Vi må lære nye språk

Norske elever har engelsk på timeplanen fra første skoledag, og resultatene er deretter: Nordmenns engelskkunnskaper er svært gode, selv om de ikke er perfekte. Likevel er ikke engelsk nok for et lite, eksportorientert land som Norge. Vi trenger også gode kunnskaper i andre  fremmedspråk – ikke bare fransk, tysk og spansk, men også nye språk som kinesisk, arabisk, russisk og portugisisk.

I dag velger allerede 76 % av elevene å lære et nytt fremmedspråk når de begynner på ungdomstrinnet. Selv om noen elever slutter underveis, har ca. 64 % av elevene fremmedspråk nivå I på vitnemålet fra ungdomsskolen. Utfordringen er at nær sagt alle lærer fransk, spansk eller tysk. Så lite som 0,4% av elevene på 8. trinn lærer språk som arabisk, kinesisk og russisk – ikke fordi elever fleste ikke vil lære andre språk, men fordi tilbudet på de fleste skolene er begrenset til nettopp fransk, tysk og/eller spansk. Det er behov for et utvidet språktilbud i skolen.

Dannelse

De to viktigste argumentene for å lære et fremmedspråk i tillegg til norsk og engelsk, er bruksargumentet og dannelsesargumentet. La meg ta dannelsesargumentet først: For hvert språk elevene lærer, blir de kjent med en helt ny, ofte overraskende variert kultur. Ungdommene som har tysk som fag, finner eksempelvis fort ut at det ikke finnes én tysk kultur, og at det kan være store forskjeller innad i Tyskland og mellom Tyskland og de andre tyskspråklige landene.

Gerdard Doetjes, seniorrådgjevar ved seksjon for forsking, utvikling og analyse, Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa (Høgskulen i Østfold).

Språkkunnskapene elevene får på skolen gir dem mulighet til å bli kjent med folk over hele kloden. Det er viktig, ikke minst fordi møtet med andre mennesker fungerer som et speil. Du lærer aldri så mye om ditt eget land, ditt eget språk og din egen kultur som når du lærer et nytt språk. Fransk, spansk og tysk er store verdensspråk som snakkes på de fleste kontinentene, men de som har disse språkene som morsmål utgjør under 10 % (!) av verdensbefolkningen. Verden endrer seg, avstandene blir kortere og vi møter nye land i speilet vårt; land så forskjellige som Brasil, Russland, Kina; land som vi først kan begynne å forstå når vi begynner å forstå språkene.

Praktisk bruk

Næringslivets hovedorganisasjon minner med jevne mellomrom om viktigheten av gode engelsk- og tyskkunnskaper. Tyskland er Norges viktigste handelspartner, og hvis vi ønsker å selge våre produkter til Tyskland, ja, da må vi kunne tysk. Samfunnet har med andre ord praktisk bruk for elevenes språkkunnskaper. Denne bruken er ikke begrenset til engelsk og tysk, franskkunnskaper er for eksempel viktige i diplomatiet og det er en absolutt en fordel å kunne spansk når man skal samhandle med Spania.

Men igjen må vi konstatere at verden har endret seg. Det økonomiske tyngdepunktet forskyver seg østover og sørover, vekk fra Europa og USA og i retning av Sør-Amerika, Afrika og Asia. Norsk næringsliv ser mulighetene i land som Brasil, Russland og Kina og i den arabiske verden – en utvikling som fører til et økende, men også et endret behov for kultur- og språkkunnskaper. Vi må lære nye språk hvis vi skal klare oss i fremtiden.

Hvilke språk?

Men hvilke nye fremmedspråk skal vi lære da? Det er vanskelig å lage en konkret og endelig liste over språk vi kommer til å ha behov for i fremtiden, men det finnes noen språk som nesten ikke eksisterer på timeplanen i dag og som vi etter alle solemerker kommer til å få bruk for:

  • Kinesisk er et lite språk i norsk skole, til tross for at 1 av 6 verdensborgere snakker og skriver kinesisk, og at Kina på få år har blitt en av Norges største handelspartnere. Kulturen i de østasiatiske landene vil være et stort, uoppdaget mysterium for oss så lenge vi har så få skoler som tilbyr kinesisk eller et av de andre østasiatiske språkene som japansk og koreansk.
  • Russisk, språket i vårt store naboland i øst. Russisk skrives med kyrilliske bokstaver, men det er fullt mulig å komme over alfabetkneika og bli kjent med et fascinerende språk som er nært og fjernt samtidig. Også Russland er en viktig handelspartner for Norge, ikke minst med tanke på utviklingen i Nordområdene i årene som kommer. I tillegg til russisk kommer polsk som et viktig slavisk språk i vårt nærområde.
  • Arabisk er lingua franca i den arabiske verden. Dette er en verden som er ukjent for de alle fleste av oss, til tross for kort avstand og Norges engasjement både politisk og økonomisk i dette store og ytterst varierte området rett sør for Europa. Selv om arabisk kan virke uoverkommelig ved første blikk, er det fullt mulig for elever å sette seg inn i språket og kulturen når de velger arabisk som fremmedspråk.
  • Portugisisk er ett av få språk som har status som offisielt språk i land både i Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika. Portugisisk er et stort verdensspråk med ca. 200 millioner morsmålsbrukere, og med tanke på Brasils økende betydning for norsk næringsliv er gode portugisiskkunnskaper et must.

Innføring av nye språk tar tid

Foto: Free Vector World Map

Disse språkene undervises bare på noen få skoler, og med tyngdepunkt i de store byene. De fleste elevene har valget mellom fransk, spansk og/eller tysk – selv om det ikke er gitt at det er akkurat disse språkene de har lyst å lære. Samtidig er ikke innføring av nye fremmedspråk gjort over natta. Det forutsetter at vi har læremidler og gode, kvalifiserte lærekrefter – ikke minst fordi det, med unntak av portugisisk, dreier seg om lingvistisk sett fjerne fremmedspråk som kan være krevende å lære. Språkene er fjerne fordi de bruker et annet alfabet, har en annen struktur og et ordforråd som har lite eller ingenting til felles med norsk og engelsk. Men selv om språkene kanskje er krevende for oss, må vi lære dem – fordi vi trenger dem.

  • Heidi Solberg Økland

    Et annet viktig poeng i denne sammenhengen, mener jeg, er at andrespråkundervisning generelt bør starte tidligere enn den gjør nå. Barn lærer språk lettere jo yngre de er, og noe skjer i overgangen til puberteten som gjør at evnen til å lære et språk går raskere nedover (denne teorien kalles “the critical period”, og er ikke helt ukontroversiell selv etter mange år med forskning). Det er med andre ord ganske uheldig at barn starter å lære fransk og tysk i 8. klasse hvis vi vil at de skal beherske språket godt. Men yngre barn profitterer sannsynligvis også mer av mer “naturlige” måter å lære et språk på, det vil si gjennom samtale og leik (ikke gjennom pugg og fokus på grammatikk). Det er jo sånn man lærer sitt morsmål. Det er veldig synd at jeg og mine medelever på ungdomsskolen og videregående skole brukte så mye tid på å pugge tysk, fransk og spansk når de fleste av oss knapt kunne kommunisere eller føre en enkel samtale etter flere år med undervisning!

  • Gabriel

    I gjeldende kontekst, med
    globalisering. Vi kan ikke kommunisere eller åpne opp til verden utenfor
    som en ikke snakker deres språk. Selvfølgelig, jeg er enig med denne
    artikkelen, må lære å snakke andre språk. Dette er den eneste måten å
    gjøre utveksling på kommersielt nivå. Merk handel bør vite forhandle,
    overbevise, diskutere. Og alt dette er basert på kunnskap om andre
    fremmedspråk.

    se online : learning french