2012: Apokalyptiske dataspill og psykedelika

Apokalyptiske profetier bærer bud om drastiske omveltninger i menneskets verden og/eller selvforståelse. Hva slags konsekvenser får slike profetier for verdensbildet til profeter og troende?

I katastrofefilmen ‘2012’ av Roland Emmerich blir verden lagt i grus av megavulkanutbrudd, jordskjelv og flom. Filmen er basert på den apokalyptiske spådommen om 21. desember 2012, da Maya-kalenderen ender.

En slik apokalypisk profeti blir ofte oppfattet som en spådom om en katastrofal og dramatisk ende på verden, som i Emmerichs film. Tankene rundt 2012 i new age- og alternativmiljøet representerte en mer fargerik flora, betegnet som 2012-fenomenet. Spennet i miljøet var bredt og innehold et mangfold av apokalyptiske forventninger:

  • Total katastrofe og ødeleggelse av verden.
  • Transformative energier fra verdensrommet eller høyere dimensjoner.
  • Ankomst av utenomjordiske vesener.
  • Menneskehetens selvtransformasjon.
  • Avdekking av konspirasjonsteorier.

2012-profeten, Dieter Broers, så for seg en transformasjon av mennesket forårsaket av stråling og elektromagnetiske energier fra solen og det ytre verdensrommet.

Han mente apokalypsen skulle gi mennesket en guddommelig bevissthet. Daniel Pinchbeck hadde en annen vinkling hvor mennesket selv må stå for sin frelse. Disse utgjør derfor et interessant sammenligningsgrunnlag: det metafysiske vs. det menneskelige.

Guds dataspill

Dieter Broers sammenlignet den materielle verden med et dataspill, som han mente blir styrt av Gud fra en høyere dimensjon. Vi eksisterer med andre ord i en datamaskin i Guds stue. Han oppfattet den materielle verden kun som illusjon.

Det verdslige beskrev han som en “sekundær virkelighet” i datamaskinen, i forhold til en “primær virkelighet” utenfor datamaskinen. Mennesket i den verdslige sammenhengen blir derfor kun karakterer i et spill.

Funksjonen i Broers apokalypse var å avsløre den “virkelige virkeligheten” utenfor dataspillet. Det lukter veldig The Matrix av Broers, noe som ikke er så rart siden han har skrevet boken The Secret of The Matrix Code, under pseudonymet Morpheus. Se også dokumentaren, Solar Revolution, hvor hele verdensbildet hans blir forklart.

Etter apokalypsen skulle det skjulte åndelige avdekkes, og vi skulle oppnå en guddommelig kraft til å omforme materiell virkelighet gjennom tankekraft. Oppvåkningen til mennesket i hans apokalypse er som Neos oppvåkning i The Matrix.

De normale spillereglene i dataspillverdenen gjelder ikke lenger og kan lett brytes. Han nedvurderer på den måten materiell virkelighet slik at det åndelige blir mer “håndfast og reellt”. Mennesket blir Gud, det åndelige, hvor materie ikke lenger er viktig:

11272269_10154024761260021_1945676304_n

Psykedelisk aktivisme og bevissthetskampanje

Daniel Pinchbeck, søkte heller åndelighet i sjamanisme og naturreligion. Spesielt i psykoaktive brygg og planter med opphav i stammesamfunn fra Sør-Amerika og Sentral-Afrika. Han var og er meget opptatt av de ekstraordinære sinnstilstandene slike stoffer skaper.

For Pinchbeck var 2012-Apokalypsen en tidsperiode hvor mennesket skulle gå over i en ny bevissthetstilstand. Dette var en psykedelisk affære som handlet mer om en holdningsendring enn om å avsløre en skjult åndelig virkelighet. Pinchbeck mener mennesket gjennomgår en bevissthetsevolusjon, og at vi selv er ansvarlige for å delta i denne prosessen.

Fokuset til Pinchbeck var politisk, kulturelt og sosialt, og hovedengasjementet hans var og er harmoni mellom teknologi og natur. Det interessante med ham er at han gir rom for det verdslige. Han benekter ikke materiell årsak og effekt.

Veien hans videre etter 2012 har vært preget av miljøaktivisme. I følge budskapet hans må vi endre kursen slik at vi ikke ødelegger naturen og oss selv. Bevissthetsapokalypsen kan kort oppsummeres som en forening av det åndelige og materielle i verden:

11348889_10154024761045021_2082827184_n

Apokalypse som meningsverktøy

Skillet mellom Pinchbeck og Broers kan sies å være et skille mellom frelse fra utsiden og frelse fra innsiden. Frelsen er en åndeliggjøring hos begge, fordi ånd glimrer med sitt fravær i begges før-apokalyptiske verdensbilde. Spørsmålet blir: hvordan og hvorfra kommer frelsen?

Frelsetemaet blir diskutert i dokumentaren 2012: Time for Change, hvor Pinchbeck er hovedintervjuer. Her blir det sagt at vi ikke kan forvente frelse fra noe annet enn oss selv. Budskapet er at vi selv må ta ansvar for vår velstand og fremtid. Vi må med andre ord endre vår egen bevissthet.

Der hvor frelsemakten ligger hos Gud blir menneskets ansvar og handlingskraft svekket, og mennesket kan ikke gjøre annet enn å vente på å bli frelst. Profetens meningsskaping blir selvsagt svekket når apokalypsen ikke inntreffer og frelsen ikke kommer.

Skuffelse over manglende frelse skaper som regel vanskeligheter med å få trosbildet til å stemme. Når vi står til ansvar for vår egen frelse så er menneskets feilbarlige natur en del av virkelighetsbildet. Det blir dermed få eller ingen hull i historien. Broers guddommelig programmerte virkelighet tilsier at apokalypsen skal skje fordi det er Guds vilje. Det er med andre ord “garantert” å forekomme.

Pinchbecks profeti blir realisert hvis mennesket klarer å endre sin egen bevissthet og holdning. Meningen i narrativet blir derfor ikke tømt på grunn av hull i plottet. Fortellingen fortsetter hos ham, mens Broers må dikte opp nye vendinger i historien sin slik at den ikke tømmes for mening.