Hvordan bli en fagperson?

Student i ingenmannsland? Sosiale medier kan være verktøy som systematisk hjelper deg på riktig vei.

Er tanken på å delta i den offentlige meningsbrytningen ukomfortabel, synes du?

Deltakelse handler ikke bare om å hevde seg, men om å ta en aktiv holdning til faget sitt og om å praktisere sin kunnskap. Ikke før du presenterer og formidler din kunnskap og din tolkning til omgivelsene har du klatret helt i toppen på læringspyramiden. Kanskje dette perspektivet kan hjelpe deg til å se nytten av å ta plass?

Det kan være vanskelig å komme seg inn på kronikkplass. Redaktører er portvoktere som ser til at nyhetskriterier overholdes og at det som kommer på trykk passer inn i den redaksjonelle profilen. Uten garanti for å få inn kronikker man har lagt mye arbeid i, er det verdt bryet?

Demokratiserte publiseringskanaler

I dag er heldigvis publiseringskanalene demokratisert gjennom sosiale medier. Du trenger ikke skilte med en tittel, og du kan publisere uten å måtte stå med lua i hånda foran en redaktørstol. Du kan faktisk bygge din egen publiseringsplattform, en blogg, på bare noen sekunder – helt gratis.

Med sosiale medier er det lett å dele, dokumentere og diskutere faglig utvikling. Men for å få mer ut av dine publiseringskanaler, må du jobbe med infrastrukturen rundt. Samspill mellom bloggen og andre relevante sosiale medier, allianser med andre bloggere med felles interessefelt, og et ønske om å stadig forbedre egen fremstillingsevne er viktige faktorer for å skape sitt eget faglige rom på nett.

Kritikk har overskygget gevinst

Vi i Masterbloggen holder fra tid til annen kurs og foredrag om hvordan man kan benytte sosiale medier i overgangen fra å være student til å bli en fagperson. Det er påfallende at det vi presenterer er et helt nytt perspektiv for deltakerne. Sosiale medier lider sterkt under medienes kritiske dekning rettet mot dårlig personsikkerhet, mobbing, festbilder og arbeidsgiveres overvåking. “Det har aldri falt meg inn at sosiale medier kan benyttes systematisk for å øke egen faglighet” er blant tilbakemeldingene vi får.

Betyr det at alle krisereportasjene om sosiale mediers skyggeside har fått overtaket? Og at folk ikke får vite om alle fordelene vi får ved å benytte disse nye digitale tjenestene? Slik bør det ikke være. For å løfte hverandre frem og opp, må vi snakke mer om de gode erfaringene vi har. Vi må snakke om hvordan sosiale medier kan gjøre oss smartere og gi bedre tilgang til de ressursene vi ønsker å benytte oss av. Det vil vi alle tjene på. For kunnskapsmakt er som vannkopper, – det bør spres så tidlig som mulig.

Show, don’t tell

Når man som ferdigstudert skal omsette sin kunnskap i et fremmed næringsliv, kan det lett bli mismatch. Et stort ansvar er overlatt studenten som skal forklare sin relevans i en verden der show, don’t tell er gjeldende. I en intervjusituasjon med en student og en potensiell arbeidsgiver kan kommunikasjonen lett kollapse. Vi tror at blogging og sosiale medier kan bidra til en bevisstgjøring om egen kunnskap. Hege Huseby formulerer lignende tanker i innlegget om hvordan man kan benytte blogg og sosiale medier som bro mellom det å være student og fagperson.

Sosiale medier oppfattes fortsatt som en tidstyv som setter identitet og integritet i fare. Vi i Masterbloggen argumenterer for et annet syn, og er opptatt av at sosiale medier kan bidra til en bedret faglighet gjennom diskusjon og dokumentert refleksjon i blogger og andre sosiale medier.

Begynn med blogg

I de aller fleste sosiale tjenester som lar deg publisere, dele og forvalte innhold, eier du ikke selv innholdet du har produsert. Setter du opp din egen blogg via webhost og eget domene, er du herre/madam over eget materiale.

En blogg sørger for finnbarhet, søkbarhet og fungerer godt som arkiv. Det viktigste av alt er at blogg er et format som gir deg stor frihet til å velge hvordan du vil presentere ditt innhold. Du vil få konkret tilbakemelding på tekstene dine ut i fra statistikk på sidetreff, deling og kommentarer. Uten store vanskeligheter vil du i sosiale medier som LinkedIn og Twitter finne frem til ressurspersoner som deler av sin kunnskap om hvordan man skriver godt for nett og utnytter de kommunikasjonsmulighetene som finnes i sosiale medier.

Skriv

Svært få akademikere har fått trening i å skrive leservennlig. På nett er det viktig at du skriver slik at leseren kan lese så effektivt som mulig. Du må formidle med stor F. Dette er rådene vi gir til studenter som skal blogge for masterbloggen.no:

  • Kort ingress. Tre linjer maks.
  • En kunst ytterst få akademikere klarer: Skriv etter den omvendte pyramide! Det viktigste skal komme først.
  • Korte avsnitt. Kun én tanke per avsnitt.
  • Mellomoverskrifter. Disse skal fortelle leseren hva innholdet i avsnittet handler om.
  • Ikke fremmedord før fjerde avsnitt.
  • Skriv venstretungt. Det viktigste ordet skyves lengst til venstre i setningene.
  • Bruk kulepunktslister der du ramser opp argumenter, faktorer, elementer og liknende.
  • Gå gjennom teksten når du er ferdig og kutt unødvendig innhold som avsnitt, setninger og ord.

Ove Dalen har også laget en liste med geniale tips i innlegget “Slik skriver du webtekster som fenger

Promoter og involver

Kartlegg hvilke personer som gir deg bedre innsikt, følg dem i de mediene de benytter. Hva med å begynne med å lage en twitterliste på 50 personer du vet vil kunne hjelpe deg fremover med ditt fagfelt? Du kan også:

  • Abonnere på deres oppdateringer på Facebook.
  • Sette opp google alert på de debattantene du ikke vil gå glipp av.
  • Identifisere personer som kan være interessert i, og kan lære av, det du har å komme med.
  • Følge personer som er gode på formidling. Se, hør og lær.

En blogg er ikke nok. Den har det ikke godt alene. Den lever best i tett interaksjon med andre tjenester. Finn ut hvor dine fagfeller oppholder seg, deler og diskuterer sine hjertesaker. Slide nr. 11 over, viser et lite utvalg sosiale tjenester hvor du antakelig finner folk du kan lære av. Overdrive Interactive’s 2011 Social Media Map (slide 12) viser endel flere.

Nødvendig med strategi?

Kanskje? Noen har strategi i ryggmargen, andre må gå litt mer skjematisk til verks:

  • Mål: Bruk av sosiale medier skal synliggjøre meg som en attraktiv arbeidstaker.
  • Strategi: Være oppdatert og kontinuerlig forbedre min forståelse og fagkunnskap.
  • Taktikk: Kartlegge 100 fagpersoner som deler kunnskap i sosiale tjenester. Skrive blogginnlegg og delta i faglige diskusjoner.

Noen synes kanskje dette er for mye. Tilstedeværelse og deltakelse i den offentlige ordvekslingen vil uansett være bevisstgjørende. Så kanskje det er tilstrekkelig å følge nysgjerrigheten og hjertet?

Uvitenhet er kilde til visdom

Det er ikke nødvendig å være verdensmester. Sosiale medier er også en samtale hvor din uvitenhet er en snarvei til visdom. Bruk det for hva det er verdt!