagene hvor det er ‘learning by doing’. Mestringsfølelsen kan man ta med seg videre til andre fag og deler av livet, og nettopp det å ha tro på seg selv har en fantastisk egenverdi!

    • Helene Svabø

      Hei Kine!
      Takk for tilbakemeldingen din!
      Wow, “enterprenørskapsgartner”, for ett fint ord, det likte jeg 😉
      Helt enig med deg, mestringsfølelse er viktig, det gjør at vi tør mer og satser mer!

      Kom gjerne med innspill om du har noen tips til hva jeg bør blogge om!