Islamsk bankvirksomhet kan gi mer stabil økonomi

Banker som har fulgt islams etiske retningslinjer ble skjermet fra finanskrisen. Disse retningslinjene gjør det nemlig vanskeligere å skape finansbobler.

Dekorativ arabisk skrift i taket på kuppel

Kuppelen i Hagia Sofia, Istanbul. CC-BY Brian Jeffery Beggerly.

Årene etter finanskrisen har mange muslimske økonomer ment at finanskrisen kunne ha blitt unngått hvis verdensøkonomien var basert på islamske prinsipper. Disse prinsippene er:

  • Krav om etisk opptreden i forretninger
  • Renteforbud
  • Risikodeling mellom utlåner og lånetaker
  • Kreditt skal være tilgjengelig primært for kjøp av reelle varer og tjenester
  • Salg av gjeld, og overdreven usikkerhet er heller ikke i tråd med islamske finansieringsprinsipper

I ettertid har det også vist seg at disse prinsippene skjermet islamske banker fra virkningen av finanskrisen, noe som er blitt undersøkt og bekreftet  av økonomer ansatt hos det internasjonale pengefondet.

Overraskende har til og med Vatikanet anerkjent logikken av å bringe banken nærmere sine kunder og har pekt ut islamske banker til å ha klart dette. I en artikkel på bloomberg.com i 2009 kunne man lese at Vatikanet oppfordret konvensjonelle banker til å vurdere de etiske reglene for islamsk finans for å gjenopprette tilliten blant sine kunder i en tid med global økonomisk krise.

Islamsk bankvirksomhet går ut på å drive bank på en slik måte at det sammenfaller med etikken i islamsk lovgivning. Islamsk finansiering skiller seg fra vanlige banker hovedsakelig ved at banken deler både risiko og utbytte med låntaker, unngår rente, og ved å alltid involvere en reell vare eller tjeneste i regnestykket.

Prinsippene bak islamsk finans

De islamske rentefrie finansieringsproduktene bygger på sharia-prinsipper. Sharia er islamsk lov og omfatter mer enn det vi kjenner som lov ellers i Norge ved at den også formulerer moralske prinsipper, som er det samme som etikk.

Renteforbudet

I sharia er det forbud mot renter, slik det også har vært i kristendommen. Renteforbudet begrunnes med både sosiale og økonomiske ulemper. Islam anser ikke penger for å være en vare eller tjenester som man kan ta seg betalt for å låne ut. Islam ser heller ikke på renter som en rettferdig måte å handle på, fordi islam ser på penger som kun et byttemiddel, hvor pengene i seg selv ikke har noe verdi. Derfor er det urettferdig å låne ut penger og tjene garantert beløp på noe som ikke har verdi i seg selv.

I kapittel 2, Vers 275 i koranen går det frem at Gud tillater handel, men forbyr renter.

«De som lever av renteutbytting, skal på oppstandelsens dag stå frem lik en som Satan har slått med sin berøring»

Man kan kanskje forstå hvorfor muslimer ønsker å unngå renter. Derfor har islamske finansieringsmetoder byttet rentekomponenten ut med en handelskomponent.

Mindre usikkerhet

I finansiell sammenheng betyr usikkerhet å gjennomføre en svært usikker eller risikofylt transaksjon, som for eksempel kjøp og salg av derivater, hvor man sikrer seg mot mulig utfall. Et derivat er et verdipapir som får sin verdi fra et annet verdipapir, som f.eks. aksjer eller gjeldsbevis. Slike transaksjoner er forbudt med mindre det er uunngåelig. Alle gyldige kontrakter må være fri for overdreven usikkerhet om saksforholdet eller vederlaget som gis i utbytte.

Risikodeling

Risikodeling er også en av grunnforutsetningene for å kunne tilby finansiering i samsvar med islam. Felles for produktene under islamsk finansiering er at finansinstitusjonene i et begrenset eller ubegrenset tidsrom bærer en del av risikoen for det formålet det søkes finansiering til. Det kan være et hus eller ett tonn med korn. Hele risikoen kan ikke veltes over på klienten.

Rente erstattes med handel

Det er ikke bare ett finansieringsprodukt innen islamsk bankvirksomhet. Det er utviklet forskjellige produkter for ulike formål. Hovedforskjellen er at rentekomponenten vi finner i vanlig finans er erstattet med en handelskomponent, i tråd med renteforbudet i islam.

Produktet Murabaha, som kan oversettes til kostpluss-metode, er en god illustrasjon på bruk av handel i stedet for rente. Kostplussmetoden er mest brukt for å kjøpe varer og tjenester på kreditt. Mens konvensjonelle banker finansierer et kjøp for kunden ved å tilby lån med renter, involverer denne kostplussmetoden selve banken i disse transaksjonene. Banken kjøper produktet, som kunden skal ha, direkte fra selgeren, for deretter å videreselge det til kunden. Prisen skal dekke bankens kostnader, pluss en profittmargin. Klienten kan betale banken over flere perioder, alt etter avtale.

Skjema over kost-plussmetoden

Figur 1: Overføringer mellom klient, bank og selger i kost-pluss metoden. Illustrasjon: Cengiz Taspinar

Du kan tenke deg at det egentlig ikke er noen forskjell mellom det islamske kostplusslånet og et vanlig rentebasert lån. Renten synes bare å ha blitt hvitvasket med det nye navnet profittmargin og er egentlig det samme. Men det er vesentlige forskjeller mellom den islamske kostplussmetoden og et vanlig rentebasert lån. Først og fremst er det ingen penger som direkte lånes til kunden.

Islamsk finans knytter finans og reelle verdier tettere sammen

Når forholdet mellom finansøkonomi (gjeld, aksjer, valuta) og realøkonomi (sykler, tannlege, streamingtjenester) er sunt i en økonomi, vil finansøkonomien gjenspeile grunnverdien av de varer og tjenester som blir produsert. Når spekulasjoner er uten tilknytning til realøkonomien, vil det oppstå prisbobler og ustabilitet, noe som i sin tur fører til at misforholdet mellom finansøkonomien og realøkonomien forsterkes. Dette kan skape en finanskrise.

Finanssektoren skal alltid fungere som en brobygger for realøkonomien, og skal ikke tjene penger på seg selv. Hvis dette er tilfellet, kan finanskriser skapes.

To gullmynter med arabisk skrift

Reelle verdier: Gulldinarer fra det umajjadiske dynasti. CC0 – Wikipedia

Islamsk finansiering sikrer en tettere kobling mellom realøkonomien og finansøkonomien gjennom risikodeling (deling av profitt og tap) av investering og finansielle tjenester. Også for produkter som ikke baseres på risikodeling, blir realøkonomien involvert ved at de underliggende kontraktene må være en vare eller tjeneste for at kontrakten skal være gyldig i følge islamsk lov.

Gjeld

Kjøp og salg av gjeld er heller ikke tillatt i følge sharia-prinsippene. Konvensjonelle banker kjøper og selger gjeld i form av noe som kalles statsobligasjoner. De kan også selge huslånet ditt til en annen bank dersom du ikke klarer å betjene det. Ifølge islam kan man ikke selge eller leie med mindre man besitter et reelt aktivum, som en bil.

Samtidig som islamsk finansiering forbyr rent salg av gjeld, og spekulative finansielle forretningstransaksjoner, krever den også at økonomiske transaksjoner skal være rettferdige og åpne.

Det er også viktig å trekke frem at islamsk finansiering er basert på egenkapital fremfor gjeld, og lånetransaksjonene bygger på konseptet hvor låner har sikkerhet i en eiendel. Følgelig vil boliglån under et slikt system være sikret av solid eiendelstruktur som sikrer bankindustien mot mulige mislighold i lån. Under finanskrisen hadde billioner av dollar vært i handel uten sikkerhet i eiendeler.

Islamske prinsipper sikrer mot tap

Islamske finansieringsprodukter er basert på islamsk rettsvitenskap. For at kontraktene skal være gyldige, må banken involveres i alle transaksjoner, og risikoen skal fordeles mellom låntaker og utlåner. Dette er noe som involverer finansøkonomien mye mer i realøkonomien, da den underliggende varen i kontrakten må være en reell vare/tjeneste for at kontrakten igjen skal være gyldig. Det var dette som under den siste finanskrisen viste seg å være gode prinsipper for å unngå store tap.