Medievitenskapelig sommerlektyre

Lesetid: 3 minutter

Vi gjorde et dypdykk i Masterbloggens populærkulturelle skattkammer og fant seks glitrende perler. Les deg opp på vampyrhistorie og oppdag tegneseriens skjulte talenter!

Mange populærkulturelle fenomener kan betraktes som virkelighetsflukt. En avslappende pause fra hverdagsmas, der du kan drømme deg bort i tilsynelatende enkle historier om utopisk kjærlighet eller fantastiske superhelter. Men selv de enkleste fremstillinger kan ha flere lag verdt å utforske. Og de mest mangetydige blir man aldri helt ferdig med.

Med en dose medievitenskapelig tankegods som ballast, er du bedre rustet til å nyte – og forstå – en rekke kulturuttrykk. Vi har derfor funnet frem seks spennende innlegg du bør få med deg før sommeren er over og kulda setter inn.

Bleke blodsugere

Sommertid er lik fritid, er lik tid for å utøve en god porsjon egenpleie. Spør du undertegnede, gjøres det aller best ved å kose seg med storfilmer på kino eller sittende i solveggen med Netflix på nettbrettet. Monsterfilmer er ofte populære i sommerhalvåret og i år er Godzilla atter en gang på tokt i landets kinosaler.

Likevel er det få monstre som kan måle seg med vampyren. Udød, blek og blodtørstig – denne skikkelsen får det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. Men Vampyrmotivet gjennom tidene har gjennomgått endringer.

Selv om alle er like lystne på smaken av blod, mener Tina Resch at vampyrens metaforiske betydning har beveget seg fra å betegne selve inkarnasjonen av ondskap, til å fremstå som et sykdomstegn. Fra Nosferatu hele veien til Twilight fortsetter i alle tilfeller vampyrens overnaturlige fremtoning å fascinere.

Hjelp – det er verdens undergang!

Kanskje er det nettopp det overnaturlige aspektet som, hvis noe, hindrer enkelte i å bli ordentlig skremt av vampyrer. De tror ikke på dem. Er verdens mulige ende mer realistisk?

I Klode i krise! Om katastrofefilm utforsker Roger Nybroen en kavalkade av ekstremvær, asteroider, imploderende vulkaner og ulykker. Og ja, katastrofefilmen omfavner også monstre av ymse slag og invasjoner fra det ytre rom.

Kvinner som hater menn

Heldigvis redder alltid protagonisten, eller helten, både dagen og verden fra total ødeleggelse. Svært ofte er dette en mann, og publikum har siden filmens spede begynnelse blitt godt vant til at menn slåss på film. Så hva skjer når kvinner tyr til vold på lerretet?

Spørsmålet forsøkes besvart av Marius Enge Bøe i Med pistol på høye hæler. Han kommer blant annet frem til at på film rettferdiggjøres kvinners voldsutøvelse i større grad enn menns voldelige handlinger. Det fremstilles som om menn bruker vold fordi de kan, kvinner fordi de .

Bilder og ord, ord og bilder

Ikke alle er av typen som ønsker å bruke soldager til å reflektere over Hollywoods mulige sementering av tradisjonelle kjønnsrollemønstre, selv om det er aldri så god bruk av disse dagene. Vil du heller ligge i parken med nesa godt begravd i et tegneseriehefte, er det også fullgodt tidsfordriv.

Lar du tankene vandre ekstra langt, melder kanskje det store spørsmålet seg: Hva er en tegneserie? Ingrid Sande Larsen diskuterer tegneseriens egenart som kunstform og tar et oppgjør med tegneseriebegrepet som skjellsord.

Status og kvalitet

Dersom «tegneserie» er en sjanger – hvilket ikke er selvsagt, i følge Sande Larsen – er det en mangefasettert sådan. Så har vi også såkalte bilderomaner som forenklet kan sies å befinne seg i grenselandet mellom bok og tegneserie. Og samtidig i grenselandet Mellom høykultur og massekultur.

Gustav Svihus Borgersen undersøker bilderomanen «La Ville» fra 1925. Han mener kulturkritikerne på den tiden ikke fullt ut forstod bilderomanens litterære kvaliteter, fordi de i større grad enn i dag skilte mellom høykultur og massekultur. Sistnevnte hadde betraktelig lavere status.

Lyden av tegneserier

I dag ser heldigvis de aller fleste at tegnede medier potensielt kan inneha like store kvaliteter som andre medier. Men de færreste tenker nok på tegneserier som audiovisuelle – altså at de innehar både visuelle og auditive (lydmessige) aspekter.

Et av Tegneseriens skjulte talenter er i følge Hege Bakke at de uttrykker både lyd og bevegelse. Mest fremtredende ved å bruke snakkebobler, lydmalende ord, fartsstreker og bilder i sekvens. I nyere tid har flere av disse effektene skapt debatt i tegneseriekretser. Blant annet fordi de er for «tegneserieaktige».

Kos deg med ironien, kjære leser. Og nyt sommeren!