Nyutdannet, hvem er jeg nå?

Overgangen fra student til fagperson er brå, men samtidig ganske uklar. Selv om masteroppgaven er et selvstendig stykke vitenskapelig arbeid, er det ikke alltid lett å se på seg selv som en ekspert på tematikken man studerer. Man er fremdeles student, man suger til seg kunnskap og gjør sitt beste. Men så, når oppgaven er levert skal man ikke lenger bare ta til seg kunnskap, men også dele den med andre, som en fagperson.

Min erfaring er at studenten selv har ansvaret for å håndtere overgangen fra rollen som student til rollen fagperson. Spesielt innenfor humaniora og samfunnsvitenskapene kan det være vanskelig å forstå hva man er når man har levert inn masteroppgaven. Mange sitter igjen med en følese av å være ingenting når man ikke lenger kan lene seg på identiteten som student. En manglende identitet som fagperson kan gjøre det enda vanskeligere å være nyutdannet og jobbsøkende. Man spør seg selv: Hva kan jeg bidra med? Hvorfor skulle noen ville ansette meg?

Blogg som bro

Masterbloggens prosjekt, å formidle masterstudenters kunnskapsproduksjon, bidrar til å styrke nyutdannede masterstudenters identitet som fagpersoner. Selv har jeg erfart at å blogge i forbindelse med masteroppgaven kan gjøre det samme.

Jeg skrev masteroppgave om hvordan historiske museer stiller ut historiske medietekster som blant annet fotografier, tv-opptak og avisartikler. Til tross for at jeg med masteroppgaven sikter meg inn mot en jobb i museumsbransjen vet jeg at det er min innsats utenfor studiene som kommer til å gi meg jobb, ikke vitnemålet jeg sitter igjen med. Derfor bestemte jeg meg for å blogge mens jeg skrev masteroppgave, for slik å kunne knytte masteroppgaven sammen med et selvstendig prosjekt. I tillegg ønsket jeg å komme i kontakt med museumsmiljøet som jeg ikke hadde noen tilknytning til før jeg startet på masteroppgaven.

Jeg ønsket å starte en blogg for å:

  • sette meg inn i det som skjedde på området
  • synliggjøre meg selv som engasjert og kunnskapsrik innen mitt felt
  • delta i meningsutvekslingen innen museumsmiljøet
  • knytte min akademiske utdannelse sammen med et prosjekt drevet på egenhånd

I tillegg til å opprette en blogg begynte jeg å lese forskjellige museumsblogger og å følge med på museer og museumsansattes aktivitet på Twitter. Mye av inspirasjonen til å gjøre dette fikk jeg fra en konferanse om digitale medier og kulturarv (NODEM 2010) som gjorde meg oppmerksom på museumsmiljøets bruk av blogger og Twitter. Twitter viste seg å være et veldig nyttig verktøy. Med Twitter kunne jeg enkelt ta kontakt med interessante personer og jeg kunne lett linke til bloggen min når jeg hadde publisert nye innlegg.

Lang vei når man ikke vet hvor man skal

Det er enkelt å komme i gang med både blogging og twittring, å holde det ved like og gjøre det godt er en annen sak. Selv om jeg har fått mye verdifullt ut av å blogge er det mange ting som kunne vært gjort bedre med mitt bloggprosjektet.

Problem 1: Uklar målgruppe

Jeg rettet bloggen og twitter-kontoen min mot et internasjonalt publikum. Jeg bodde i England og valgte derfor å skrive både blogg og oppgave på engelsk. Jeg tror bloggen led litt under at jeg ikke helt hadde bestemt meg for hvem jeg skrev til.

Problem 2: Oppgaven tar mye tid

De to siste månedene ble det ingen innlegg. Jeg prioriterte oppgaven høyere enn bloggen i innspurten. Jeg er derfor veldig glad jeg kom godt i gang med bloggen før arbeidet med oppgaven ble for intenst.

Problem 3: Vanskelig å finne tema for innlegg

Etterhvert ble det også vanskeligere å finne ut hva jeg ville skrive om. Tankene fra oppgaven føltes for kompliserte til å legges ut om i korte innlegg. Det ville muligens vært enklere å holde bloggen i gang om jeg også hadde gitt rom for refleksjoner om prosessen rundt masteroppgaven. Jeg valgte i stedet å skrive en blogg som handlet om masteroppgavens tema. Sett fra et annet perspektiv: Kanskje har det valget gjort at bloggen har bygget bedre opp omkring min rolle som fagperson enn den ville gjort med en mer personlig vinkling.

Før man starter blogg bør man tenke over:

  • Hvem er målgruppen min?
  • Hva skal leserne få ut av bloggen?
  • Hva ønsker jeg å få ut av bloggingen?
  • Skriver jeg om studieprosessen, faget mitt eller temaet mitt?

Å sette ord på seg selv

Gjennom bloggen begynte jeg å forme min identitet som fagperson mens jeg fremdeles var innenfor studentrollens trygge rammer. Jeg ble nødt til å eksplisitt fortelle hvem jeg er og hva jeg holder på med. Dette er man sjelden nødt til å gjøre i studiesammenheng. Det viktigste jeg har oppnådd med bloggen er derfor ikke det jeg har skrevet, men den endrede forståelsen av meg selv.

Det er nå en måned siden jeg leverte masteroppgaven. Jeg har begynt å venne meg til min nye rolle som nyutdannet og jobbsøkende. I denne prosessen har identiteten jeg bygget opp med bloggen og twitterkontoen betydd mye. Jeg tror bloggen har gjort overgangen fra student til fagperson lettere fordi jeg kan fortsette på noe som allerede er startet. Jeg slipper å bygge opp en ny identitet helt fra bunnen av.

Å blogge seg til jobb

Å styrke mulighetene til å få en spennende jobb har selvfølgelig vært en viktig motivasjon for blogg-prosjektet. Målet er ennå ikke nådd, men bloggen har gjort meg tryggere som jobbsøker og gjort det lettere for meg å få kontakter. En blogg gjør at man har noe å vise til som er enklere tilgjengelig enn masteroppgaven. Man kan kontakte interessante mennesker uten å presentere seg som en desperat jobbsøker, men heller som en fagperson som bidrar til diskusjon om fagfeltet, og som ønsker en likeverdig samtale.

Jeg har valgt å gi bloggen et nytt liv etter at jeg leverte masteroppgaven. Ettersom jeg er tilbake i Oslo og ønsker en jobb i Norge eller Danmark retter jeg nå bloggen mot et skandinavisk publikum. Det er motiverende å ha et prosjekt å jobbe med mens man søker jobber. Det gir en følelse av at noe skjer og at man har makt over sin egen situasjon. Om jeg får noe ut av arbeidet, det får tiden vise.

Noen spennende museumsblogger:

Meg:
museumsandmedia
@hegehuseby
Min profil på LinkedIn

Hege Børrud Huseby
Cand.mag i Moderne kultur og kulturformidling (Københavns Universitet)