Truet skog får nytt liv

Fjerning av eksotiske planter har hatt positiv innvirkning på den innfødte skogen på Mauritius og artene som lever der.

Mauritius har en spennende, unik flora som dessverre er en av verdens mest truede. Det lille som er igjen av den innfødte skogen på øya er invadert av eksotiske planter og trær som aggressivt overtar leveområdet til de mer sensitive, innfødte artene.

Restaurering av en truet innfødt skog

Menneskeskapte endringer i skog og landskap, inkludert innføring av fremmede planter og dyr, er blant de store miljøutfordringene i vår tid.

Mauritius er en liten øy i det sørvestlige Indiahavet som ble bebodd så sent som på 1600-tallet. Siden den tiden har den vært kolonisert av hollendere, franskmenn og engelskmenn og opplevd innflytting fra hele verden. Dette har også vært en stor påkjenning for naturen på øya. Mennesker kuttet fort ned den ressursfulle skogen, innførte sukkerplantasjer, og tok med egne planter og dyr når de bodsatte seg der som nå har spredd seg på øya.

Gjennom de siste tiår har Mauritiske forskere jobbet med restaureringsøkologi for å bekjempe dette; de har fjernet eksotiske arter i innfødt skog. Restuareringsområdene er små i forhold til hele skogen, selv om skogen nå utgjør kun 5 % av sitt originale omfang på den lille øya, og arbeidet kan virke uendelig. Det har likevel gitt resultater. Innfødte planter og insekter er nå på vei tilbake i disse restaurerte områdene.

Restaureringsøkologi
> Fagområdet fokuserer på istandsetting av ødelagte og degraderte naturområder, bestander
eller økosystemer.

Som del av masteroppgaven min reiste jeg på feltarbeid til Mauritius. Hovedpoenget var å finne ut om den økologiske restaureringen har gitt positiv innvirkning på den innfødte skogen og artene som lever der.

Jeg studerte sommerfugler som indikatorer på biologisk mangfold i to typer skogområder:

  • skogområder som var kraftig forvokst av eksotiske planter og trær
  • restaurerte skogområder hvor de eksotiske plantene og trærne var blitt fjernet

Økt biologisk mangfold i restaurerte områder

Kort oppsummert viser resultatene mine en positiv innvirkning av restaureringen på Mauritius. Langt flere sommerfugler besøker de restaurerte skogområdene kontra de invaderte områdene som var overvokst av eksotiske planter.

Siden jeg tilbragte tre måneder i den kaldeste perioden på øya, observerte jeg generelt sett skuffende få sommerfugler. Men faktisk så var alle sommerfuglene jeg observerte i de restaurerte områdene. Områdene som var forvokst av eksotiske planter og trær virket rett og slett altfor mørke, kalde og ugjestmilde for sommerfuglene i løpet av denne perioden.

Derfor viste resultatene et klart mønster; sommerfuglene foretrakk den mer åpne skogen som ligner mest på den originale skogen som engang fantes på Mauritius.

Sommerfugl-larver av plastelina under angrep

Predasjon, når en art spiser en annen art, som jeg brukte som et tegn på økologiske prosesser og biologisk mangfold, var også høyere i den restaurerte skogen.

Jeg tilbragte første perioden av feltarbeidet på å lage sommerfugl-larver av plastelina for å bruke disse i studier av predasjon. Litt under 300 stykker ble plassert i de restaurerte og ikke-restaurerte skogområdene, og hentet igjen to uker senere.

De fleste plastelinasommerfuglene ble funnet igjen, kun 10-15 stk ble mistet. Mange hadde tegn til predasjon i form av avtrykk av blant annet fugler, gnagere og insekter som hadde prøvd å spise dem.

Jeg så fort et tydelig mønster da alle plastelinalarvene var analysert; det var mer angrep på larvene i de restaurerte områdene. Larvene ble altså spist hyppigere i de restaurerte skogområdene, samtidig som forekomsten av sommerfugler var høyere. Både sommerfugler og deres potensielle predatorer virket mer tallrike i de restaurerte områdene. Dette tyder på et mer mangfoldig, sunt og stabilt økosystem i de restaurerte områdene.

Resultatene mine er i tråd med funnene til de Mauritiske forskerne; restaureringen viste positive effekter.

Planter som spises av insekter

Herbivori
> Dyr og insekter som skaffer seg næring ved å spise planter, kalles herbivorer.
> Plantene er tilpasset herbivori enten ved at de unngår å bli spist på, eller at de til en viss grad tåler å bli spist på.

For å vurdere effekten av restaureringen analyserte jeg også hvor mye plantene ble spist av diverse insekter, såkalt herbivori. Hypotesen min var at resultatene måtte være like som med sommerfugler og predasjon, altså vise mer herbivori i de restaurerte områdene.

Til sammen 1500 blader ble scannet hver for seg og analysert i et digitalt program. Målet var å estimerte prosentandelen av bladet som hadde blitt spist. Det var stor variasjon blant hvor mye bladene ble spist, prosenten varierte fra 1 – 60 % av bladets estimerte areal.

Herbivori varierte betydelig i forhold til hvilken planteart jeg analyserte. En engangsundersøkelse var dermed ikke nok for å gi entydige resultater. Dette er et område for mer forskning over en lengre tidsperiode, og som har et stort potensiale for kommende studier av biologisk mangfold på Mauritius.

Et mer omfattende studie vil kunne vise flere anbefalinger for hvordan skogen kan restaureres på best mulig måte for å få tilbake flere innfødte arter av både planter, insekter og dyr.

Lys i tunnelen

Den innfødte skogen på Mauritius er dessverre et trist eksempel på hvordan menneskelige inngrep kan påvirke naturen. Den originale skogen som engang fantes på øya og var hjemmet til mange unike arter av både planter, insekter og dyr er i dag så liten og fragmentert at situasjonen kan virke håpløs i første omgang.Når vi ser hva som kan gjøres i de små gjenværende skogområdene, er det likevel lys i tunnelen.

Mauritiske planter og insekter som var ansett som nesten utdødd, er på vei tilbake i de restaurerte skogområdene. Forskningen viser at restaureringen er verdt det omfattende arbeidet, og at de unike artene raskt kommer til rette der de hører hjemme. Et par år etter at restaureringen ble utført, så kan man i de resturerte skogområdene igjen observere de unike artene som det tidligere fantes mange av på øya.

———–
Pauline Johanne Kajl er tidligere studentblogger på masterbloggen.no, og og har også blogget underveis i arbeidet med masteroppgaven.