NRKs rolle i overflodsæraen

Lesetid: 5 minutter

Skam har revolusjonert TV og fått unge seere til å gjenoppdage NRK. Med unik fortellingsteknikk har serien tatt verden med storm.

Vi har i dag nesten endeløse tilbudet og valgmuligheter til både hva og hvordan vi ser på TV. Det utfordrer NRK som allmennkringkaster. Med overfloden i dagens fjernsynskultur er det utfordrende å lage TV-innhold som skiller seg ut.

Selv om Skam virker flunkende nytt bygger serien videre på tidligere innovasjoner og utviklinger fra NRK. Serien Side om side gjenspeiler digitalisering av fjernsyn, selv om den i utgangpunktet er et tradisjonelt sjangerformat.

Populære serier

Seriene Skam og Side om side er blant de mest populære seriene på NRK i senere tid, og nettopp derfor er det interessant å se hvordan de har slått an så bredt. Gjennom å analysere disse har jeg sett på hvordan NRK’s rolle som allmennkringkaster kommer til syne i formen og innholdet til seriene.

Situasjonskomedien Side om side hører til i en sjanger med en lang tradisjon. Serien kan ses som hele episoder på lineær-TV eller nett-TV, mens hovedformen til Skam er mindre klipp som deretter blir samlet i episoder på nett-TV. Flesteparten av NRKs serier har samme form som Side om side, der seeren kan velge å se hele episoder på enten lineært fjernsyn eller nett-TV.

Likevel har serien flere aspekter som gjør den moderne. En av tingene som er moderne i serien er innholdet, og det er mest påfallende i måten serien behandler homofili på. Side om side viser hvordan humor endrer seg, med hvordan karakterene omhandler homofili i forhold til tidligere situasjonskomedier. Et eksempel på dette er Friends, hvor homofili ofte ble spøkt med.

Homofili er også sentralt i sesong 3 av Skam, som jeg analyserte. Den sterkeste siden til Skam er hvor ekte og ærlig serien føles, og fremstillingen av homofili og psykisk sykdom er gode eksempler på dette.

Et annet eksempel er Skams bruk av sosiale medier. Seriens form er utforsket tidligere, selv om den virker flunkende ny for de fleste seerne. Formen har hatt stor suksess i NRK Super med serier som MIA og Jenter, og NRK kunne bygge videre på erfaringene fra disse seriene da de skapte Skam. Fortellingsteknikken viser en tydelige skille mellom tradisjonelle og moderne format.

Følg fortellingen i sosiale medier

Både Skam og Side om side bruker sosiale medier til å bygge på historiene seriene byr på, men på ulike måter. I Skam engasjeres seerne i sanntid, hvor bildene fra ukas store fest blir publisert samtidig som karakterene er på festen og når hendelsene skjer. Serien formidles gjennom en nettside som samler videoklipp, meldingstråder og bilder fra Instagram.

Publiseringsmåten åpner opp for kommentarfelt og seerne kan dele reaksjonene på det nyeste klippet med en gang de har sett det. Å se Skam i et seriemaraton kan føles annerledes når seeren går glipp av denne dimensjonen av interaksjon med andre seere – deres reaksjoner og spekulasjoner. Dette engasjementet er en stor del av fenomenet Skam og denne unike interaksjonen har fanget interessen utenfor Norge.

Side om side publiserer på sosiale medier for å gi kontinuitet. Når serien pågår blir det publisert et klipp på Facebook for eksempel på onsdag, med en påminnelse om å se lørdagens episode. Klippene gir faste holdepunkt, uavhengig av når seeren velger å se på episoden.

Serieuniversene blir altså utvidet med bruk av sosiale medier, mens det for tidligere serier som Lost har brukt f.eks brettspill som mer analoge måter å utvide serieunivers på.

Det unike med Skams tilstedeværelse i sosiale medier er at de er publisert av karakterene selv og det kommer ikke klart frem at det er skuespillere og NRK som står bak publiseringen. Publiseringene i sosiale medier gir en ny dimensjon til serien, i tillegg til at den virker mer troverdig og ekte på grunn av formidlingen i sanntid og faktumet at NRK har skjermet skuespillerne fram til serien var over.

god pride mnd peeps 🏳️‍🌈💗💛💙

A post shared by @ isakyaki on

På grunn av uforutsigbarheten i publiseringene på sosiale medier må seerne følge med for å se etter nye oppdateringer. Dette trekket har også styrket realismen til Skam. Hvor ekte serien føles er ett av de virkelige unike trekkene ved serien.

Homofili, tabuer og hverdagssituasjoner

Isak er hovedpersonen i sesong 3 av Skam. Han faller for Even, som er bipolar, og må dermed møte tabuer rundt både homofili og psykisk sykdom. Skam unngår myndige og foreldreroller ved å la ungdommene løse utfordringer selv og ved hjelp av vennene deres. For eksempel lærer Isak om islam fra Sana.

I Side om side, i tråd med sjangeren, er stemningen er lett og lystig – om enn litt pinlig til tider. Homofili var et tema som tas opp i begge sesongene jeg analyserte. I sesong 4 introduseres den homofile kokken Tommy som en fast rollefigur. Den eneste karakteren som reagerer på Tommys legning er Rolf. De andre tar ikke Rolfs meninger seriøst og på den måten kan seerne forstå at han har utdaterte holdninger.

Mens Side om side handler om en gjeng med naboer og situasjoner som oppstår i nabolaget og i familiene som bor der, handler Skam om mer typiske ungdomstemaer som oppvekst, forelskelse og ikke minst russetid. Det er altså ikke primært innholdet i Skam som er unikt, men formen det formidles gjennom. Formen styrker innholdet i serien og gjør at Skam føles ekte og ærlig.

Allmennkringkastingskrav og underholdning

Som allmennkringkaster skal NRK undervise, opplyse og underholde. De skal tilby smalere programmer til minoriteter og mindre seergrupper, samt programmer som når ut til store målgrupper. For å opprettholde betalingsvilje på lisenskravet er det viktig at NRK gir befolkningen programmer de ønsker å se på, i tillegg til det seerne burde se på for å lære.

Når det kommer til underholdningsfunksjonen har NRK blant annet hatt gode komiserier. Disse representerer en viktig del av NRKs allmennkringkastingskrav, og på grunn av konkurransen fra kommersielle kanaler og strømmetjenester kan disse være enda viktigere i dag enn tidligere.

Underholdning som Skam og Side om side spiller derfor en viktig rolle i å gjøre befolkningen fornøyde med lisensordningen. Slik underholdning må gjøre at brukerne ønsker å beholde NRK som en offentlig allmennkringkaster, ved å nå ut bredt og byr på lettbeint humor.

I tillegg kan seriene også lære seerne om hvordan man burde takle situasjoner. Side om side kan for eksempel lære seerne om hvordan man burde takle situasjoner, ved å unngå å gjøre det karakterene gjør i serien. Seerne kan bli påvirket til å ikke ha de samme holdningene, som for eksempel holdningene til Tommy, ved å se hvordan de andre karakterene reagerer på meningene hans.

Gode allmennkringkastingsprogram skal gjerne kombinere de ulike målsetningene, ved å for eksempel gi underholdende opplysningsprogrammer. I Skam sitt tilfelle skal serien gi ungdom verktøy de kan takle hverdagen med, for å møte presset de opplever fra alle kanter. Serien er altså et program for ungdom, med ungdomsskuespillere; det er ganske unikt for dramaserier. Serien var opprinnelig beregnet på en smalere målgruppe, nemlig 15-åringer, men nådde ut langt bredere.

Hva blir det neste?

Vi har en overflod i fjernsynsinnhold og måter å se på TV på. Et viktig poeng for NRK som er en allmennkringkaster og ikke en kommersiell kanal, er å nå publikum der de er. Seriene Skam og Side om side er eksempler på dette, der NRK gir seerne valgmuligheter i måten de ønsker å oppleve serien på. Altså om det er på digital-TV, sosiale medier eller på lineært fjernsyn.

Det blir spennende å se om de nye versjonene av Skam slår like godt an i andre land, og om de klarer å opprettholde troverdigheten til den opprinnelige Skam-versjonen. Jeg venter også i spenning på NRKs fremtidige satsinger i nettserieformatet. Kanskje det kommer en serie rettet mot unge voksne neste gang?