Barns rett til opplæring i samisk

Lesetid: 5 minutter

Selv om alle samiske barn har rett til undervisning i samisk på skolen, har man ikke nødvendigvis rett til å lære samisk i barnehagen. Det er et problem hvis målet er å skape trygge språkbrukere som kan videreføre samisk til egne barn.

Den norske stat har opp gjennom historien gjort stor urett mot samene gjennom fornorskningspolitikken. De siste årene har man forsøkt å gjøre opp for uretten, blant annet ved å vedta lover som skal styrke samenes rettigheter og bidra til å opprettholde og styrke den samiske kulturen.

For at man skal lykkes med å styrke samisk kultur, er det helt sentralt at unge samer lærer det samiske språket. I masteroppgaven min har jeg undersøkt hvilke rettigheter barn og unge har om de ønsker å lære samisk, og hvordan disse reglene fungerer i praksis. I arbeidet tolket og sammenlignet jeg ulike rettighetsbestemmelser i loven, og leste rapporter fra tilsyn av fylkesmennene.

Da jeg sammenlignet rettighetene til barn i barnehage, grunnskole og videregående skole oppdaget jeg at det er spesielt store mangler i rettighetene til barn i barnehagealder.

Samiskopplæring i barnehage

I prosessen oppdaget jeg at retten til samiskopplæring er nokså sterk i grunnskolen, men at enkelte ting burde vært bedre i videregående skole. Likevel var det rettighetene til barn i barnehagealder som overrasket meg mest.

Det samiske språk er ikke ett språk, men mange ulike varianter. I Norge regnes nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk alle som “samisk”, selv om det egentlig er tre forskjellige språk. Det er viktig for mange å få opplæring i det språket familien deres snakker eller har snakket, eller språket som snakkes på det stedet man bor.

Ut fra lovgivningen er det mulig å finne argumenter for at små barn har rett til samiskopplæring, men dette er ikke gjennomført i praksis. Det er kun enkelte steder kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehage.

I samiske distrikt har kommunen plikt til å ha et samiskspråklig barnehagetilbud, men i resten av landet har kommunen kun plikt til å lære samiske barn litt om den samiske kulturen. De har her ikke plikt til å gi opplæring i samisk språk eller tilby muligheten til å snakke med andre samiskspråklige. Dette er et stort problem for den samiske kulturen.

For at språket skal overleve, er det sentralt at barn lærer språket tidlig. Som følge av fornorskningspolitikken er det imidlertid mange samiske foreldre som ikke selv mestrer samisk, eller ikke snakker det godt nok til å bruke det med egne barn. Man er derfor avhengig av at barna lærer samisk i barnehage og på skole dersom de skal bli aktive språkbrukere. I Samisk Språkundersøkelse 2012 (pdf) pekes det på at samisk i barnehagen er den viktigste rekrutteringsarenaen til opplæring i og på samisk.

Foreldre har ingen mulighet til å klage hvis man mener at barnehagen ikke oppfyller sin plikt til å lære barna om samisk kultur. Det gjør samiske barns rettigheter i barnehagen enda svakere.

Samiskopplæring i grunnskole

I grunnskolen har alle samiske barn rett til opplæring i samisk, og noen steder i landet har de også rett til at undervisningen i de andre fagene foregår på samisk. Dessverre er det mange steder rett til opplæring i samisk er vanskelig å få oppfylt i praksis.

Når jeg har gått gjennom rapportene til fylkesmennene som har hatt tilsyn på forskjellige skoler, har jeg funnet mange eksempler på at elevenes rettigheter er blitt brutt på ulike måter.

Et eksempel på dette er at man noen steder ikke får akkurat den undervisningen man ber om; noen skoler tilbyr for eksempel opplæring i nordsamisk, men har ikke noe undervisningstilbud til sør- eller lulesamiske elever. Dette skyldes ofte at det er vanskelig å få tak i kompetente samisklærere. Det kan også skje at skolen bare tilbyr samiskundervisning på et høyere eller lavere nivå enn det eleven ønsker.

Det er også i grunnskolen enkelte problemer knyttet til klageadgangen. Man kan kun klage hvis skolen offisielt har fattet enkeltvedtak i saken, men det er ikke alltid skolene gjør dette i saker knyttet til samiskopplæring. Ofte tar de en avgjørelse uten at dette blir utformet som et enkeltvedtak. I slike tilfeller har man ingen rett til å klage, og det kan derfor bli vanskelig å få oppfylt rettighetene sine.

Samiskopplæring i videregående skole

Samiske elever har rett til samiskopplæring i videregående skole, men de har ikke rett til opplæring på samisk. Det betyr at selv om man har gått gjennom hele grunnskolen og hatt undervisning i andre fag på samisk, risikerer man å miste denne muligheten i det øyeblikket man begynner på videregående skole.

Retten til samiskopplæring i videregående skole gjelder kun for samiske elever. Hvis andre elever har hatt samiskopplæring i grunnskolen, har de ingen rett til å beholde denne på videregående. Det kan føre til dårligere rekruttering til samiskopplæring, til tross for at man har et stort behov for flere samiske språkbrukere i Norge.

Det ville vært en fordel om man kunne få god samiskopplæring gjennom hele skolegangen selv om man ikke var samisk. Det kunne for eksempel føre til at flere ble interessert i samisk språk og hadde et bedre grunnlag dersom de senere ønsket å utdanne seg til samisklærere eller samiskspråklige barnehagelærere.

Fylkesmennene kan føre tilsyn med videregående skoler, men i praksis er det veldig sjelden det blir gjort. De siste årene er det kun gjennomført tilsyn ved videregående skoler i Oslo og i Alta, og ved disse tilsynene ble det ikke avdekket lovbrudd.

Ettersom det har vært svært få tilsyn med videregående skoler, er det vanskelig å si om elevene opplever å få oppfylt rettighetene sine på dette området.

Dagens regler ikke gode nok

Etter å ha undersøkt de ulike teoretiske og praktiske sidene ved barn og unges rett til samiskopplæring, må jeg konkludere med at dagens regler og gjennomføringen av disse ikke er gode nok til å sikre at barn og unge lærer samisk godt nok.

Som det er pekt på i NOU 2016:18 “Hjertespråket”, er barnehagen er den viktigste arenaen for å rekruttere aktive språkbrukere. Dersom man skal styrke samisk språk er det derfor helt sentralt at rett til samiskopplæring i barnehagen blir lovfestet, selv om dette kan by på en del praktiske utfordringer.

Fylkesmennenes tilsynsrapporter viser at gjennomføringen av samiskundervisningen ofte er mangelfull og at det er vanlig at elevenes rett til samiskopplæring blir brutt. Dette er ikke i tråd med Grunnloven, som sier at staten har plikt til å tilrettelegge for at samene kan utvikle sitt språk.

For å utvikle språket er det viktig at flest mulig bruker det aktivt, og det oppnår man ikke med dagens regelverk.