Fascinerende humlefakta

Jo mer jeg lærer om humler, jo mer bergtatt blir jeg. Og det er jeg visst langt fra alene om!

I vinter var jeg så ufattelig lei av humler. Så lei at jeg ble litt kvalm av å tenke på dem. Masteroppgaver har en tendens til å medføre sånne ting, har jeg skjønt..Men det kunne jo ikke vare.

Det går ikke an å være lei av humler sånn på ordentlig, så fantastisk fascinerende skapninger som de er. Synet av årets første dronning gjorde meg heldigvis yrende glad helt inn i hjerterota, og nå er det bare boblende entusiasme å spore.

Smittende entusiasme

Min familie og venner har fått litt tvangsopplæring i humlenes liv og virke, de også. Og det er tydelig at humleentusiasme smitter.

Titt og ofte får jeg meldinger om humler som er observert, hvilke blomster de ser ut til å like best, bilder av humler som graver seg ned, og spørsmål om hvorfor de gjør som de gjør.

Favorittfakta

Jeg elsker at folk blir så ivrige og gjerne vil lære mer, så jeg tenkte jeg kunne dele mine favorittfakta om humler her. Kanskje er det flere som blir smittet av humlegleden?

  • Mange forskjellige humler
    Det er lett å tenke at en humle er en humle, og at det kun finnes en art. Men det er faktisk mer enn 250 humlearter i verden, og hele 35 av dem finnes i Norge. De kommer med ulike farger og mønster, og mange arter kan man relativt lett lære seg å kjenne igjen.
  • Vanvittig forbrenning
    Humlene er blant de organismene som har de høyeste forbrenningsratene vi vet om. En voksen mann på joggetur forbrenner en Snickers på omtrent en time. En humle på samme størrelse hadde forbrent den samme Snickersen på 30 sekunder. Misunnelsesverdig, vil nok noen si.
  • Unngår bomturer

    Hvis du observerer en pollinerende humle en liten stund, ser du fort at den ikke setter seg på alle blomstene den kommer over. Ofte henger den litt i luften foran blomsten og undersøker med antennene, for så å fly videre til neste uten å ha hentet hverken pollen eller nektar. Det gjør de for å finne ut om det lønner seg å hente mat i den bestemte blomsten eller ikke. For hver humle gjelder det nemlig å få med seg mest mulig nektar og pollen hver eneste gang de er ute og flyr. (Husk den vanvittige forbrenningen, det gjelder å ikke sløse med energien!)
    Duftstoffer gjør at de kan vite om blomsten nettopp har vært besøkt eller ikke. Hver gang en humle eller et annet insekt som drikker nektar setter seg på en blomst, avsettes det et duftstoff som neste humle kan lukte. Det fordufter etter hvert, så når blomsten er fylt med nektar igjen, er stort sett duftstoffet også borte.

  • Høyre- og venstrehendte
    Akkurat som oss virker det som om humlene foretrekker en side fremfor den andre. Eller, en retning er kanskje riktigere å si. Når de jobber seg gjennom en plante med mange blomster per stilk, som for eksempel en lupin, velger de som oftest å begynne nedenfra og jobbe seg i sirkler oppover. Noen jobber mot høyre, andre mot venstre, men når de først har valgt en retning er det veldig sjelden at de bytter.
  • Patruljerende hanner
    Hannene blir produsert først utpå høsten, og da har de én eneste jobb; å pare seg med en fersk dronning. Med dette mål for øyet merker de opp en liten rute med luktstoffer. De setter merker på steiner, blader, gjerdestolper eller andre ting som skiller seg litt ut i landskapet, og så patruljerer de ruten sin med jevne mellomrom. Ofte velger flere hanner omtrent samme ruten, så hvis du er heldig kan du observere et lite flyvende tog av hanner på dronningjakt. De ulike artene har litt forskjellig lukt, og foretrekker ofte å lage rutene sine i litt ulik høyde. På den måten blir det lettere å finne seg en partner av samme art.