Fra zapp til app

Lesetid: 5 minutter

Mange har spådd fjernsynets død. Den tradisjonelle fjernsynsbruken står ennå sterkt, men trues av de nye mulighetene dagens digitale landskap tilbyr.

Da Kong Olav V klipte snora for norsk fjernsyn i 1960, introduserte han samtidig et nytt familiemedlem i de norske hjem. Fjernsynet fikk raskt en dominerende rolle i samfunnet. Lyd og bilde ble nå levert i sanntid inn i de norske stuer. Med på lasset kom en ny innsikt og oversikt over verdensomspennende begivenheter.

Fjernsynsteknologien har lenge holdt seg stabil, men digitalisering og internett har i de senere år endret det tradisjonelle fjernsynets forutsetninger. Vi kan styre fjernsynshverdagen etter eget ønske og trenger ikke å forholde oss til oppsatte sendeskjema.

Vi har mulighet til selv å velge hva vi vil se, hvor vi vil se det, og ikke minst når vi vil sette oss foran fjernsynet. Eller pc-en. Eller telefonen.

Digital omveltning

Mediekonvergens
> Mediekonvergens er en av de viktigste årsakene til at fjernsynsvanene våre er i endring.
> Konvergens betyr enkelt sagt at noe løper sammen og/eller nærmer seg hverandre.
> Mediekonvergens innebærer at mobile og stasjonære enheter med audiovisuelle egenskaper «smelter»sammen med internett og utfører mange av de samme oppgavene. Formen er forskjellig, men innholdet er det samme.
> Det er ikke bare teknologiske prosesser som utgjør mediekonvergens. Sammensmeltingen er også avhengig av forbrukernes aktive deltakelse. Mediekonvergens kan derfor sees på som et kulturelt skifte, heller enn et teknologisk skifte.

Den tradisjonelle fjernsynsbruken befinner seg i en brytningsalder, hvor endringer kommer på løpende bånd. Digitaliseringen tvinger fram endringer i fjernsynsvanene våre. Nye plattformer for medieinnhold og økt antall kanaler betyr økte muligheter.

To interessante aspekter ved denne forandringen er at:

  • Fjernsynets tradisjonelle særpreg og posisjon forandres som følge av digitaliseringen.
  • Publikums fjernsynsvaner endrer seg.

Pågrunn av sammensmeltningen mellom internett og medienes teknologiske mangfold, svømmer vi nå i et hav av nye muligheter. Begrepet mediekonvergens brukes for å beskrive disse teknologiske, industrielle, kulturelle og sosiale forandringene i måten media sirkulerer på innenfor vår kultur.

Individuell flyt

Et av fjernsynets sterkeste kjennetegn er flyt. Flyt er fjernsynets spesielle måte å organisere innholdsproduksjon, distribusjon og konsum på. Eller enklere sagt; hvordan kanaler forsøker å holde sitt publikum fra ett element til et annet, både i og mellom fjernsynsprogram.

Strømmetjenester blir stadig mer populært, selv om de fleste ennåbruker den tradisjonelle fjernkontrollen til å”zappe” seg gjennom TV-kanalene

Netflix er en verdensledende underholdningstilbyder innen nett-TV som har over 37 millioner medlemmer fordelt over 40 land, og medlemsantallet er stadig stigende.

Og Netflix er på langt nær alene om å tilby strømmetjenester. Vi kan strømme gjennom blant annet fjernsyn, telefoner, nettbrett, ja på hvilken som helst skjerm med internett-tilkobling. Når man bruker slike applikasjoner kan man spille, pause og gjenoppta tittingen uten reklameavbrudd. Vi danner rett og slett vår egen flyt.

Virtuelle møterom

Unge i dag opplever fjernsynet annerledes enn de gjorde bare noen tiår tilbake. Det var ikke uvanlig at ungdom på90-tallet brukte den ukentlige favorittserien som en sosial aktivitet. At fjernsynet tidligere var tids- og stedsbundet, gjorde at de samlet seg foran fjernsynsskjermen i større grad enn dagens unge.

I tillegg ble det snakket om seriene på skolen og i fritiden, og det ble en kollektiv forventning og glede av å oppleve det samme. Men hva skjer når folk ikke lenger ser de samme programmene til de samme tidene? Vil denne tradisjonen brytes ned?

Som fjernsynet selv, så vil sannsynligvis ikke denne tradisjonen falle i grus, den vil bare endre form. Det er den fysiske tradisjonen som trues, for møtene og diskusjonene fortsetter å eksistere. De oppstår i større grad i virtuelle møterom som Facebook, Twitter og andre sosiale medier.

Det er ikke unormalt at seere sjekker kommentarer eller kommenterer selv på sosiale medier under direktesendinger som for eksempel Eurovision Song Contest eller Idol. Så disse møtene forsvinner ikke, de finner nye fora.

Velkommen inn i deltakerkulturen

Selv om dagens valgmuligheter kan virke fysisk splittende og individualiserende, så kan dette igjen virke samlende for visse grupper med samme interesser.

Det teknologiske fremskritt har dannet grunnlaget for en kultur der publikum opptrer mer som bidragsytere og ikke bare forbrukere. Vi har nå mulighet til å direkte påvirke medieinnhold. Dette kan sees i lys av begrepet deltakerkultur, lansert av Henry Jenkins.

Da Jenkins først introduserte begrepet, var det først og fremst for å beskrive den kulturelle og sosiale interaksjonen mellom fan-miljøer. Deltakerkulur-begrepet er nå satt inn i en bredere diskurs som omhandler all deltakelse i og gjennom media, enten de blir motivert av individuelle eller kollektive interesser.

Publikum viser sin tilstedeværelse gjennom å aktivt forme trender og medieinnhold. Pådenne måten viser de sin hengivenhet til produktet, og utfører samtidig en viktig del av markedsføringsprosessen til den aktuelle merkevaren. Krav fra tilhengere kan føre til at produsentsiden nærmest tvinges til å dekke etterspørselen.

Nerdenes hevn

Tilbakekomsten av serien Arrested Development er et eksempel på at publikum kan være med på å påvirke produsentens beslutningsprosess. Serien gikk på Fox gjennom tre sesonger mellom 2003 og 2006. Til tross for fantastiske kritikker og dedikerte fans, fikk serien for lave seertall, og kanalen besluttet å legge ned serien.

De engasjerte tilhengerne nektet imidlertid å la serien dø. Det ble dannet fan-baserte nettsider og serien fikk kultstatus. Takket være fansen som opprettholdt og delte sin begeistring for serien, ble det i 2013 lansert femten nye episoder påNetflix, syv år etter at serien ble lagt ned.

Ved hjelp av internett og sosiale medier kan vi sitte hjemme og være med på å bestemme medieinnhold. Alene, men sammen.

Gammel vane vond å vende… Eller?

Unge voksne så i 2013 tre kvarter mindre på vanlig TV enn de gjorde fire år tidligere, i følge tall fra TNS Gallup. Men fortsatt ser disse gjennomsnittlig to og en halv time hver dag, mens pensjonistene sitter over fire timer daglig. Vi ser at selv om det har kommet nye måter å se fjernsyn på, har det langt fra fortrengt tradisjonell fjernsynstitting.

Noe av årsaken til dette kan være at det rett og slett er avslappende. I den nye digitale hverdagen omringes vi av skjermmedier, audiovisuelt materiale og interaktive løsninger. Som forbrukere sitter vi med et uendelig antall valg. Da kan fjernsynet med sin enkle strøm av informasjon og underholdning virke som en behagelig og lettvint løsning.

I tillegg er det ingen hemmelighet at de nye digitale tilbudene virker avskrekkende på mange eldre seere.

Allikevel: Tendenser viser at det er stor interesse for de nye teknologiske mulighetene den nye fjernsynshverdagen stiller til rådighet. Netflix og andre strømmetjenester øker stadig i medlemstall, og nye konsepter utvikles fortløpende. Våre barn får inn ny teknologi med morsmelka, og dagens unge omfavner gjerne de nye mulighetene som dukker opp.

Paradigmeskifte

Fremtidens digitale fjernsynslandskap har altså mange muligheter og utfordringer. Årene som kommer vil bestå av prøving og feiling, og både teknologiske og kulturelle faktorer påvirker hvorvidt de forskjellige løsningene overlever.

Uansett er det stor grunn til å tro at vi vil se tilbake på tiden vi nå er inne i som et paradigmeskifte i fjernsynets historie.

Fjernsynet er ikke dødt, bare i konstant forandring.