Brev til måke nr. 9

Kjære måke nr. 9,

den 11. juni 2013 fanget jeg deg på en liten holme i Kongsfjorden på Svalbard. Det var mye vind den dagen og vi måtte ta deg med i båten for ikke å forstyrre måkevennene dine som ruget på reir ved siden av. Du flakset, skrek og bar deg da vi prøvde å få kontroll på de store vingene dine. De gule øynene dine så forskremte ut. Kanskje var du redd for at vi skulle fange konen din også.

IMG_6921

Polarmåke (ACL) poserer i solen. (foto: Mari Løseth)

En sort hårstrikk ble tredd over nebbet så du ikke skulle bite meg i fingern. Og da jeg dro sekken over hodet ditt klynket du som om du var mørkredd. Den tynne lyden stakk i hjertet mitt. Jeg hysjet og strøk på deg for å roe deg ned. Tenk at du, måken med det største vingespennet, skulle være så redd.

Du hadde nettopp spist et par ærfuglegg før vi fanget deg, og da jeg snudde deg på hodet i sekken for å veie deg, spydde du i posen. Du skrek og klynket enda mer. Jeg klandrer deg ikke. Det luktet vondt.

Vi målte deg etter alle kunstens regler. Hodet, vinger, nebb og vekt. Da jeg skulle måle hodet ditt hadde jeg problemer med å stille inn skyvelæret med en hånd. Hodet ditt var så stort. Det målte 15,1 cm. Vingespennet ditt var på rundt 150 cm. Du veide 1810 gram.

P1030749

Tre ringer på føttene gir polarmåkene en identitet. (foto: Mari Løseth)

Jeg likte å tro at det var fordi jeg strøk deg langs de myke fjærene dine at du sluttet å klynke. Men du var nok bare stiv av skrekk. Ikke rart da du var festet til torturmatten. Da vi tok den første blodprøven av deg var du helt stille. Det lille måkehjertet ditt raste som et damptog og mørkt blod sprutet inn i prøveglasset. Du donerte til sammen 10ml blod til forskning. Blodprøvene dine viser at du ble veldig stresset. Hele 200 ng corticosteron (stresshormon) per ml blodplasma strømmet rundt i årene dine etter at vi hadde målt deg. Unnskyld.

Som takk for strevet fikk du påfestet tre plastringer. To av dem ga deg en identitet og navnet AJH. Den siste inneholdt en spesiell logger. Når vi fanger deg igjen om et par år, kan denne fortelle oss hvor du har vært.

Nå skal vi overvåke deg, måke nr. 9, du skal aldri fly alene igjen. Hvert flaks du tar, hver holme du lander på, vi får vite det. Hver sommer når du flyr tilbake til reirplassen din på Midtholmen skal nye studenter ut for å forsøke å fange deg. Du skal igjen klynke i tøyposen.

2012-06-14 15.28.55

Et beundrende blikk på polarmåken før den slippes fri. (foto: Marte Melnes)

Men, takk kjære måke nr. 9. Takk for at du donerte blod til min forskning. Stressnivåene dine var veldig høye, og du var full av miljøgifter. Av alle hannmåkene hadde du høyest nivå av oxy-chlordan, mirex, p’,p’-DDE, b-HCH og HCB, pesticider som ikke bør være i blodet ditt.  Du hadde også dobbelt så høyt nivå av PCBer og PBDEer sammenlignet med de andre hannmåkene. Ikke rart om du var stressa fra før.

Du er med på å styrke de statistiske modellene mine og viser at måker blir stressa av miljøgifter. Takk for at jeg fikk fange deg. Takk for at du er til.

Kjærlig hilsen

Mari
(måkefanger)

  • Luka

    Så fint skrevet, Mari! 🙂

    • Mari Løseth

      Tusen takk Luka! Det var hyggelig å høre! 🙂