Sommerintervju: Christopher Eikanger Andersen og Torleiv Opsal

I juli publiserer vi ikke nye innlegg om masteroppgaver her i Masterbloggen. Vi tar heller en sommerlig prat med tidligere masterbloggere. Christopher Eikanger Andersen og Torleiv Opsal har tidligere blogget om klyngedannelser og innovasjon med oppgaven Knowledge-based innovation and the benefits of clustering – a study of the Norwegian offshore industry som utgangspunkt.

Har dere det bra?

C: Veldig bra! Det er kun noen timer til ferien begynner, og jeg reiser til Chamonix og Frankrike på søndag for å nyte god mat og vin, paraglide og fjellklatre – i tillegg til å se Alpe D’Huez-etappen av Tour de France live. Vi ser frem til folkefest i fjellet!
T: Også her står det veldig bra til! Jeg har etter å ha fullført Masteren på BI flyttet til Köln i Tyskland. Jeg har ikke ferie før de siste to ukene i august, og da kommer jeg hjem til Norge. Gleder meg veldig til å se venner og familie igjen, samt å tilbringe en (forhåpentligvis) deilig sommeruke på hytta på Sørlandet.

Hva gjør dere nå?

C: Jeg jobber som Business Analyst i QuestBack, et norsk selskap som utvikler software og tjenester relatert til feedback management. Jeg jobber mye med analyse av markeder, kundeporteføljer og lignende, for å bistå i hvordan vi kan arbeide mer optimalt, både med eksisterende kunder og nye markeder. Jobben hadde jeg sikret allerede før jeg startet å skrive masteroppgaven, noe som gjorde at jeg kunne fokusere enda mer på masteroppgaven, noe jeg er veldig glad for i ettertid.

T: Jeg jobber som Trainee i Deutsche Telekom. Trainee-programmet løper over 15 måneder og fem ulike prosjekter jeg selv kan velge ut fra egne interesser og framtidige karriereplaner. Akkurat nå jobber meg med Wholesale-muligheter innenfor Europa, som er et kjempespennende tema og også et satsningsområde for DT. Senere i programmet skal jeg blant annet 3 måneder til San Francisco for å jobbe med research-oppgaver i forhold til innovative produkter og tjenester i bransjen, hvor jeg forhåpentligvis vil dra nytte av mye av det jeg lærte under jobbing med masteroppgaven.

Dere skrev masteroppgaven «Knowledge-based innovation and the benefits of clustering – a study of the Norwegian offshore industry», hvordan valgte dere dette emne? Var det lyst, strategi eller begge deler?

T: Valget av oppgavetema var definitivt basert på lyst og interesse. Vi var så heldige å bli spurt av BI om å arbeide med et stort og viktig forskningsprosjekt, Et Kunnskapsbasert Norge (www.ekn.no) og samtidig skrive masteroppgaven vår som en del av dette prosjektet. Dette er et prosjekt som trolig blir en viktig del av debatten rundt hva Norge skal leve av i fremtiden.

C: Jeg så på dette som en veldig spennende utfordring, og en unik mulighet til å lære mer, snakke med spennende mennesker og bygge nettverk samtidig som vi fikk skrive om spennende og viktig tema.

T: En ting var å skrive om et veldig interessant tema fra et teoretisk ståsted. Sammenhengen mellom klynger, innovasjon og kunnskap er rent tematisk utrolig spennende. Når vi i tillegg fikk muligheten til å skrive oppgaven som en del av et stort forskningsprosjekt med en av de viktigste industriene i Norge som ramme, var det en kombinasjon av strategi, lyst og også litt flaks at vi havnet på dette emnet.

Sett i etterkant, hva er det viktigste dere har tatt med deg fra masteroppgaven i arbeidet dere gjør i dag?

C: Arbeidet med masteroppgaven har vært en veldig spennende læringsprosess.  Noe av det viktigste jeg har tatt med meg er mer kunnskap om hvordan man gjør om data til informasjon. I masteroppgaven vår arbeidet vi med svært store mengder data fra et stort antall ulike databaser. Å dykke ned i dette, trekke ut sammenhenger og funn for deretter å kunne kommunisere dette til forståelig informasjon for utenforstående var en veldig spennende utfordring og har store paralleller til det jeg jobber med idag.

I tillegg er det å planlegge, gjennomføre og se resultatene av et så stort prosjekt veldig tilfredsstillende. Jeg tror at vi gjennomførte dette masterprosjektet på en så god måte som vi gjorde, bekreftet mitt motto om at “alt ordner seg, uansett”. Det var sene kvelder og lange dager der vi gravde oss dypt ned i komplekse problemstillinger som tilsynelatende var umulige å løse, men alt ordnet seg til slutt 🙂

T: Jeg støtter meg definitivt på det Christopher sier. Det var en spennende læreprosess både på et faglig og personlig nivå. Jeg i etterkant veldig glad for at vi brukte mye tid på planlegging i starten. Vi hadde en god framdriftsplan med et par tidsbuffere. Det tilrettela og gjorde gjennomføringen mye enklere, som igjen bidro til et godt sluttprodukt. Ikke minst var det godt å vite at vi hadde en solid plan i bakhånd når det dukket opp uventede problemer og ekstra lange arbeidsdager. Akkurat dette er noe jeg har tatt med meg inn i arbeidslivet: på et tidlig tidspunkt bruker jeg litt ekstra god tid på planlegging og en framdriftsplan. Det gjør at jeg kan fokusere på arbeidsoppgavene og ikke stresse med en deadline som plutselig kommer som en overraskelse senere i prosessen.

Hvis dere skulle valgt om igjen, ville dere skrevet om det samme, eller ville dere valgt noe annet, og evt. hva?

C: Jeg syns vi valgte å skrive en veldig spennende masteroppgave. Vi valgte på ingen måte minste motstands vei, og jobbet med relativt kvantitativt komplekse problemstillinger underveis. Jeg ville absolutt ikke valgt et annet tema for oppgaven dersom jeg fikk velge på nytt. Det er få ting som er mer spennende å skrive oppgaver som bidrar til debatten om hvordan norsk næringsliv og samfunnsliv må arbeide i fremtiden for å få seg globale konkurransefortrinn.

T: Igjen er jeg enig i det Christopher sier. Fra starten synes jeg temaet var veldig spennende, og ikke minst samfunnsrelevant. Jeg må si at jeg også ble mer og mer fornøyd med temavalget etter hvert som vi arbeidet med oppgaven. Kunnskapen vi tilegnet også, både teoretisk og bransjemessig, økte innsikten og gjorde at vi så nye sammenhenger. Ikke minst fant vi veldig overraskende resultater, som i ettertid har skapt debatt i ulike medier. Om jeg hadde muligheten til å velge om igjen, ville jeg gjort akkurat det samme.

Dere delte oppgaven her på Masterbloggen, hvorfor?

C: Først og fremst var det å korte en 100 siders lang, teoretisk og empirisk oppgave ned til et lite blogginnlegg en spennende utfordring. Etter å ha fokusert på å skrive akademisk “riktig” og omstendelig i lang tid, var det utfordrende å skifte fokus til å kunne formidle det aller viktigste vi fant ut på en enkel, lettfattelig og presis måte. I tillegg mener vi at våre funn er av stor interesse for dem som skal forme fremtidens næringspolitikk, så det er viktig for oss å formidle funnene våre. Funnene har skapt mye debatt i flere fora, så det viser at vi har funnet noe som engasjerer!

T: Vi mener at vi har kommet fram til såpass spennende resultater at vi gjerne ønsket å formidle de utover Strategi-avdelingen på BI. Masterbloggen er i så måte en flott portal for å presentere hovedbudskapet på en kortfattet og presis måte. I ettertid har vi sett at både blogginnlegget har vært grunnlaget for en spennende debatt i ulike fora, og det viser jo at både resultatene var spennende og Masterbloggen var en fin plattform for å spre budskapet.

Har dere noen råd til studenter som skal i gang med oppgaveskriving etter sommeren?

C: Først og fremst ville jeg undersøkt på fakultetet du hører til om det er prosjekter du kan delta på som en del av masteroppgaven. Snakk med forelesere eller andre forskere på instituttet, det er ofte mye spennende som foregår! Det er mer jobb enn å skrive en “vanlig masteroppgave”, men jeg tror læringsutbyttet og erfaringene du høster er svært verdifulle, og ofte vel verdt innsatsen!

I tillegg tror jeg en av de mest verdifulle tipsene jeg kan gi er å ikke være redde for å spørre eller være nysgjerrige i prosessen. Vi skrev om et tema vi hadde lite kunnskap om på forhånd, men ved hjelp av intervjuer, samtaler med fagpersoner og det å stille “de dumme” spørsmålene gjorde at vi raskt fikk godt overblikk. Biblioteket viste seg også å være en uvurderlig ressurs som vi fikk mye hjelp fra – spør dem!

T: Jeg har tre korte råd.

  1. Finn et tema som er interessant. Du skal jobbe med oppgaven over mange måneder, og da er det viktig å ha et tema som er spennende, og som ikke ender opp med å bli et ork.
  2. Spør fakultetet, bedrifter eller andre organisasjoner innenfor temaet om de har prosjekter eller konkrete ideer å bidra med. Å ha noen referansepersoner i ryggen kan åpne spennende dører som ikke ville vært mulig ellers.
  3. Som jeg nevnte tidligere, bruk tid på planlegging. Les deg opp på nødvendige området, legg en plan over hva som må læres, hva som må utføres (intervjuer, spørreundersøkelser), og hva som må skrives (skisser oppgavestrukturen). Legg også inn mer tid enn du tror er nødvendig for hvert punkt, da det fort dukker opp uventete ting som tar lenger tid en planlagt. Lykke til!