Fornuft er natur – ikke kultur

Lesetid: 4 minutter

Fornuften er en automatisk funksjon i naturen. Din og min fornuft inngår i den naturlige psykologiske utrustningen naturen har gitt oss.

Det er den amerikanske filosofen Tyler Burge som hevder disse radikalt nye påstandene om hva persepsjon og fornuft egentlig er. Påstanden utfordrer vår forståelse av forskjellen mellom hva som er natur og hva som er kultur, hva som er arv og hva som er miljø.

Burge er kompromissløs: persepsjon og fornuft er naturlige funksjoner. Du og jeg har altså ikke selv oppfunnet eller utviklet fornuften.  Den er heller ikke kultur- eller samfunnsskapt.

Hva er persepsjon?

Persepsjon kan enkelt forklart beskrives som individets opplevelse, bearbeiding og oppfatning av et gitt fenomen basert på sanseinformasjon.

Tradisjonelt har persepsjon blitt forklart som et sosialt fenomen og som relatert til individets kunnskap og erfaring.  Den tradisjonelle forståelsen av persepsjonens vesen viser tilbake til Kants utsagn:

Tanker uten innhold er tomme, intuisjoner uten begrep er blinde.

Tyler Burge (1946- )
> Den amerikanske filosofen Tyler Burge presenterer i sitt hovedverk «Origins of Objectivity» (2010) en helt ny forståelse av persepsjon og fornuft.
> I dette innlegget redegjør forfatter for hva Burge hevder å ha oppdaget om individets persepsjon.
> Et sentralt poeng er hvordan de perseptuelle ressursene gir automatisk tilgang til sannferdig kunnskap om hvordan verden er.

Frem til vår tid har det vært en vanlig oppfatning at å persipere er noe vi gjør ved hjelp av vår evne til å tenke i begreper.  Det er for eksempel ved hjelp av begrepet sylindrisk at vi kan forstå at det faktisk er en sylindrisk gjenstand vi persiperer.

Begrepene er innfallsporten til kunnskapen om verden.  Det er slik persepsjon tradisjonelt er blitt forklart.

Perseptuell kunnskap om verden

Kant hevdet at det er på grunnlag av individets evne til å tenke begrepslig at vi kan persipere virkeligheten empirisk sannferdig. Burge hevder derimot at kilden til sannferdig empirisk kunnskap er mye tettere på naturen enn hva vi hittil har antatt.

Veridikalitet
Begrepet veridikalitet stammer fra latin, der veridicus/verus betyr sann, troverdig eller nøyaktig.
> Veridikalitet er Burges’ begrep for sannferdig empirisk kunnskap.
> Burge skiller mellom veridikalitet og sannhet. Sannhet brukes blant annet om matematiske, logiske og språklige sannheter.

Burge mener at et sannferdig perseptuelt innhold i individet, av et objekt eller fenomen i verden, blir dannet automatisk (av seg selv) og uten bruk av begreper. Burge hevder det motsatte av Kant.  Vi trenger ikke begreper for å persipere sannferdig.  Vi gjør det automatisk, og persepsjon kan være både bevisst og ubevisst.

Burge hevder at det blir dannet en sannferdig perseptuell representasjon i individet.  Persepsjon er simpelthen automatisk og førkonseptuell dannelse av sannferdig kunnskap. Det er innholdet i det som persiperes som er sannferdig.

For eksempel: en sylindrisk gjenstand som beveger seg foran deg, utløser et perseptuelt innhold som er sannferdig uten å involvere begrepene sylinder og gjenstand.  Vi persiperer med andre ord forskjellen mellom for eksempel en firkant og en sirkel uten å beherske begrepene firkant og sirkel.

Burges’ tenkning har store konsekvenser. Det er ikke i subjektivt utviklede eller vitenskapelig konstruerte begrepsverdener at vi finner kilden til objektiv empirisk kunnskap om verden. Kilden er i den automatiske og førkonseptuelle funksjonen persepsjon i enkeltindividene.

Persepsjonspsykologien støtter Burges’ filosofi

Burges’ påstander om persepsjonen og fornuften er basert på hans omfattende filosofiske redegjørelse for individets perseptuelle evner.  Han mener imidlertid også at moderne, sterkt naturligvitenskapelig preget persepsjonspsykologi støtter hans filosofiske prosjekt.

Persepsjonspsykologien hevder også at individets perseptuelle, psykologiske utrustning griper virkeligheten sannferdig.  Burge mener at dette bekreftes av empiriske forskningsresultater oppnådd etter ca. 1970.

For Burge er naturvitenskapelig empirisk kunnskap en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for en filosofisk tese om persepsjonens vesen og hvordan dette kan forklares.  Selvstendig filosofisk analyse og undersøkelse spiller derfor en avgjørende rolle i Burges’ filosofiske prosjekt.

Hva er et naturslag?

Et sentralt premiss i Burges filosofiske argumentasjon er at både persepsjonen og fornuften er såkalte naturslag.  Det som er et slag i naturen er rett og slett det som eksisterer objektivt i verden.  Det som er fastsatt i og av naturen selv.

Persepsjonen er en funksjon i naturen som ‘jobber’ slik den gjør, på en måte den fra naturens side er bestemt til å jobbe.  Andre eksempler på naturslag er det naturlige metallet gull, den naturlige biologiske funksjonen å være en nyre eller den naturlige psykologiske funksjonen å persipere.

Fornuften er bevissthetsuavhengig

Burges’ naturslagstese omfatter individets hele mentale utrustning som sådan.  Den blir hevdet å være en bevissthetsuavhengig del av verden.  Din psykologiske utrustning fungerer slik den gjør i verden, uavhengig av hvordan vi forklarer den eller hva vi tenker om den.

Det vi tenker med, det mentale, har altså en værensstatus som er uavhengig av hva vi tenker om det vi tenker med.

Persepsjon og fornuft hevdes å være «sui generis» – «of its own kind».  De er det de er, og slik de er, i naturen, og uavhengig av vår bevissthet om dem.  De er uavhengig av hvordan vi for eksempel vitenskapelig forklarer dem.

Vitenskapenes rolle er å dele inn, kategorisere og teoretisere over de slag som eksisterer bevissthetsuavhengig i naturen.  Et naturlig slag i vitenskapene korresponderer med, og refererer begrepslig til, en gruppering eller orden i naturen som er fastsatt i, og av, naturen selv.

Nytt og radikalt om persepsjon

Kilden til objektivt sannferdig empirisk kunnskap om verden er «lokalisert» i det perseptuelle innholdet i dine representasjoner av objekter og fenomener i verden.

Det er dette som er det radikalt nye hos Burge: Dannelsen av det perseptuelle innholdet skjer automatisk, subpersonalt og førkonseptuelt.  Det er her vi finner kildene til objektiv empirisk kunnskap om verden.

Persepsjonen griper virkeligheten objektivt fordi det naturlige psykologiske slaget persepsjon fungerer automatisk og autonomt i verden.  Persepsjon er en funksjon i naturen, gitt oss i og av naturen selv. Som naturslag er det slik persepsjonen gjør jobben sin.  Det er slik den oppfyller det formålet som er fastsatt i naturen.

Fornuften sikrer et sannferdig perseptuelt innhold

Det er et viktig element i Burges’ argumentasjon at moderne persepsjonspsykologi dokumenterer at persepsjonen griper virkeligheten veridikalt, altså sannferdig.  Innholdet i dine perseptuelle representasjoner er sannferdig empirisk kunnskap. Den er feilbarlig, men som objektivt sannferdig er den ikke subjektivt, kulturelt eller vitenskapelig oppfunnet.

Fornuft er normer satt i og av naturen selv. Som et psykologisk slag sikrer fornuften at innholdet i individets perseptuelle representasjoner blir sannferdig.

At en perseptuell representasjon er sannferdig empirisk kunnskap i individet betyr at alle individer med samme perseptuelle utrustning, under ellers helt like vilkår og betingelser, vil persipere et objekt eller saksforhold i individets omgivelser likt – med normale feilmarginer.

Det representerte perseptuelle innholdet vil altså være det samme i en tibetansk munk, presidenten i USA og Mor Teresa.

  • Ragnhild N. Lund

    Hei Stein,
    Jeg mistet det jeg skrev inn i går kveld på masterbloggen din. Sorry. Prøver på annet vis nå.

    Jeg forsto noe mer denne gangen enn ved forrige lesning, det er spennende, men utfordrende lesing.
    Det nye med begrepet «naturslag» er inspirerende, forstår jeg rett er fornuft og perseptuell persepsjon naturslag og altså « of its own kind». Representasjoner av objekter og fenomener, de prosessene er jeg med på, skjer automatisk og ubevisst og førkonseptuelt. Har tenkt på det jeg skjønner Burge sier; at det gir en objektiv, empirisk kunnskap om verden. Mener han da at disse prosessene skjer likt hos oss? Isolert sett liker jeg godt at perseptuell persepsjon blir sannferdig. ( dette selvfølgelig en svært så subjektiv kommentar uavhengig av filosofisk tenkning.)

    Men et spørsmål til slutt: Lar naturslag seg endres eller modifiseres av livserfaring?

    Håper jeg ikke villeder eller hefter tenkningen din. Men takk for utfordringen, godt å få fundere på noe nytt.

    Tvi , tvi
    med videre arbeid.

    • Stein Eirik Johannesen

      Takk for interessant kommentar, Ragnhild.

      Du fokuserer på et sentralt premiss i Burges’ filosofi
      – påstanden om at persepsjonen er et naturslag.

      Det som hevdes å være et naturslag, har en eksistens som er uavhengig av hvordan vi mennesker tenker om det eller forklarer det. Et naturslags «væren», ontologien som filosofene kaller det, er uavhengig av menneskenes bevissthet om det. Dette kan vi si er en rimelig påstand når det gjelder for eksempel metallet gull. Det radikalt nye hos Burge er imidlertid påstanden om at også vår psykologiske utrustning er natur. Persepsjonen omdanner automatisk sanseinntrykk til sannferdige perseptuelle innhold.

      Iflg. Burge er persepsjon en bevissthetsuavhengig psykologisk funksjon i naturen. Det er derfor det perseptuelle innholdet blir
      likt i alle individer, under de samme betingelser, og derved objektivt.

      Kan et naturslags «væren», dets vesen, endres ? Vil gull være gull slik det er i dag, til alle tider ? Vil menneskets nyrefunksjon
      være den samme, bestandig ? Det enkle svaret er at det som er et slag i naturen, vil endre seg slik naturen endrer seg. Det er derfor rimelig å anta at naturslagene ‘persepsjon’ og ‘fornuft’ inngår i evolusjonen. Et naturslag kan ikke endres eller
      modifiseres direkte gjennom menneskenes kulturelle eller samfunnsmessige aktivitet, eller på basis av livserfaringen, men indirekte via evolusjonen.

      Din kommentar treffer imidlertid et kritisk punkt i Burges’ filosofi; har han en god forklaring på hvordan det sannferdige
      perseptuelle innholdet formidles eller uttrykkes språklig ? Og hvordan påvirkes persepsjon i videste forstand av den kulturelle og samfunnsmessige erfaring og kunnskap ?

      Det som etter mitt syn er det mest pålitelige og troverdige ved Burges’ filosofiske prosjekt, er påstanden om at det er i
      persepsjonen vi finner selve kilden eller grunnlaget for den begrepslige, konseptualiserte forståelsen av verden. Dette er etter mitt syn et varsel om forsiktighet med hensyn til subjektivt utviklede, eller idealistiske teorier, om verden. Det samme gjelder vitenskapelig konstruerte begrepsverdener.

  • Kjartan Foros

    Howard Bloom har, i sin kritikk av “hard science”, postulert at det ikke er noe galt med de data den produserer, men tolkningen av dem. Kan Burge tas til inntekt for samme standpunkt, ved at subjektiv persepsjon av fysisk virkelighet er eksplisitt representert
    ved en objektiv rasjonalitet implisitt i naturen selv (ref. David Bohm)? Og, er det mulig at hans utledninger gir rom for emergens, heller enn svak, reduktiv fysikalisme, slik Johannessen indikerer? Snakker han om biologisk vital, teleologisk emergens (Sheldrake), eller naturlig, prosessderivert teleologi, slik Frithjof Capra/Terrence Deacon gjør? Hva er linken mellom Burges modell og det evolusjonære innslagspunktet for besvissthet? Siden Burge hevder at alt
    som tilhører kulturdomenet; verdisett, normer, humanvitenskap osv. ikke er rasjonelt og objektivt implisitt i natur, hvordan forklarer han
    interaksjonsdynamikken (om noen) mellom fornuft og sinn? Må man konkludere at evolusjonspsykologien, og emergens mot stadig høyere bevissthetsnivåer ikke har noen plass i Burges modell?

    • Stein Eirik Johannesen

      Svar til Kjartan Foros,

      OM RASJONALITET I NATUREN OG TELEOLOGISK
      FUNKSJONSOPPFYLLELSE

      Tyler Burge er helt tydelig på at rasjonaliteten, som et slag i naturen, har som funksjon å sikre sannferdige representasjoner av virkeligheten i de individene som har perseptuelle ressurser. Dette har jeg redegjort litt grundigere for i mitt svar i bloggen til Ragnhild N. Lund.

      Her kan jeg føye til at Burges’ teleologi innebærer at funksjoner i naturen som er naturslag, automatisk oppfyller det formål som er satt i og av naturen selv. Som nevnt i svaret til Lund er det rimelig å anta at psykologisk utrustning som regnes som naturslag, inngår i evolusjonen.

      Burges’ filosofi står vitenskapene nært, men han understreker, at i en selvstendig FILOSOFISK undersøkelse av
      sannferdigheten til perseptuelle innhold, er vitenskapenes bidrag bare ett av flere. Så selv om han står vitenskapene
      nært, forsvarer han ikke, etter mitt syn, en vitenskapelig naturalisme. Burge stiller fire konstitutive betingelser for å kunne hevde en filosofisk tese:

      1. Tesen må kunne forsvares a priori

      2. Det må være a posteriori (empirisk) belegg for tesen

      3. Tesen må være en metafysisk nødvendig sannhet

      4. Tesen må samsvare med de beste forklaringspraksiser. Det er et viktig faktum at Burge ikke gir fysikken og/eller fysikalismen noen som helst forrang fremfor andre vitenskaper. Og «common sense» står sentralt hos Burge.

      OM FORHOLDET MELLOM SINN OG BEVISSTHET

      Burge blir av flere kritisert for ikke å gi en tilfredsstillende redegjørelse for forholdet mellom individenes mentale
      utrustning («mind») og bevissthet («consciousness»). Burge vil bare motvillig være med på drøftelser av hva ‘bevissthet’ og ‘qualia’ egentlig er, og hvilken relasjon de har til naturslaget ‘persepsjon’.

      Burge hevder imidlertid at representasjon av virkeligheten skjer på flere abstraksjonsnivåer. Objektiv kunnskap om verden dannes ved «kilden»; det perseptuelle innholdet. Her er vi på et førkonseptuelt nivå. Over dette nivået ligger lag av begrepslig, konseptualisert kunnskap om verden. På det høyeste abstraksjonsnivået, og dermed lengst vekk fra «kilden», finner vi refleksiv metatenkning og vitenskap.

      Jeg tror Burge vil si at det trenges mer kunnskap om ‘bevisshet’ før vi filosofisk kan si mer om forholdet mellom sinn og bevissthet. Det er naturlig å minne om at i Forum for bevissthetsforskning» presenteres det stadig nye tilnærminger til kunnskapen om hva bevissthet egentlig er.

  • Kjartan Foros

    Dersom fornuft er et “naturslag”, og således upåvirket av individuelle fortolkningsvariasjoner (forutsatt identiske kultur og livsvilkår), betyr det at rasjonalitet representerer menneskets kollektive fundament for objektiv sannhet. Men da vil kulturelle forskjeller utgjøre en dynamisk katalysator for å favne stadig større integraler av fornuft. Individuelt, over ethvert menneskes livsløp, og kulturelt gjennom årtusener. I så fall er dette svært interessant i et evolusjonspsykologisk perspektiv. Vår likhetsmodell har, etter manges mening, vært fanget i en postmoderne blindgate, hvor relativisme hemmer erkjennelse av vertikale koordinater for livsnavigasjon (med ditto samrøre av kultur og rasjonalitet).
    Hvis vi, imidlertid, aksepterer persepsjon som et apriori, eller gitt rasjonale for menneskelig væren, og aksepterer at fornuften ikke eies av noen eller noe, men er et “naturslag”, kan vi skimte konturene av en tverrkulturell tilnærming til alle de konfliktskapende ubalanser vårt globale samfunn er i ferd med å miste kontrollen over.

    • Stein Eirik Johannesen

      Svar til Kjartan,

      Jeg slutter meg til din lesning av fornuften som et slag i naturen.

      Det grensesprengende nye ved naturslagstesen – fornuft forstått som normer satt i og av naturen selv – er etter mitt syn at Burge derigjennom bidrar til å skjerpe oppmerksomheten
      omkring forskjellen mellom hva som er natur, og hva som er kulturelt eller samfunnsskapt. Hvis innholdet i perseptuelle representasjoner av virkeligheten er objektivt sannferdig (men feilbarlig), har vi et godt grunnlag for å skille mellom:

      – Objektiv sannferdighet; et fellesskap mellom alle individer med samme perseptuelle ressurser. (Fornuften er oppdaget, ikke oppfunnet).

      – Det subjektivt konstruerte; kulturen, det sosiale, det samfunnsmessige, sivilsamfunnet.

      – Vitenskapelige forklaringer; reduktivt konstruerte begrepsverdener – modeller av virkeligheten.

  • Finn Bjørnar Lund

    Spørsmålet må likevel oppstå i et evolusjonsperspektiv: Hvor langt tilbake i menneskelig utviklingshistorie rekker naturslaget?

    • Stein Eirik Johannesen

      Svar til Finn Bjørnar Lund,

      Med “spørsmålet” antar jeg at du henviser til min kommentar til Ragnhild N. Lund, hvor jeg hevdet at “det er derfor rimelig å anta at naturslagene ‘persepsjon’ og ‘fornuft’ inngår i evolusjonen. Et naturslag kan ikke endres eller modifiseres direkte gjennom menneskenes kulturelle eller samfunnsmessige aktivitet, eller på basis av livserfaringen, men indirekte via evolusjonen”.

      Forskning i dag hevder i økende grad at perseptuelle ressurser lignende de vi finner hos mennesker, også finnes i mange dyrearter. Som eksempler nevnes aper, ulver, marine patterdyr. elefanter, katter og hunder.

  • Palle J

    Slik jeg forstår Stein-Eirik, så er persepsjon og fornuft prosesser eller aktiviteter som ganske visst utøves i det enkelte individ, men som frembringer og sikrer objektiv sannferdighet, nettopp fordi persepsjon og fornuft er naturslag og derfor er uavhengig av dette individs tanker, begreper osv. men også fordi alle mennesker, under de samme betingelser, ville ha frembragt det samme resultat.
    Det betyr at begreper, ideer, forestillinger, teorier, modeller osv., er menneskelige konstruksjoner, og vil være subjektive.
    Kilden til sannhet ligger altså, slik jeg forstår Stein-Eirik, i naturslagene persepsjon og fornuft og ikke i menneskelige, subjektive, begreps-konstruksjoner. For meg synes det å innebære at menneskets frihet, dets spontanitet, har gått for langt når det forsøker å anvende sine konstruksjoner til å uttrykke en objektiv sannhet om verden.
    Jeg har imidlertid problemer med å forstå betydningen av objektiv sannferdighet hva angår kunnskap. La oss si at jeg har persipert en gjenstand som vi kan kalle en «sylinder». I mitt sinn har jeg et inntrykk eller en representasjon som er sannferdig eller korrekt, sammenlignet med det som ligger foran meg. Dette har naturslagene persepsjon og fornuft sørget for. Men hva hjelper det, hva angår kunnskap, hvis jeg ikke kan uttrykke det? Jeg må altså for eksempel kunne si at «denne gjenstand er en sylinder». Men da er jeg inne i begrepsverdenen. Jeg mener at det følger av dette at jeg ikke kan få empirisk kunnskap om verden uten å måtte ty til begreper.

    • Stein Eirik Johannesen

      Svar til Palle:
      På hvilke måter kan kunnskap uttrykkes ? Etter mitt syn bør det skilles mellom:

      * Perseptuelle representasjoner av objekter og saksforhold i individets omgivelser, med tilhørende førkonseptuell bearbeiding av perseptuelle innhold, samt lagring i en perseptuell hukommelse.

      * Handlinger / atferdsmessig respons fra individets side på mottatte eller lagrede perseptuelle innhold. På dette nivået er det rimelig å anta at det akkumuleres en individuell erfaring og kompetanse basert på perseptuell empirisk kunnskap om verden (praksiskunnskap ?).

      * Proposisjonale påstander, som språklig / semantisk uttrykker perseptuelle innhold. På det proposisjonale nivået kan perseptuelle innhold kommuniseres subjektivt mellom individer, og intersubjektivt innenfor vitenskapene, og derved også bli til felles kunnskap, uttrykt språklig (proposisjonalt).

      Det hersker i dag stor uenighet og usikkerhet om hvordan perseptuelle innhold blir til proposisjonale påstander, og om forholdet mellom persepsjon – handlinger – språk. Jeg velger å ikke ta del i den store «mind-brain»-debatten. Kanskje de
      perseptuelle innhold oppstår i hjernen som primære bilder («images»), for deretter å konverteres til proposisjonale påstander ? Kanskje forskningen til Moser & Moser kan kaste lys over dette ?