Barn og risiko for samlivsbrudd

Foreldre har betydelig høyere risiko for separasjon i dag enn for 40 år siden. Forskjellen i risikoen for brudd mellom foreldre og barnløse har holdt seg relativt stabil.

Barn kan både øke og redusere risikoen for samlivsbrudd.

Barn kan både øke og redusere risikoen for samlivsbrudd. FOTO: Vera Kratochvil / Wikimedia Commons

Å bli foreldre innebærer en stor forandring i livet og påvirker parforholdet på flere måter. Barn kan fungere som «lim» og gjøre par mer gjensidig avhengig av hverandre. På den måten minsker risikoen for at de bryter forholdet. Barn krever, på den andre siden, også mye tid og oppmerksomhet. Dette kan skape konflikter og misnøye som i sin tur øker risikoen for brudd.

Parallelt med økningen i antall samlivsbrudd har samfunnet forandret seg på flere måter. Visse samfunnsendringer kan potensielt ha forandret barns betydning for bruddrisikoen:

  • Betydelig økning i kvinnelig yrkesdeltagelse
  • Fremveksten av velferdsstaten
  • Nye kjønnsroller
  • Forandring av normer og verdier knyttet til samliv

I masteroppgaven min har jeg undersøkt hvilken betydning barn har for samlivsbrudd og hvordan denne har forandret seg over tid, fra 1970 og frem til i dag. Studien viser at:

  • Par med barn har lavere risiko for brudd (yngre barn = lavere risiko).
  • Forskjellen mellom par med og uten barn har vært stabil de siste 40 årene.
  • Risikoen for å oppleve brudd for par med barn er betydelig høyere i 2007 enn i 1970.

Barn kan både øke og redusere risikoen for brudd

Det å ha barn kan utgjøre både en splittende og en stabiliserende faktor i samlivet. Barn kan redusere bruddrisikoen gjennom:

  • å øke kostnaden ved brudd

Mikroøkonomisk teori ser på samliv som en kostnad/nytte-funksjon. Far (som oftest er den som ikke bor med barna etter brudd) kan være redd for å miste kontakten med barna. Mor (som da blir aleneforsørger) kan få økonomiske problemer, eller vanskeligere for å finne ny partner når hun har barn fra før.

  • å øke arbeidsdelingen

Barn bidrar til økt arbeidsdeling mellom kvinner og menn. Mer arbeidsdeling øker nytten ved å være i forhold og/eller skaper praktiske hindringer for brudd.

  • sosiale normer

Hvis vi mener et brudd ville vært skadelig for barna og holder sammen «for barnas skyld».

Kravet om «egen-tid» og «par-tid» er sterkere i dag enn for 40 år siden.

Kravet om «egen-tid» og «par-tid» er sterkere i dag enn for 40 år siden. ILLUSTRASJON: Marauder / Openclipart.org

På den andre siden kan barn øke bruddrisikoen gjennom:

  • å forsterke rollekonflikter

Å kombinere familie og jobb blir mer krevende med barn.

  • å minske «par-tid» og frihet

Mindre alenetid med partneren og mindre frihet gjør en mindre fornøyd med samlivet og dermed mer tilbøyelig til brudd.

Et endret samfunn – et endret samliv?

Hvorfor har dette forandret seg i løpet av de siste 40 årene? Vi har i dag:

  • mindre kjønnsdelt arbeid
  • oftere delt bosted og/eller samvær med barna etter brudd
  • større forventninger til selvrealisering og «egentid»
  • mer liberale holdninger til samlivsbrudd

Disse samfunnsendringene har bidratt til at noen av brudd-mekanismene forsterkes over tid og noen svekkes.

De stabiliserende mekanismene, som bidrar til at par holder sammen, blir svekket gjennom:

  • delt omsorg ved brudd

Når mor og far deler omsorgen mer likt, blir både økonomiske kostnader og risikoen for å miste kontakten med barna lavere.

  • flere kvinner i jobb og flere barn i barnehagen

Når både mor og far jobber blir de praktiske hindringene for å separere seg når vi har barn færre.

  • endrede holdninger

Mindre normbrudd og stigma forbundet med samlivsbrudd.

De destabiliserende mekanismene, som bidrar til at par går fra hverandre, blir forsterket gjennom:

  • forventninger til forhold og selvrealisering

Forhold, jobb og fritid skal i økende grad være givende og selvrealiserende, og kravet om «egen-tid» og «par-tid» er sterkere i dag. Overgangen til livet med barn, med innskrenket frihet og mer plikter blir vanskeligere å takle.

Bruddrisiko hos barnløse par – før og nå

De barnløse parene har også forandret seg de siste 40 årene. Med framveksten av samboerskap og mer uforpliktende samliv kunne vi tenke oss at par uten barn hadde hatt en enda større økning i bruddratene enn par som er foreldre. Det å få barn burde altså gjøre par mer stabile over tid sammenliknet med barnløse.

Samfunnsnormene knyttet til separasjon for par uten barn er ikke lengre så strenge. Et samboerpar som gjør det slutt møter få reaksjoner. Derimot kan et brudd blant foreldre fortsatt bli oppfattet som problematisk for både barn og foreldre. For å undersøke dette måtte jeg både se på forskjellen i bruddrater mellom foreldre og barnløse, samt se på utviklingen over tid i brudd blant foreldre.

Undersøkelse av endringer over tid

Jeg brukte data fra en stor spørreundersøkelse som jeg kombinerte med registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Jeg samlet informasjon om personenes tidligere og nåværende samliv og om paret hadde felles barn. Om parene er gift, har barn fra tidligere samliv, alder når de ble sammen og andre viktige faktorer ble også inkludert.

Forløpsanalyse er en vanlig metode å bruke når vi skal studere varigheter, som parforhold. Vi koder om data fra å være informasjon om personer til å bli informasjon om person-måneder, det vil si de verdier en person har på forskjellige variabler en bestemt måned. Dette gjør det mulig å plassere hendelser etter hverandre i et tidsforløp og la verdier forandre seg over tid. For eksempel antall barn eller alder på barna. På den måten kan vi beregne hvordan ulike faktorer påvirker sannsynligheten for samlivsbrudd.

Bruddrisiko hos foreldre og barnløse

Først beregnet jeg sannsynligheten for samlivsbrudd over hele tidsperioden fra 1970 til 2007. Jeg fant at par med barn, og spesielt par med svært unge barn, hadde betydelig lavere risiko for å separere seg enn par uten barn.

Observasjonsperioden ble deretter delt opp slik at jeg kunne se om forskjellen mellom gruppene forandret seg over tid. Disse analysene viste i hovedsak at forskjellen var relativt stabil, det vil si at par med barn har omtrent like mye lavere sannsynlighet for å separere seg i 2007 som i 1970.

Den absolutte endringen, altså hvor høy bruddrisiko foreldre har hatt i løpet av hele perioden, viste på den andre siden å ha økt betydelig. Et unntak var par med svært unge barn som har hatt lav sannsynlighet for brudd over hele perioden. Årsaken kan være at de stabiliserende mekanismene fortsatt virker når barna er veldig små. Det er sannsynligvis fortsatt praktiske hindringer og normer som motvirker at vi går fra hverandre når vi nettopp fått barn.

Vi kan heller ikke utelukke at sammenhengen også kan skyldes at par med svært unge barn for kort tid siden bestemte seg for å få et barn (til). Sannsynligvis har de dermed et fungerende samliv. De løper derfor mindre risiko for å separere seg.

Flere samlivsbrudd, men stabile forskjeller

Samfunnsendringer som gjør samliv mer ustabile ser ut til å ramme alle par relativt likt. Forskjellen mellom par med og uten barn er relativt lik, selv om par med barn har betydelig høyere risiko for å separere seg i dag enn i 1970, spesielt par med litt eldre barn. På den ene siden kan vi altså si at barn får mindre betydning for brudd. Den «beskyttende effekten» varer kortere i dag enn tidligere. Samtidig kan man hevde at barns betydning for samlivsstabilitet har vært noenlunde stabil de siste 40 årene.