Livet etter masterbobla

Tro det eller ei: Det finnes et liv etter masteroppgaven, men hvordan gjøre overgangen så smertefri som mulig?

Jeg husker masterperioden som en herlig boble å være i. Det var en egen stemning over den – en merkelig kombinasjon av ro og stress om hverandre. Roen ved å sitte fordypet i mitt eget selvvalgte felt, og stresset ved at det jeg holdt på med til slutt skulle resultere i noe. Selv stresset jeg nok mest med tidsfrister og eksamensresultater, og skjøv hele tiden den uunngåelige siste stressfaktoren foran meg. Jeg var blant dem som ikke tenkte på jobb før jeg stod der med vitnemålet i hånden. Det gikk bra med meg – noe det gjør for de aller fleste – men livet etter masterbobla behøver ikke være like fremmed og tilfeldig for deg som det var for meg.

Karriereveileder Marie Toreskås Asheim stiller det enkle, men allikevel så vanskelige spørsmålet “Hvor vil du etter masterstudiet?”

START TIDLIG

Det viktigste underveis i studietiden er selvfølgelig å bruke tid på studiene. Utdanningen din er avgjørende når en arbeidsgiver skal vurdere om du er kvalifisert til en jobb. Samtidig ser de etter mye mer enn utdanning når de ansetter folk. Utdanning er det du har til felles med de andre søkerne, men hva er det som skiller dere? Resultater fra kandidatundersøkelser viser at det ofte kan ta flere måneder fra man begynner å søke, til man får jobb. Det er mange årsaker til dette. Noen faktorer kan du påvirke selv, andre ikke. Arbeidslivsrelevante aktiviteter underveis i studietiden har stor betydning for hvor enkel overgangen mellom studier og jobb blir. Med «arbeidslivsrelevante aktiviteter» mener jeg ikke bare deltidsjobb. Det er flere ting du kan gjøre allerede for å få en god overgang til arbeidslivet.

UTFORSK DET DU ER NYSGJERRIG PÅ

En vesentlig del av jobbsøkerprosessen er å orientere seg om mulighetene på arbeidsmarkedet, for å bli kjent med aktuelle bransjer og arbeidsgivere. Det er ingen grunn til å vente med dette til etter masteroppgaven er levert. Hvis du sitter og stanger hodet i tastaturet og trenger en pause fra skrivingen, kan det å gjøre research på felt som interesserer være en nyttig «prokrastineringsaktivitet». Det er mange måter å innhente informasjon på – avhengig av hvor mye tid du har til rådighet:

  • Abonnere på nyhetsbrev fra aktuelle virksomheter
  • Følge arbeidsgivere eller bransjer du er interessert i via sosiale medier
  • Bedriftspresentasjoner, for eksempel i regi av utdanningsinstitusjoner eller studentforeninger
  • Videopresentasjoner av bedriften, på virksomhetens hjemmesider eller f.eks. på YouTube
  • Bransjetreff
  • Kurs og seminarer innenfor fagområder som interesserer
  • Karrieredager i regi av utdanningsinstitusjon, fakultet eller studentforeninger

Dersom utdanningsinstitusjonen du tilhører har et karrieresenter, er det lurt å følge dem på facebook eller twitter. Der vil du få informasjon om arbeidslivsrelevante arrangementer på campus, som kurs, bedriftspresentasjoner og karrieredager. Karrieresentrene er til for deg, og de jobber for at du skal få en god overgang mellom studier og jobb. Om du ikke kjenner til dem fra før anbefaler jeg deg å sjekke dem ut.

OPPGAVESAMARBEID

Flere utdanningsinstitusjoner i Norge har samarbeid med nærings- og samfunnsliv, men altfor få studenter kjenner til mulighetene som ligger her. Ved Universitetet i Oslo har Vitenskapsbutikken langt flere prosjekter enn det er studenter som benytter seg av tilbudet. På nasjonalt nivå er Idéportalen et tilbud til studenter ved alle norske læresteder. Sjekk ut mulighetene der du er.

Husk også at karrieredager ikke bare er for dem som er ferdig utdannet. Mange av arbeidsgiverne som er representert ved disse arrangementene, er også interessert i å knytte til seg masterstudenter for oppgavesamarbeid. Ta turen innom og orienter deg om mulighetene.

DELTIDSJOBB

Ikke-relevant arbeidserfaring er bedre enn «ikke i det hele tatt». Når du etter endt studie skal søke på jobber, må du presentere deg selv som arbeidstaker. Da er det gull verdt å eksempelvis kunne si noe om:

  • Hvordan du er som kollega
  • Hva tidligere ledere har trukket frem som dine sterkeste sider
  • Om du trives med rutinearbeid eller ikke
  • Hvordan du håndterer stress i en jobbsituasjon

For å gjøre arbeidsgiver trygg på at du er rett person for jobben, må du selv være trygg på hvem du er som arbeidstaker.

Ønsker du å utforske mulighetene for relevant deltidsjobb? En løsning er selvfølgelig å følge med på utlyste deltidsstillinger i de ulike stillingsportalene, men det kan være vel så nyttig å tenke nytt med utgangspunkt i der du er akkurat nå.

  • Er du samfunnsviter og jobber som selger på Bik Bok? Visste du at Varnergruppen har en egen CSR-avdeling?
  • Studerer du informatikk og har deltidsjobb på Rema 1000? Hva med å sjekke ut mulighetene i hovedkontorets IT-avdeling?

De fleste kjedebutikker har et hovedkontor – hvilke avdelinger finnes der? Sjekk ut mulighetene! Ofte kan det være lettere å gå via kjente kanaler enn å orientere seg på helt nye felt. Dessuten vil kjennskap til organisasjonen alltid være en fordel når du søker jobb. Orienter deg «oppover» i systemet – hvor kan kompetansen din være relevant?

RELEVANT ERFARING

For de fleste nyutdannede vil den mest relevante erfaringen likevel ikke komme fra lønnet arbeid. Derimot har veldig mange studenter opparbeidet seg svært jobbrelevant kompetanse under studietiden, gjennom verv eller frivillig arbeid. Noen eksempler på praktisk erfaring man kan få gjennom frivillig engasjement er:

  • Ledererfaring
  • Prosjektarbeid
  • Webpublisering
  • Kampanjearbeid
  • Internasjonal erfaring
  • PR
  • Økonomi
  • Rekruttering

Ved utdanningsinstitusjonen din finnes det sannsynligvis en rekke studentforeninger. Fordi disse er drevet av studenter innehar man ikke sentrale verv eller arbeidsoppgaver over en årrekke. Studenter fullfører utdanningen sin, får jobb, og dermed er det behov for nye personer til å ta deres plass. Dette gjør også at du ikke trenger å jobbe frivillig i lengre tid før muligheten for å «stige i gradene» eller få jobbrelevante arbeidsoppgaver byr seg.

SE HVA JEG KAN!

Å skrive en masteroppgave er et omfattende og krevende prosjekt, men hvor mange får egentlig se dette arbeidet? Ikke la det du har viet to år av livet ditt til, ligge og støve ned i et arkiv. Hvem kan være interessert i å få vite mer om det du har spesialisert deg på? Det er viktig å orientere seg på arbeidsmarkedet og få oversikt over hvilke muligheter som finnes. Når du har opparbeidet deg god arbeidsmarkedskunnskap, kan du også jobbe aktivt for å få arbeidsgiverne til å oppdage deg. Det finnes en rekke fora hvor du kan synliggjøre din kompetanse:

  • Delta i diskusjoner i LinkedIn-grupper innen ditt fagområde
  • Blogge
  • Skrive kronikker
  • Skrive artikler for fagtidsskrift
  • Presentere oppgaven din i faglig relevante fora, som seminarer, konferanser og temakvelder
  • Skrive artikler basert på masteroppgaven din, for eksempel gjennom ved å skrive for Masterbloggen

Skaff deg oversikt over tidsskrifter relatert til ditt fagområde. Planlegger de temanumre hvor dine kunnskaper fra masterarbeidet kan være interessant? Sosiale medier er også en glimrende arena for synliggjøring. Jeg nevner LinkedIn spesielt fordi dette stedet er designet for å knytte profesjonelle kontakter, men avhengig av bransjen du henvender deg til vil også andre nettverk være aktuelle. Vet du om radio eller tv-programmer som tar opp temaer du kan noe om gjennom studiene? Sjekk ut Facebook-sidene deres! Arbeidsgivere som jobber innen feltet er interessert i medias fremstilling og folkets reaksjon på denne. En velskrevet kommentar vil kunne vekke oppmerksomheten deres.

Tenk også på hvordan du kan komme i direkte kontakt med arbeidsgiverne. Delta på bransjetreff og faglig relevante konferanser. Ha forberedt en setning i forkant som sier noe om hva du kan, og kom i prat med folk i pausen. Det er viktig at du har tenkt gjennom hvordan du kan gi en kortfattet presentasjon av kompetansen din, da det ikke er rom for lange vitenskapelige foredrag i denne type settinger. Den du snakker med vil som regel stille oppfølgingsspørsmål og så er samtalen i gang!

SUPERSTUDENTER

Da jeg tok mastergraden min hørte jeg fra tid til annen solskinnshistorier om studenter som hadde blitt «snappet opp» av arbeidsgivere allerede før de var ferdig med utdannelsen. De måtte avspasere fra jobben for å ha muntlig eksamen, og kunne ikke komme på kandidatfesten fordi de var bortreist på teambuildingseminar med kollegaene.  Avstanden mellom dem og meg føltes så uendelig stor, og jeg tenkte at jeg aldri hadde klart å få til det samme.  Jeg så på disse menneskene som superstudenter, med kunnskaper og ferdigheter jeg rett og slett manglet.

På en måte hadde jeg rett. «Superstudentene» hadde gjerne kunnskap om arbeidsmarkedet, fordi de hadde gjort research og orientert seg om mulighetene sine på et tidlig tidspunkt. De var også flinke til å benytte seg av de mulighetene som fantes – om det var oppgavesamarbeid, synliggjøre kompetansen sin gjennom kronikker eller artikler, bygge relevant erfaring gjennom frivillige verv, eller tørre å utforske andre arbeidsområder i virksomheten hvor de hadde deltidsjobb. De hadde en utforskende og nysgjerrig holdning, og vurderte mulighetene sine med stor optimisme. De våget å prøve nye ting og lot ikke det faktum at ingen hadde prøvd det før dem, sette en stopper for forsøket.

Det er mange måter å ende opp i drømmejobben. Klikk på bildet for Karrieresenterets video “Gode råd til studenter”.

I høst har Karrieresenteret ved UiO jobbet med en liten film. Vi har intervjuet fire tidligere studenter som alle hadde en god overgang til arbeidslivet. De valgte ulike strategier for å kvalifisere seg underveis i studiene, men felles for dem er at innsatsen førte frem. Grepene de tok er verken oppsiktsvekkende eller vanskelige. Jeg har gitt noen eksempler på grep vi vet har fungert for studenter før deg. Det er sikkert ikke alle du ønsker å prøve, og det er heller ikke meningen. Avhengig av hvilke ressurser du har til rådighet, vil noen være mer gjennomførbare enn andre. Hva kan du gjøre allerede nå, for å sikre en god overgang mellom studier og jobb?

Nyt mastertiden, og bruk den godt!