Bukkene Bruse – en digital eventyrfortelling

Lesetid: 4 minutter

For å ta i bruk digitale verktøy i kreativt og skapende arbeid med barnehagebarn, er eventyrinspirerte digitale fortellinger et godt utgangspunkt. Det handler om å se mulighetene og ha evne til å gjennomføre prosessen på enklest mulig måte.

Det er fortsatt forholdsvis få barnehageansatte som involverer barna i produksjon av digitale fortellinger og andre skapende og kreative digitale aktiviteter. Manglende teknologisk kompetanse brukes ofte som argument. Men digitale fortellinger kan lages på mange ulike måter, og både den pedagogiske, faglige og teknologiske kompetansen er sentral i prosessen. Det handler om så mye mer enn «bare» det teknologiske:

«En skal ha litt bredde for å få det hele i mål» (barnehagelærer)

Jeg har intervjuet fire kommunale barnehagelærere som alle har laget flere digitale fortellinger sammen med barna.  Jeg ønsket å få mer kjennskap til deres kompetanse og hva de legger vekt på i kreative og skapende prosesser sammen med barna i barnehagen.

Eventyrinspirerte fortellinger

Digitale fortellinger
> Er fortellinger som produseres og formidles ved hjelp av digitale medier.
> Er multimodale uttrykk bestående av ulike kombinasjoner av flere modaliteter, det vil blant annet si bilder, tekst og lyd, for å presentere fortellingen.
> Kan sees som en videreføring av den muntlige fortellertradisjonen, blant annet folkeeventyrene.

Mange barnehageansatte tar utgangspunkt i kjente eventyr når de lager digitale fortellinger sammen med barna. «Bukkene Bruse», «Rødhette og ulven» og «Geitekillingen som kunne telle til 10» er kjente og kjære eventyr for de fleste. Å arbeide med eventyr har lange tradisjoner i barnehagen. Det gjør aktiviteten gjenkjennelig for både personalet og barna.

Eventyrstrukturen fenger barna, og vekker lett deres interesse. Eventyr har en fast rytme og en klar struktur med en begynnelse og en slutt. De starter gjerne med «Det var en gang…», som bidrar til å skape en tidlig forventning om at noe kommer til å skje. Eventyr handler om følelser og konflikter, for eksempel det gode og det onde, mot og feighet.

Handlingen i et godt eventyr følger strenge kriterier der kun det som har betydning for handlingen er med. Den endelige løsningen på konflikten markerer en tydelig slutt på eventyret. Andre kjennetegn på eventyr er faste repetisjoner og tallet tre, som i «Bukkene Bruse».

Noen barnehageansatte dikter nye fortellinger sammen med barna, som de bruker i digitale fortellinger. Andre tar utgangspunkt i et kjent eventyr, og dikter videre og lager en ny avslutning på eventyret. Barnas egne fortellinger, også de digitale, er en viktig del av barnekulturen og barnas egen kulturskaping.

Å bruke foto

Digitale fortellinger kan lages på svært mange ulike måter, avhengig utstyr og teknologi, og hvilke modaliteter som kobles sammen. Modaliteter er meningsskapende enheter, for eksempel stillbilder, film, tekst, lyd og andre effekter. Forskjellige digitale fortellinger basert på samme eventyr, for eksempel «Bukkene Bruse», kan dermed bli svært ulike.

Med fotografier av utkledde barn i de ulike rollene og scenene, og en bevisst bruk av tekst, kan barna og personalet sammen skape en fotofortelling. Enkle grep kan bidra til å gjøre fortellingene interessante:

  • Det er lurt å velge fotografier som skaper spenning og driver fortellingen fremover.
  • Bildeutsnittene bør varieres, fra bilder litt på avstand, til nærbilde av bukkens horn når han skal til å stange trollet.

Teksten kan bidra til å øke fokuset på selve handlingen, for eksempel ved å skrive «TRIPP TRAPP» med stor skrift og store bokstaver når den største bukken går over brua. Det viktigste når man setter sammen de ulike elementene er totalinntrykket:

«At det er en helhet i det. At det er kvalitet over bildene. Det å velge de beste, der det er en slik nerve i, noe som bidrar til å drive fortellingen framover» (barnehagelærer)

Fotografi av barna selv sammen med figurer fra eventyret er også aktuelt å bruke i en digital eventyrfortelling. Da er det lurt å ta mange bilder, slik at bildene formidler en sammenhengende historie når de settes sammen. Deretter er det tid for å ta noen lydopptak, gjerne av barna som gjenforteller eventyret eller synger en sang, og legge lydklippene på filmen. Lydklippene bidrar til å skape en sammenheng mellom det visuelle og auditive.

Å bruke animasjon og video

Mange bilder av bukker som går over ei bru kan også settes sammen til en animasjonsfilm. Da er det figurene fra eventyret som er i fokus, og ikke barna. Animasjon er å skape en illusjon av bevegelse, og derfor er det viktig å ta mange bilder. I eksempelet med «Bukkene Bruse» vil det da se ut som bukkene går over brua. Til slutt er det lurt å legge på lyd og/eller tekst, og barna bør inkluderes i også denne delen av prosessen.

«Vi sang sangen. Barna var med og tok bukkene over brua. De var med og sang. De spilte instrument [rytmeinstrument]. Vi begynte med eventyrene og så begynte vi å filme etter hvert» (barnehagelærer)

Videofilm av barn som leker med eventyrfigurer eller barn som går inn i rolle og dramatiserer fortellinger, kan også bli til en digital fortelling. Noen ganger er videoens lydopptak av god nok kvalitet, og kan brukes. Andre gangen er det bedre å ta nye lydopptak av barna som snakker eller synger og legge disse på, for å øke filmens kvalitet.

En digital fortelling kan også lages ved å koble sammen enda flere modaliteter, for eksempel kombinere videofilm av barna med fotografi eller andre bilder. Både videofilmene og bildene bør krydres med lydopptak av barna og/eller tekst. I en lengre og mer avansert digital fortelling, er det også spennende for barna å være med og eksperimentere med andre effekter og ulike overganger i filmen, for å øke filmens kvalitet.

Fortellingen må fram

Det er viktig å legge vekt på å få fram selve fortellingen i digitale fortellinger. Dette krever et økt fokus på den og faglig kompetanse hos personalet, i tillegg til den pedagogiske og teknologiske. Min erfaring er at den faglige kompetansen hovedsakelig knyttes til hvilke fagområder som involveres i prosessen.

Sentralt innenfor den faglige kompetansen er personalets kunnskap om:

  • Fortellinger og om hvordan barna kan involveres i prosessen med å skape en fortelling.
  • Det multimodale og de ulike aktivitetene i prosessen fra ide til ferdig produkt.
  • Personvern, etikk og opphavsrett, for å ivareta barnas og andres rettigheter i prosessen og i det ferdige produktet.

I tillegg til dette er det viktig at personalet har ferdigheter og evne til å anvende den faglige kunnskapen i møtet med barna og teknologien – i barnehagehverdagen. Personalet må også vise en holdning og vilje til å inkludere det faglige i prosessen.

Marianne Undheim blogger om digital kreativitet og medier på digitalkreativitet.no.