Perfekt på Insta, stygg på Snap

Lesetid: 4 minutter

Gjennom bruk av Instagram og Snapchat formidler ungdom et komplekst bilde av seg selv.

Ungdommene intervjuet i denne studien kommuniserer hvem de er, sin selvrepresentasjon, på Instagram og Snapchat. De mange bildene viser at de tilhører en autonom og fleksibel ungdomskultur. De lever aktive liv i mange sfærer og mestrer ulike arenaer. De har store nettverk i form av venner og kontakter.

Ungdommene formidler med dette hvem de er som enkeltpersoner knyttet til en gruppe. De kommuniserer at de lever innholdsrike liv, er morsomme og interessante. Identitetsbildet er med andre ord sammensatt.

De mange bildene kan handle om en påstand om å være tilpasset det moderne samfunnet og dets krav til vellykkethet. Samtidig som det også kan ses på som en selvbekreftelse: Jeg tilhører et fellesskap.

Normer styrer kommunikasjon

Om studien
> Studien undersøker unges kommunikasjon på bildedelingstjenestene Instagram og Snapchat.
> Fokus er på hva og hvordan unge kommuniserer gjennom bildedelingstjenestene, og hva som motiverer deres kommunikasjon.
> Funnene baseres på intervjuer av 35 ungdommer i alderen 16-19 år.

Selvrepresentasjon kan forklares som en prosess hvor du selv velger hvilke aspekter ved deg selv du vil fremheve for andre, og dermed også hvilke du vil sensurere.

Uttrykk for selvrepresentasjon er ulik på Instagram og Snapchat. Dette skyldes først og fremst ulike normer, ulikt publikum og ulike teknologiske rammer knyttet til de to plattformene. Ungdommenes kommunikasjon av selvrepresentasjonen er også noe ulik innenfor hver av plattformene, hovedsakelig på grunn av publikum.

Ungdommene kommuniserer i tråd med normene om at en til det brede publikum på Instagram viser den perfekte utgaven av seg selv, mens en overfor nære venner på Snapchat viser den «stygge», uredigerte utgaven.

Spesielt tre faktorer er avgjørende for hvordan ungdommene kommuniserer:

  • Plattformen styrer selvrepresentasjonen – i form av lagring/ikke lagring.
  • Publikum styrer selvrepresentasjonen – bekjente versus venner.
  • Normer styrer selvrepresentasjonen – hvor en er perfekt/stygg.

Den enkeltes grenser, plattformens teknologi og publikum, synes å ha gitt en allmenn akseptert norm for de unges kommunikasjon om hvem de er: Hva er akseptert å kommunisere, hva er det ikke. Ungdommenes strategi for selvrepresentasjon er derfor sterkt knyttet til det å følge jevnaldergruppens spilleregler.

Både på Instagram og på Snapchat idealiserer ungdommene seg selv, innenfor de rammene som er satt for kommunikasjonen. Og disse rammene er styrt av teknologien. Fordi bilder på Snapchat ikke lagres, er det langt mindre risikofylt å kommunisere en uredigert utgave av en selv.

Snapchat
> Tjeneste for deling av bilder, video og meldinger, såkalte snapper.
> Avsender bestemmer hvem som skal få tilgang til en snap og hvor lenge den skal vises, før den slettes automatisk fra mottakers enhet og selskapets server.
> Ved hjelp av ulike applikasjoner er det likevel enkelt å lagre snapper.
> 79 prosent av alle unge mellom 16-19 år i Norge bruker Snapchat daglig.

Ønsker å passe inn

Motivasjonen for selvrepresentasjon er stort sett den samme på begge plattformene. Den er i all hovedsak knyttet til menneskers grunnleggende sosiale behov for tilhørighet, bekreftelser og anerkjennelse.

Ungdommene har et sterkt ønske om å passe inn og være en del av fellesskapet. Gjennom å delta, og tilpasse seg spillereglene for kommunikasjon på arenaer som Instagram og Snapchat, opplever ungdommene tilhørighet til jevnaldergruppen og være en del av noe større. Samtidig er det også rom for å synliggjøre seg selv innad i gruppen.

Ved å vise bilder av et idealisert selv, i tråd med egne og andres forventninger, får ungdommene tilbakemeldinger i form av bekreftelser og anerkjennelse. Tilbakemeldingene blir da en respons som motiverer til ytterligere deling av bilder knyttet til eget liv.

Instagram
> Tjeneste for deling av bilder og video.
> Bildene på Instagram lagres.
> Du kan kommentere egne og andres bilder, samt gi positive tilbakemelding ved å «hjerte» et bilde.
> Eier av Instagram-kontoen bestemmer hvem som skal ha tilgang til bildene. En skiller gjerne mellom en offentlig og en privat konto.
> Det er over en million brukere av Instagram i Norge.

Risikerer å falle utenfor

Ungdommene opplever det teknologiske rammeverket for både Instagram og Snapchat som svært brukervennlig. De synes applikasjonene er enkle i bruk, og at det er en kjapp og morsom måte å kommunisere på.

Grunnleggende sett er likevel hovedmotivasjonen for bruk av Instagram og Snapchat knyttet til ungdommenes ønske om å være tilstede og delta aktivt der jevnaldergruppa oppholder seg. Siden «alle» er på Instagram og Snapchat, er dette viktige plattformer for å holde seg oppdatert på hva venner gjør, og vise andre hva en selv gjør.

Dersom du ikke deltar i denne sosialiseringen risikerer du å falle utenfor gruppen.

Følger strømmen

Ungdommene sier selv de er blitt mer bevisste sin fremtreden i sosiale medier etter som de har blitt eldre. De kommuniserer i henhold til hva som er sosialt akseptert, og deler innhold etter hva som blir godt mottatt. Samtidig tenker ungdommene også på mer langsiktige konsekvenser knyttet til deling av digitalt innhold. Ungdommenes kommunikasjon kan derfor utenfra se tilsynelatende lik ut. Alle følger strømmen, og utfordrer i liten grad normene for kommunikasjon.

Gjennom sosiale medier har en mulighet til å presentere seg selv og kommunisere sitt budskap til mange. Alle har derfor en mulighet til å ytre seg i offentligheten og ta del i samfunnets demokrati.

Mange av ungdommene liker ikke at alt fremstilles «perfekt» i sosiale medier. Til tross for det kan det se ut til at de ikke tør å utfordre normene nevneverdig – av redsel for ikke å bli likt.

I stedet for å ta et oppgjør med samfunnets krav til vellykkethet i det offentlige rom, trekker ungdommene seg til de mer private sfærene online. Kanskje henger det sammen med at de kan vise et mer sammensatt bilde av seg selv når de har mer kontroll over publikum og konteksten.

I mer lukkede rom tør ungdommene å vise en noe usminket side, og utfordre normene knyttet til det perfekte – trygt innenfor rammene for hva som er sosialt akseptert blant ens nærmeste venner.