E-helse: Legemiddelbruk bør kontrolleres mer systematisk

Aldri før har så mange nordmenn vært avhengige av legemidler. Parallelt med dette vet vi at det skjer uforsvarlig forskrivning, som bryter med forsvarlighetskravet til helsepersonell. Samtidig har vi uutnyttet teknologi for å kontrollere forskrivning og utlevering av medisiner.

E-resept bidrar til å forenkle resepthåndtering, men det er ikke bygget inn kontrollmekanismer for å kvalitetssikre korrekt forskrivning. Vi trenger en helhetlig forskrivningsprosess, men dette krever omstilling av regelverk, potensielt en omorganisering av helsesektoren og bedre utnyttelse av eksisterende teknologi.

Dagens system og praksis

I Norge har vi et et hendelsesbasert tilsyn, som betyr at helsepersonell kan varsle om uforsvarlige forhold, og pasienter og pårørende kan klage over slike forhold. Kontrollen er basert på tips og varsler, og det er tilnærmet ingen kontroll av vanedannende medikamenter. Avhengigheten av legemidler øker, samtidig som politikerne ønsker å få ned feilbruken av vanedannende medisiner. De vil legge til rette for riktig forskrivning av medisiner og riktig bruk av vanedannende legemidler. Pasientene skal ha tilgang til legemidler som er sikre og effektive, uavhengig av deres betalingsevne, og helsehjelpen de får skal være faglig forsvarlig.
Det stilles en rekke krav til forsvarlighet og helsepersonell må forholde seg til medisinsk-faglig etikk og moral og regler i virksomheten. Tydeliggjøring av rammebetingelsene og åpenhet om rettslige virkemidler, vil imidlertid bidra til en sterkere rettssikkerhet. Forskrivning av legemidler via e-resept kan hjelpe mot reseptforfalskninger og dobbeltforskrivninger. E-resept er likevel ingen plikt, fordi pasienten kan be om manuell resept.

102 reaksjoner mot leger i 2009

I 2009 ble det anslått at 300.000 nordmenn gikk på et vanedannende medikament. Av disse ble det anslått at 70.000 – 100.000 var avhengige. Helsetilsynet endte opp med å gi 102 reaksjoner mot leger i 2009. Det er en tydelig indikasjon på at uforsvarlig forskrivning forekommer av norske leger. I tillegg mangler tilsynsordningen effektivitet, og er kun i stand til å fange opp en liten minoritet av legers uforsvarlig forskrivning.

Når det oppstår avhengighet hos en pasient, er dette i seg selv en indikator på uforsvarlig forskrivning.

Avhengighet kan sees på som et utspring av en ond sirkel, der forskrivning i utgangspunktet var ment for å dempe en definerbar «sykdom» eller smerte.

Leger er ofte ikke opptatt av bakgrunnen for medisineringen. Når man så har kommet til dette punktet, hvor forskrivning i praksis gjøres for å dempe abstinenser, kan man lure på om legen har handlet i strid med forsvarlighetskravet. I tillegg må det trekkes frem at saksbehandlingstiden hos tilsynet i 2009 hadde et gjennomsnitt på 5,9 måneder.
I praksis skal alle hendelser gå gjennom Fylkesmannen før de eventuelt blir oversendt Helsetilsynet. Det er altså ingen kontrollorgan som systematisk kontrollerer forskrivningen av medikamenter. En organisatorisk utfordring er at Fylkesmannen har mange oppgaver knyttet til flere sektorer i forvaltningen, selv om han har flere fagavdelinger i embetet sitt. Første instans i tilsynet har fra 1800-tallet til år 2002 vært Fylkeslegen.

Helsetilsynet i fylket overtok oppgaven fra 2002 til 2012. I dag er det Fylkesmannsembetet og Fylkesmannen som er hovedansvarlig. Det er problematisk om tilsyns- og rådgiverrollen glir over i hverandre. Kan det tenkes at tilsynssystemet kan effektiviseres og endres?  Med tanke på folkehelsen, og fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, kan det tenkes at oppnevnelsen av et uavhengig  nasjonalt organ ikke fører til høyere utgifter for samfunnet.

Andre mulige tiltak

Det er flere registre og systemer som brukes i den elektroniske forskrivningsprosessen. Blant annet legers elektroniske pasientjournal, Reseptformidleren  og Legemiddelverkets register om forskrivning- og ekspedisjonsstøtte.

Så kalt «Pling-juss» er et mulig forebyggende tiltak. Informasjon kan dukke opp på skjermen i det legen for eksempel holder på å skrive ut sovetabletter, som «har du sjekket hvor lenge pasienten har gått på søvnmedisiner?».

Kontroll med forskrivning var delvis en del av begrunnelsen for e-reseptløsningen. Dette målet har imidlertid ikke blitt realisert. Regelverk på området mangler for å få inn det fullstendige forsvarlighetskravet. Det kreves både teknologiske og økonomiske endringer for å få dette til.

I et intervju med Statens helsetilsyn kom det frem at det planlegges å legge til rette for et varslingssystem for uforsvarlig forskrivning av legemidler. En av hovedutfordringene er uenigheter innad i helsemyndighetene. Helsedirektoratet er klart skeptiske til ordningen, fordi det krever lovendringer og er personvernsutfordrende. En representant fra Helsetilsynet påpeker dessuten problematikken knyttet til definisjonen av klare terskelverdier, det vil si å finne ut hvilke grenser man skal legge seg på for å «plukke» leger som forskriver uforsvarlig. Det planlegges altså et varslingssystem, men hvilke varslingsfunksjoner det er snakk om, hvordan det skal foregå, når det kommer på plass eller hvilke systemer som skal brukes er ennå uvisst.