Sommerintervju: Kari Bu

Kari Bu har master i Medievitenskap, og er tidligere masterblogger. Vi har tatt en sommerlig prat med henne om tiden som masterstudent, nytten av studiet og hva hun arbeider med i dag.


Har du det bra?

Jo takk. Jeg har hørt at man får det verre av å tenke for mye på hvordan man har det, så her gjelder det å svare kort.

Hva gjør du nå?

Akkurat nå har jeg intervjuet høstens kjekkeste filmduo, Anders Danielsen Lie og Hans Olav Brenner. Anders spiller en rusavhengig ung mann i filmen «Oslo, 31. august». Karakteren hans ser ikke ut som han bruker heroin, men det gjør heller ikke de fleste andre som bruker heroin. Det gleder jeg meg til å fortelle leserne av gatemagasinet =Oslo.

Du skrev masteroppgaven «Terningkast og litterære kriterier »; hvordan valgte du emne? Var det lyst, strategi eller begge deler?

Egentlig hadde jeg lyst til å skrive om kulturjournalistikkens rolle som kritisk offentlighet. Men jeg skjønte fort at store spørsmål ikke egner seg for masteroppgaver. Da valgte jeg noe som var lettere å måle og systematisere. Det var strategisk i den forstand at jeg fikk god tid til å jobbe ved siden av. Men jeg hadde også lyst, siden jeg selv har utgitt bok og fått terningkast. Jeg lurte på hva som lå til grunn for kastene.

Hva var mest gøy i arbeidet med oppgaven?

Det var vel å lese anmeldelser av samme roman som var hoppende uenige. For eksempel fikk «Straffe» av Ingeborg Arvola terningkast 2 i Nordlys og 5 i Fredrikstad Blad. Det var også hyggelig å maile med Knut Faldbakken, bokanmelder i VG, som skrev muntert og langt ifra akademisk.

Sett i etterkant, hva er det viktigste du har tatt med deg fra masteroppgaven i arbeidet du gjør i dag?

Jeg er kulturredaktør og journalist, men jeg anmelder ikke bøker. Ved siden av jobber jeg frilans for et lite forlag som utgir sakprosa. Der kan jeg ha nytte av masteroppgaven når jeg gir tilbakemelding på manus. For eksempel har jeg fått det klarere for meg hvordan skjønnlitterære virkemidler kan gjøre sakprosa bedre. Ellers har jeg tatt med meg langt mer fra studentavisa Samfunnsviter’n, hvor jeg skrev mer eller mindre i seks år. Jeg håper studieopplegget på Blindern aldri blir så rigid at studenter ikke får tid til noe praktisk ved siden av. Mange har fortalt meg at det var deres inngang til arbeidslivet, senest Hans Olav Brenner i dag, som suste inn i NRK fra Radio Nova.

Er det noe du skulle ønske du fikk benyttet mer ute i arbeidslivet, eller er du fornøyd?

Jeg er veldig fornøyd med jobben, og hadde ikke forventet at masteroppgaven skulle være mer anvendelig. De fakultetene jeg var borti på Blindern, var teorifabrikker. Samfunnet har praktiske oppgaver som må løses, eller som gir inntekter. Men det er nok lettere å bruke all verdens teori som journalist enn det er i mange andre yrker. Jeg har en grei redaktør som lar meg skrive om det meste, så lenge jeg populariserer det og ikke lar meg inspirere av akademisk språk. Det passer meg bra.

Hvis du skulle valgt om igjen, ville du skrevet om det samme, eller ville du valgt noe annet, og evt. hva?

I dag ville jeg nok vært mer faglig opptatt av internett. Da jeg skrev oppgaven i 2005, hørte vi ikke et pip om sosiale medier i medievitenskapen. Facebook fantes bare på Harvard, og YouTube var slett ikke kjøpt opp av Google for 11 milliarder.

Du delte oppgaven her på Masterbloggen, hvorfor?

Fordi jeg er en bedre journalist enn akademiker. Dere ga meg muligheten til å skrive slik jeg liker best, og få fram oppgavens funn uten å kjede i hjel leserne.

Har du noen råd til studenter som skal i gang med oppgaveskriving etter sommeren?

Ikke velg en bred problemstilling og tro at oppgaven skal svare på alt. Spar interessen for store, grunnleggende spørsmål til senere. I sjangeren masteroppgave er det lettere å lykkes med et smalt emnefelt, som «bruken av gerundier og aktive partisipper i den gammelrussiske teksten Erkebiskop Avvakums selvbiografi.» For å ta et eksempel fra virkeligheten.

God sommer!