Stor usikkerhet rundt vergerollen

Lesetid: 5 minutter

Gode relasjoner mellom barn og verge er viktig for at FNs barnekonvensjon skal bli oppfylt. Det er derfor et behov for å presisere hva vergerollen innebærer.

Verger for enslige, mindreårige flyktninger har ofte ikke annet til felles enn at de er ”egnet” for oppgaven. De har også få retningslinjer for hvordan de skal utføre oppdragene sine. Dette innebærer at verger utøver skjønn i et betydelig omfang både når de skal utforme rollen sin og når de skal ta beslutninger.

En verge er en juridisk erstatter for foreldrene, og tar avgjørelser når det ikke finnes foreldre som kan gjøre dette. Vergen skal representere barnet overfor offentlige instanser som skole, helsevesen og barnevern.

I min studie viste det seg at vergenes tolkning av rollen fikk betydning for hvordan de enslige, mindreåriges rettigheter etter barnekonvensjonen ble ivaretatt.

Enslige, mindreårige flyktninger

Enslige, mindreårige flyktninger er personer under 18 år som har fått opphold i Norge. Og det uten at de har foreldre eller andre med foreldreansvaret for dem.

Barna har ulik bakgrunn, ulike erfaringer og ulike behov. De blir bosatt med varierende grad av oppfølging fra andre voksenpersoner, og det varierer om det er barnevernet eller flyktningeenheten i kommunen som har ansvaret for oppfølgingen.

Barnets beste skal vektlegges sterkt

FNs barnekonvensjon ble tatt inn i norsk lov i 2003 med såkalt ”forrang”. Dette betyr at når særlover, som barneloven eller vergemålsloven, gir barn et svakere rettsvern enn barnekonvensjonen, er det konvensjonen som skal tillegges størst vekt.

Barnekonvensjonen har fått økt tyngde i Norge etter at den ble innlemmet i Grunnloven i 2014. Fire av artiklene i barnekonvensjonen har blitt utpekt som spesielt viktige av FNs barnekomité. Komiteen fører tilsyn med hvordan land etterlever barnekonvensjonen.

De fire artiklene som har betydning for hvordan alle de andre artiklene skal forstås er:

  • artikkel 2 om retten til ikke-diskriminering
  • artikkel 3 om barnets beste
  • artikkel 6 om retten til liv og optimal utvikling, og
  • artikkel 12 om retten til medvirkning.

Av de fire bærebjelkene i barnekonvensjonen rettet jeg i studien fokus mot artiklene 3 og 12.

Artikkel 3 presiserer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som gjelder barn. Dette er også et grunnleggende hensyn i barnerettslige spørsmål.

Det finnes ikke noen universell definisjon på hva som er til barns beste. FNs barnekomité har likevel foreslått at en slik vurdering skal bygge på individuelle forhold og aktuell kontekst.

Hva som er barnets beste må også sees i sammenheng med hva barnet selv mener er til det beste. Dette betyr at artikkel 3 må sees i sammenheng med artikkel 12 som omhandler barns rett til medvirkning.

Artikkel 12 gir barn rett til å medvirke i alle forhold som angår dem. Dette er en rett, men ikke en plikt. For at retten skal tre i kraft er det en forutsetning at barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Dette innebærer at man må legge til rette for at barn i størst mulig grad blir i stand til å mene noe.

Vergerollens innhold

Vergen skal se til at alle beslutninger er til barnets beste. Vergen skal passe på at barnet får muligheten til å medvirke, i tillegg til å forsikre seg om at god omsorg blir gitt. Det er likevel ikke vergens oppgave å gi denne omsorgen.

Jeg intervjuet 6 verger om hvordan de hadde praktisert og forstått sin egen rolle. Jeg analyserte deretter vergenes beskrivelser, og vurderte disse opp mot barnekonvensjonen.

Hvordan vergene fant frem til hva som var barnets beste

Vergene som ble intervjuet hadde alle tilholdssted i samme fylke. De hadde også relativt god erfaring fra vergeoppdrag. De var imidlertid svært ulike når det gjaldt alder, kjønn og bakgrunn.

Ingen av vergene hadde nevneverdige forkunnskaper om barnekonvensjonen. Til tross for liten kjennskap til barnekonvensjonen, ga de alle uttrykk for at de tok beslutninger for et best mulig liv for barna.

Hvordan vergene kom frem til en konklusjon om hva som var barnets beste i ulike saker, varierte likevel betydelig.

Være trygge voksne

Noen av vergene formidlet at de lot barnas behov styre utformingen av vergerollen. De var mest opptatt av å være trygge voksne.

De var tilgjengelige for ungdommene når det gjaldt et vidt spekter av oppgaver, og de hadde kontakt med dem på en rekke ulike sosiale medier.

Vergene jeg plasserte i denne gruppen snakket med barna om deres synspunkter før beslutninger ble tatt. En av vergene sa det slik:

”Jeg legger frem problemstillingen for dem og hører på hva de har å si. Og jeg retter meg jo etter det valget eller den meningen de har, hvis det er en fornuftig mening og en mening som jeg synes er akseptabel.”

Etter barnekonvensjonen og dermed norsk lov, er det ikke noe krav om at verger skal ta beslutninger som samsvarer med barnas ønsker. Det er imidlertid et krav om at man skal legge stor vekt på hva barna selv mener før man tar en beslutning.

Følge retningslinjer

Andre verger i studien fulgte de formelle retningslinjene for vergerollen, selv om de opplevde disse som uklare. Noen hadde regelmessige samtaler, mens enkelte ikke hadde kontakt med mindre de ble etterspurt.

De fortalte at de tolket den manglende etterspørringen som at barna fikk dekket sine behov for hjelp og støtte av andre.

Vergene hevdet at de var tydelige når det gjaldt å dempe barnas forventninger til dem fra starten av nye oppdrag. De fortalte også at de var opptatt av å sette grenser for hva de kunne bidra med og ikke.

Vergene jeg plasserte i denne gruppen fortalte at beslutninger ble tatt ut fra hva vergene mente måtte gi det mest ønskede resultatet i den enkelte sak.

Vergene ga også uttrykk for at de hadde høy grad av tillit til fagpersoners vurderinger og vergene problematiserte derfor ikke disse. En av vergene som jeg plasserte i denne gruppen sa følgende:

”Ofte så sjekker jeg ikke hva de mener, fordi jeg mener at jeg vet hva de har en forutsetning for å mene noe om.”

Å ta beslutninger som gjelder ungdommer uten å legge til rette for at deres synspunkter, er ikke i tråd med barnekonvensjonen.

Konsekvenser av ulike rolletolkninger

FNs barnekomité har i sin generelle kommentar nr. 6 presisert at verger skal se til at barns behov blir dekket på en god måte ved å fungere som et bindeledd mellom barnet og fagpersoner.

Vergers tilgjengelighet kan ha betydning for hvor involvert de blir. Dette må sies å være relevant for bindeleddet mellom de enslige, mindreårige og fagpersonene rundt dem.

Vergene med nære relasjoner til barna, ga inntrykk av å ivareta rettighetene etter barnekonvensjonen bedre enn de vergene som hadde en mer formell forståelse av egen rolle.

Gode relasjoner viktig

Psykologene Røkenes & Hanssen (2012) påpeker at gode relasjoner er et resultat av et samarbeid mellom hjelper og den som mottar hjelp. Slike relasjoner kjennetegnes av tillit, trygghet, troverdighet og tilknytning, og kalles for ”bærende relasjoner”. Hvis den som mottar hjelp får følelsen av å bli forstått av sin hjelper, bidrar dette til å skape tillit.

Gjennom studien kom det frem at relasjonen mellom verger og barn fikk betydning for beslutninger om barnets beste. Relasjonen så også ut til å ha relevans for hvordan de fikk medvirke i saker som angikk dem.

Jeg har også tolket mine funn dit hen at relasjonen også fikk konsekvenser for om vergene klarte å fange opp at samarbeidspartnere, som for eksempel barneverntjenesten, i noen saker ikke lot ungdommene medvirke.

Behov for tydeligere presisering av vergerollen

Studien viste at verger tolker sin rolle svært ulikt. Dette kan medføre usikkerhet om hva en verge er og hva man kan forvente av vedkommende.

Dette kan forårsake tvil hos samarbeidspartnere om når de skal involvere verger i planleggingsprosesser. Det kan også bidra til frustrasjon hos barna når de fra andre hører at deres verger gjør langt mer for dem enn det de selv har fått erfare.

Det er behov for en profesjonalisering av vergeordningen. Men den må ikke gå på bekostning av vergers vektlegging av relasjoner til ungdommene de representerer.

Dersom barn ikke har tillit til sine verger, kan dette få negative konsekvenser for hvordan barns rettigheter blir ivaretatt. Det får med andre ord avgjørende betydning at de selv opplever relasjonen til vergen sin som trygg og god.

Å få tillit til vergen kan være utfordrende. Spesielt når vergen ikke er åpen for å bli kontaktet utenom avtalte tidspunkt eller har få møter med barnet.

Hvis verger derimot klarer å oppnå bærende relasjoner til barna de skal ivareta er bildet annerledes. Da vil de ha bedre forutsetninger for å få kjennskap til hva barna selv mener om saker som angår dem. De vil på den måten også ha bedre forutsetninger for å finne ut hvilke beslutninger som er til barnas beste.