Hvordan forske på tvitringen til norske ledere?

En viktig del av masteroppgaven er metodebruk, altså hvordan du samler inn data, informasjon og emipiri som du senere analyserer og får resultater fra. Jeg er midt i denne prosessen nå, og vil derfor dele litt erfaringer så langt med dere.

I masteroppgaven min skal jeg undersøke hva som skjer når ledere bruker Twitter. Mitt case er Hewlett-Packard Norge, med fokus på tidligere administrerende direktør Anita Krohn Traaseth, og nåværende HR-direktør Yvonne Fosser, sin Twitter-bruk de siste to årene.

 Metodebruken skal springe ut fra problemstillingen

Første steg i arbeidet med en masteroppgave er å bestemme seg for et tema og deretter sette opp en problemstilling. Problemstillingen setter rammen for hele oppgaven og bør brukes som en rettesnor underveis.

Min problemstilling er som følger (egentlig formulert på engelsk, men her oversatt til norsk):

Hewlett Packards norske ledelse bruker Twitter. Hvilken effekt har denne bruken på bedriften, de ansatte og lederne selv?

Jeg gikk mange runder før jeg landet på denne problemstillingen, og det ble vel så mange runder før jeg landet på hvilke metoder jeg ønsket å bruke for å besvare dette.

For det første måtte jeg finne ut om jeg skulle gjøre en kvalitativ studie, kvantitativ studie eller begge deler. Jeg har aldri vært noen matematiker eller tallknuser, så jeg landet på å gjøre dette kvalitativt og dermed få resultater i form av “tekst”, ikke tall og statistikker.

Jeg har inkludert ordet “effekt” i problemstillingen, som for mange betyr målbare data. Det er derimot ikke det jeg ønsker å bidra med, men heller en belysning og beretning av hvordan to norske ledere har valgt å bruke Twitter.

Jeg er allerede i gang med datainnsamlingen, og har til nå fullført innholdsanalysen av tweets. Alle funn jeg gjør underveis vil derimot ikke bli presentert før masteroppgaven er publisert sommeren 2015.

Innholdsanalyse av publiserte tweets – en kartlegging

Innholdsanalyse er en kvantitativ metode som behandler tekst, foto og andre slike kilder som målbare data. Dette gir forskeren mulighet til å undersøke større mengder med kilder og få resultater i form av tall.

For å kunne si noe om effekten av Twitter-bruk er det også nødvending å si noe om tvitringen i seg selv, dermed ble det et naturlig valg å gjennomføre en analyse av tweets publisert av Traaseth og Fosser. Dette har blitt oppgavens eneste kvantitative innslag, som innebærer at resultatene vil ble presentert som statistikk. For eksempel “20% av Twitter-meldingene handler om ledelse”.

Til denne datainnsamlingen brukte jeg lang tid på å sette opp egne innholdskategorier til kartlegging av tweets, uten hell. Jeg ble derfor glad da jeg fant en artikkel som hadde summert opp en rekke kjente forskningsartikler om Twitter og ut i fra disse presentert en utfyllende oversikt over innholdskategorier.

Jeg vil anbefale dette oppsettet til alle som skal kategorisere tweets etter innhold, samt også oppfordre om å alltid sjekke hva som har blitt gjort tidligere. Hjulet trenger ikke å finnes opp på nytt!

Fokusgruppe – de ansattes ærlige mening

Fokusgrupper er en intervjuform hvor man samler flere informanter samtidig og det hele forløper seg i stor grad mer som en samtale enn spørsmål – svar. Dette er en kvalitativ metodeform som fokuserer på resulater i form av beretninger og tekst.

I min problemstilling nevner jeg “bedriften deres og de ansatte”, og for å finne ut mer om effekten av ledernes Twitter-bruk på denne gruppen er det nødvendig å spørre denne gruppen selv.

Jeg kommer til å kalle inn 7-10 medarbeidere i HP til et gruppeintervju (helt anonymt), og stille dem så mange spørsmål som nødvendig for å finne ut alt fra hva de synes om å ha lederen sin på Twitter, til hvorvidt dette har påvirket deres arbeid og resultater i noen grad. De ansatte blir valgt helt tilfeldig for å sikre at dataene ikke er påvirket i noen retning og dermed ugyldige.

Intervjuer med hovedpersonene

Intervjuer er en kjent, kvalitativ metode. Denne forløper seg på samme måte som fokusgruppene, men du har kun en informant inne til samtale samtidig. Intervjuene er gjerne planlagt på forhånd, og du følger gjerne en intervjuplan underveis. Samtidig bør forskeren være åpen for endringer underveis i samtalen.

Jeg er nesten sikker på at tvitringen til de to lederne har hatt en klar, direkte effekt på dem selv, og for å finne ut dette trenger jeg å intervjue dem. Jeg vil også finne ut hvorvidt de to lederne deler oppfattelse med de ansatte om hvorvidt Twitterbuken har påvirket de ansatte og bedriften. Dette blir siste ledd i datainnsamlingen, og er fortsatt i planleggingsfasen.

Jeg ønsker også, muligens, å intervjue eksterne aktører. Dette for å finne ut mer om andres oppfatninger av åpne ledere på Twitter. Da tenker jeg på mennesker som kanskje har påvirket dem til å begi seg ut på Twitter, folk som heier på dem, folk som er kritiske til måten de bruker Twitter og generelt folk som er relevante for oppgaven. Her tar jeg veldig gjerne i mot tips til hvem jeg kan inkludere i studien!