Stedets plass på vei mot bærekraftige samfunn

HVA SKAPER GODE VEKSTVILKÅR FOR LIVSKVALITET I ET SAMFUNN? (ILLUSTRASJON: JONNY LINDNER.)

HVA SKAPER GODE VEKSTVILKÅR FOR LIVSKVALITET I ET SAMFUNN? (ILLUSTRASJON: JONNY
LINDNER.)

Føttene forflytter deg mellom steder du knytter deg til, men røttene gror kanskje dypest der du bor.

Bostedet er mer enn bygningen du bor i, det er del av et bomiljø, et sted for møter med mennesker, kultur og natur, et sted av steder.

Røtter er her ment som et bilde på det du knytter deg mest til ved et sted.
Tilknytningen kan strekke seg fra minner, mennesker og jobbmuligheter til landskapet av bygninger og naturmiljø som skog, vidde og sjø.
Behøver du å være fysisk tilstede på et sted for å se det tydelig for deg?

Bærekraftig stedsutvikling
> Kan defineres som: “Miljøvennlige og sosiale prosesser og tiltak som skaper steder hvor bosetting, næringer, samferdsel og naturmiljø tar hensyn til overlevelsesevnen hos nåværende og kommende generasjoner (Norang, 2016:10).
> Med prisen Attraktiv by har den norske stat siden 2015 belønnet planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling.
> BYLIVsenteret bistår kommuner i bærekraftig stedsutvikling.

Stedstilknytning
> Kan betegne de ulike individuelle, kollektive, fysiske og emosjonelle dimensjonene i relasjonen mellom mennesker og steder.
> Begrepet ‘stedsidentitet’ er relevant i sammenheng med dimensjonene av tilknytning til sted, da steder forstås som noe som oppstår gjennom identifiserende prosesser: å identifisere sine omgivelser (“Stedets særpreg”) og å identifisere seg med sine omgivelser (“Følelsen/opplevelsen av hjemsted”).

Tre hovedforståelser av sted (Agnew, 1987)
> Sted som lokalisering: Den fysiske, materielle, objektive, ytre rammen rundt der det økonomiske og sosiale liv foregår.
> Sted som opplevelse: Tilblivelsen av sted ved meninger som tillegges det geografiske rommet en relaterer seg til.
> Sted som sosial kontekst: Menneskers interaksjon med steder skaper sted; våre aktiviteter omformer steder og steder påvirker aktivitetene.

Som samfunnsplanlegger og kulturviter interesserer jeg meg for dine og andre menneskers forestillinger om hvilke steder dere helst ønsker å bo, arbeide og tilbringe fritid. Kunnskap om kvalitetene dere ser og drømmer om ved den bygden eller byen dere bor i, eller ønsker å flytte til, kan være et viktig bidrag til bærekraftig stedsutvikling. Slik kunnskap kan gi forståelse for hva som motiverer dere til å bry dere om miljøet rundt dere, og hvordan vi bør utvikle og ivareta steder for framtiden. Denne type viten er relevant når en i samfunnsplanlegging ønsker å bane vei i retning et grønt skifte.

Min masteroppgave bringer innsikt i forestillinger om sted, ved å undersøke hvilken funksjon stedstilknytning har som drivkraft i en gruppe menneskers arbeid med å etablere økosamfunn. Studien viser at aktørene har ulik stedstilknytning og stedsforståelse, i sine forskjellige forestillinger om sted for den planlagte økolandsbyen og økogrenden. Undersøkelsen indikerer også at aktørenes motivasjon for å satse på økosamfunnsprosjektene handler om mer enn deres stedstilknytning.

Steders eksistens stadfestes med mer enn stedsnavn

Sted er et abstrakt begrep, og når noen snakker om stedet de føler de hører hjemme, så behøver det ikke å dreie seg om det stedet der de faktisk bor. Hjemstedet er kanskje bygden eller byen du forlot da du flyttet for jobb eller studier? Muligens føler du deg mest hjemme når du er på hytten, i en båtlugar eller rett og slett blant noen du trives med? Og så er det også alle de stedene hvor du ikke føler deg hjemme, gjerne fordi du aldri har vært der eller fordi det sosiale eller fysiske miljøet ikke gir deg en følelse av tilhørighet.

Steder representerer så mangt med utgangspunkt i forståelse og konteksten de og du inngår i. For noen er Oslo “Tigerstaden”, for andre er det bare “Hovedstaden”. Gyldigheten av et steds eksistens knytter seg til mer enn navnet plassen gis. Bergen het engang Bjørgvin, og stedet har ikke sluttet å eksistere etter at svartedød forpestet og regnbyger til stadighet har befestet byen mot sol.
Historien og miljøet som setter sitt preg på et sted kan være det som gjør plassen reell for deg, og lettere å beskrive og forestille seg.

En mulig begripelse av ‘steder’, gitt av en professor i kulturvitenskap, i boken Kulturelle landskap – Sted, fortelling og materiell kultur (2007) er:

«De skapes av de hendelser og aktiviteter som har funnet – og stadig finner sted.» – Selberg (s.19).

De sosiale strukturene (innbyggere, historie, virksomheter) som medvirker til endringer av et sted, er vel så viktig å trekke inn i planleggingen som de begrensninger og muligheter klima (vind, sol, nedbør) og fysisk miljø (natur, bygninger, veier) skaper for området. Nettopp derfor mener jeg at en bærekraftig stedsutvikling forutsetter en helhetlig planlegging, som kartlegger og tar hensyn til både fysiske og sosiale strukturer.

Planer for miljøet

Mitt ståsted da jeg fikk høre om to planlagte økosamfunn på Vestlandet, var mellom annet studieplass ved masterprogram i region og regionalisering ved UiB, og en fascinasjon for idéer og planer for steds- og bærekraftig utvikling.
Med tanke på å finne et spennende undersøkelsesfelt for mitt masteroppgave-tema, fanget derfor prosjektene til Bergen Økologiske Landsby (BØL) og Eide Økogrend min oppmerksomhet.

HVOR ØNSKER DU Å FERDES, BYGGE OG BO, OG KANSKJE SE NOE SPIRE OG GRO? (ILLUSTRASJON: JONNY LINDNER)

HVOR ØNSKER DU Å FERDES, BYGGE OG BO, OG KANSKJE SE NOE SPIRE OG GRO? (ILLUSTRASJON: JONNY LINDNER)

De to økosamfunnsprosjektene har det til felles at de er planlagt i to naturskjønne områder. Eide økogrend disponerer et område i grenda Eide i Hyllestad kommune, og BØL har kjøpt tomt i bygden Bruvik i Osterøy kommune. Landskapet på stedene for etablering muliggjør utbyggernes ønske om å drive småskala matproduksjon, og å utvikle virksomheter som tar hensyn til miljøet.

For å danne meg et bilde av noen av visjonene for utvikling av områdene, studerte jeg plankartene og beskrivelsene for de to økosamfunnene, samt de to kommunenes ulike kommuneplaner. Dette fremkalte spørsmål som:
Hva slags drivkraft er menneskers tilknytning til sted i arbeidet med å utvikle bærekraftige steder? Hvilken plass har stedet i folks motivasjon for å satse på å etablere økosamfunn?

Ved hjelp av kvalitative intervju med personer fra økosamfunnene, fikk jeg innsikt i hva slags forestillinger som fantes om sted for etablering. Jeg intervjuet også én ansatt i hver av de to kommunene, da disse hadde vært noe involvert i prosjektene. De kommuneansattes forestillinger viste noe av den offentlige forvaltning sitt syn på økosamfunnene og sted for etablering, sett i lys av kommuneplaner.

Økosamfunn
> Ved å danne sosiale fellesskap samlet om å tilpasse seg naturmiljøet slik at det ikke tar skade fra menneskelig aktivitet, utvikles det bærekraftige bosteder som kan defineres som ‘økosamfunn’.
> I 2016 var det registrert 673 økosamfunn globalt, hvorav 12 er etablert i Norge.
> To av åtte planlagte økosamfunn på Vestlandet er: Eide Økogrend  og Bergen Økologiske Landsby.

Klyngetun
> En vestnorsk byggeskikk og boform som var utbredt på gårder, fra middelalderen frem til innføring av jordskiftelovene fra år 1821 og utover.
> Et av de få og godt bevarte klyngetunene som er igjen er Havråtunet på Osterøy.

Skapelsen av bærekraftige steder

I min analyse av på hvilken måte stedstilknytning har en funksjon som drivkraft i arbeidet med å etablere økosamfunn, fant jeg at aktørenes motivasjon for prosjektene har forbindelse med deres særegne relasjon til sted. Altså er det variabelt hvilken funksjon deres stedstilknytning har som drivkraft i prosjektene.

For enkelte hadde stedstilknytningen en følelsesmessig dimensjon ved seg, som handlet om oppvekst, opplevelser av natur og drømmen om et fellesskap på stedet. For andre handlet dimensjonen av tilknytningen til stedet gjerne mer om det funksjonelle, ved at stedsrelasjonen i eksempelvis dreide seg om hva en med et økosamfunn kunne utvikle av næringer på stedet. Men det er ikke vanntette skåt mellom de to dimensjonene av stedstilknytning, noe som eksempelvis kommer godt frem i økosamfunnenes planer om å bygge og bo i klyngetun.

Aktørenes opplevelse av sted for etablering varierte, der forståelsen av sted strakk seg fra planområde for økosamfunnet, til grend/bygd, kommune og region. Flere av aktørene snakket om stedet økosamfunnet er planlagt ut ifra forskjellige geografiske nivå, eksempelvis når det dreide seg om kvaliteter og ulemper ved valgt plassering.

Motivasjonen for å satse på etableringen av to økosamfunn handlet ikke bare om sted for etablering. Drivkraften for prosjektene handlet vel så mye om tankegods, kall det gjerne “økosamfunns-ideologi”, “framtids-vyer” eller “bærekraft”, som kan knyttes til ideen om å tenke globalt, men handle lokalt.
Det at en må handle lokalt på vei mot bærekraftige samfunn, er det som gjør stedets plass helt sentralt å forstå. Dette er også noe en trio norske stedforskere uttrykker i sitt kapittel om stedstilknytning, i boken Med sans for sted – Nyere teorier (2015):

«En demokratisk og bærekraftig utvikling avhenger av at vi er i stand til å forstå drivkreftene som påvirker steder, og hvordan disse spiller sammen» – Aure et al. (s.11).

Bærekraftig stedsutvikling er et dagsaktuelt og spennende tema, som jeg håper flere inspireres til å undersøke nærmere. En kort tid etter dette innlegget er publisert, vil det foreligge en stortingsmelding om bærekraftige byer og distrikter.