Samvirke mellom nødetatene

Politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten får stadig kritikk for at samvirket mellom dem ikke er godt nok i nødsituasjoner. Men hva betyr det?

Foto: Midtre Hålogaland politidistrikt.

Hva er samvirke? Foto: Midtre Hålogaland politidistrikt.

Samfunnets totale evne til å forebygge og håndtere uønskede hendelser har fått kritikk de siste årene. Etter terrorangrepet i 2011 har spesielt samvirket mellom nødetatene blitt trukket frem som for dårlig:

«Erfaringene fra 22. juli viser at det er behov for forbedringer når det gjelder samvirke mellom nødetatene» (St. Meld. Nr. 21 2012–2013:94).

I masteroppgaven min undersøkte jeg hvordan samvirke forstås i offentlige dokumenter og hos nødetatene. Begrepet synes å være uklart både fra politisk hold og for tjenestemennene selv.

Ideen om samvirke

Når folk havner i en nødsituasjon og trenger akutt bistand fra offentlige instanser befinner de seg i ulike miljøer. For å løse slike oppdrag er vi avhengige av kompetanse og ressurser fra flere etater. Dette er bakgrunnen for at den norske redningstjenesten utøves i et såkalt samvirke mellom offentlige, private og frivillige organisasjoner.

Foto: Kim Erlandsen, NRK P3.

Når tre ulike organisasjoner med hver sin kultur og arbeidsmetodikk møtes, blir oppdragsløsningen utfordrende. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3.

Politibetjenter, brannmenn og ambulansearbeidere redder liv, begrenser skade og berger materielle verdier. Når disse møtes i uforutsigbare omgivelser representerer de samtidig tre ulike organisasjoner som har hver sin kultur og arbeidsmetodikk. Dette gjør oppdragsløsningen utfordrende.

Hva skal etatene forholde seg til?

Mine studier av stortingsmeldinger og offentlige utredninger på fagfeltet viser at ingen definerer hva samvirke er eller hva det skal bidra med. Dokumentene gir verken en generell forklaring eller en nærmere beskrivelse av hvordan nødetatene sammen skal håndtere uønskede og akutte hendelser. De gjør i større grad rede for hvor viktig samvirke er, og hvilke virkemidler som kan brukes for å oppnå dette, snarere enn å forklare hva det innebærer.

Uklar forståelse

Informantene jeg intervjuet hadde også en uklar forståelse av hva samvirke består av og når det foregår. Et av unntakene var en underbrannmester med 16 års erfaring som uttalte:

Hendelser i utlandet og et endret trusselbilde har belyst viktigheten av å ha felles arbeidsmetoder når ulykken rammer oss. Foto: Wikimedia Commons.

Hendelser i utlandet og et endret trusselbilde har belyst viktigheten av å ha felles arbeidsmetoder når ulykken rammer oss. Foto: Wikimedia Commons.

«Samvirke, da tenker jeg på at alle tre nødetatene samarbeider og samhandler ute på skadested.»

Åtte av ti mente samvirke foregår under den akutte oppdragsløsningen. De snakket om «flyten» mellom organisasjonene på et ulykkessted som selve samvirket. Prosessene dem imellom går da på «skinner» uten at de er i stand til å forklare hvorfor. Andre mente samvirke kunne omfatte både øvelser, akutt oppdragsløsning og erfaringsoverføring i etterkant.

Nødetatenes oppdrag varierer i alvorsgrad og omfang. At informantene hver for seg kommer med ulike beskrivelser av hva samvirket består av, tyder på at nettopp innholdet varierer fra oppdrag til oppdrag. Er samvirke under en brann den samme typen samvirke som skjer under et redningsoppdrag eller et terrorangrep?

Hvorvidt samvirket fungerer eller ikke synes også å avhenge av en rekke situasjonsbestemte faktorer: Hvem er på jobb? Hvilke ressurser er tilgjengelig? Hva slags oppdrag står vi overfor?

Trass i sprikende forståelser av selve begrepet, er informantene ganske samstemte om den overordnede hensikten med samvirke: Å effektivisere og optimalisere hverandres arbeidsoppgaver til det beste for alle parter. På den måten skal nødetatene bli i stand til å redde flere liv raskt og sikkert.

Kompetanseheving og læring

Foruten å få en økt innsikt i hva samvirke består av, var hensikten i oppgaven min å belyse hvordan og hvor nødetatene lærer om samvirke. Opplæringen synes å foregå på tre forskjellige arenaer:

  1. Ved deltagelse på øvelser og kurs
  2. Gjennom respons på reelle hendelser
  3. Ved uformelle møter i løpet av arbeidsdagen

De fleste av tjenestemennene foretrakk felles øvelser. Slike øvelser gjennomføres, men praksisen ser ut til å være uheldig. Alle får ikke samme tilbud og mulighet til å delta, og kunnskapsnivået varierer derfor mellom mannskapene.

På bakgrunn av manglende øvelser er det i realiteten de ekte oppdragene som utgjør det grunnlaget samvirke bygges på. En politibetjent uttalte:

«Jo oftere du er på oppdrag, jo flinkere blir du. Det er jo et praktisk yrke.»

Samtidig viser det seg at de ekte oppdragene er dårlig læringsarenaer. De løses raskt og effektivt, noe som er positivt. Men fordi etatene drar hver til sitt etter at oppdraget er utført, er det lite tid til å evaluere og drøfte arbeidsmetodikk og løsninger.

I pedagogisk teori er det nettopp gjennom refleksjon og diskusjon vi identifiserer læringspunkter. Videre er det viktig at lærdommen tas i bruk og bidrar til konkret endring i prosedyrer, instrukser, planverk og arbeidspraksis. En slik helhetlig læringssirkel ser ut til å være fraværende. Det finnes ikke et system for erfaringsoverføring mellom nødetatene.

Innføringen av samvirkeprinsippet

Regjeringen har vært mer opptatt av samarbeidet mellom nødetatene etter terrorangrepet. De har innført samvirkeprinsippet som det fjerde prinsippet for organisering av norsk samfunnssikkerhet og beredskap:

Nødetatene i Midthålogaland politidistrikt gikk over til nødnett 9. september 2015. Foto: Midthålogaland politidistrikt/FLICKR.

Nødetatene i Midtre Hålogaland politidistrikt gikk over til nødnett 9. september 2015. Foto: Midthålogaland politidistrikt/FLICKR.

«Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i forbindelse med forebygging, beredskap og krisehåndtering.» (St. Meld. Nr. 29 2011–2012:39).

Men tross denne politiske satsningen, er det ingen av mine informanter som har merket seg spesielt store forandringer i hvordan samvirket forstås og praktiseres etter terrorangrepet. Den største forskjellen som blir nevnt, er et nytt digitalt kommunikasjonssystem, et nødnett, som gjør at etatene kan snakke med hverandre på vei til og på ulykkesstedet.

Behov for økt satsning

Hendelser i utlandet har i kombinasjon med et endret trusselbilde belyst viktigheten av å ha felles arbeidsmetoder når ulykken rammer oss. Dokumentstudiet og intervjuene jeg har utført viser at politikken på området – og delvis også kompetansen hos de operative mannskapene ­– har behov for både styring og ressurser i årene som kommer.

I teorien hevdes det at samvirket må ha et uttalt formål og ambisjon, slik at mannskapene har en felles oppfattelse av hva de skal jobbe mot. Det ser ikke ut til at slike grunnleggende forhold er på plass for det samvirke som nødetatene skal bedrive.