Mindre magetrøbbel med FODMAP-redusert kost

Lesetid: 5 minutter

Symptomer som oppblåsthet, diare og gass er vanlige hos personer med irritabel tarmsyndrom. En diett som har få tungtfordøyelige karbohydrater, FODMAP, har vist seg å lindre slike symptomer. Dietten er ikke prøvd ut på liknende tilstander før nå.

I min masteroppgave ønsket jeg å finne ut om seks uker på FODMAP-redusert kost ville lette symptomer også i  øvre del av magen som kjennetegner funksjonell dyspepsi. Endring i livskvalitet og gassproduksjon før og etter diett ble også undersøkt. Vi fant at alle symptomene for denne tilstanden ble betydelig redusert i løpet av disse seks ukene på dietten.

Kilde: Unsplash

Kilde: Unsplash

Mageproblemer uten synlig årsak

Andelen pasienter som oppsøker helsevesenet på grunn av magetarmplager er stor. Ofte viser det seg at disse plagene er funksjonelle – vi finner ingen fysiske årsaker til symptomene. Behandlingen blir dermed svært begrenset og lite tilfredsstillende for denne pasientgruppen.

Funksjonelle magetarmlidelser (FGID) er en fellesbetegnelse for funksjonelle lidelser i hele tarmkanalen fra munn til rektum. De to største gruppene omfatter:

  1. Irritabel tarmsyndrom (IBS)
  2. Funksjonell dyspepsi (FD)

> IBS: Irritable bowel syndrome
> FS: Funksjonell dyspepsi
> FGID: Functional gastrointestinal disorders

IBS er mest utbredt og gir ofte endret avføring, diare og/eller forstoppelse, oppblåsthet, magesmerter og mye gass. Funksjonell dyspepsi er mindre kjent og overlapper ofte med IBS. FD kan gi en eller flere av følgende symptomer:

  • Smerte øverst i magen hvor ribbeina møtes eller på venstre side av magen (epigastriesmerte)
  • Følelse av brenning øverst i magen
  • Ubehagelig metthet etter normale porsjoner mat
  • Tidlig metthet/problemer med å fullføre normale porsjoner
  • Kvalme og/eller oppkast

Lav-FODMAP – en løsning?

> Osmose er diffusjon av molekyler (ofte vann) gjennom en halvgjennomtrengelig (semipermeabel) membran. Det vil oppstå et osmotisk trykk og en strøm av de molekylene som kan passere membranen fra et område med en løsning med lav konsentrasjon til et område med høy konsentrasjon. Over tid vil dermed områdene på begge sider av membranen ha lik konsentrasjon av stoff som kan gå gjennom denne. Større molekyler kan derimot bli stengt ute. Kilde: Wikipedia.

En diett som skal lette symptomene hos pasienter med IBS har blitt utarbeidet av et forskerteam ved The Monash University i Australia.

Dietten heter lav-FODMAP, hvor FODMAP er forkortelse for Fermenterbare Oligo-, Di-, Monosakkarider og/And Polyoler.

Dette er en gruppe kortkjedete karbohydrater som absorberes dårlig i tynntarmen. Derfor blir noe, avhengig av absorpsjonsgraden, liggende igjen for fermentering/gjæring i tykktarm. Bakterier i tykktarmen ”spiser” ufordøyde og delvis fordøyde FODMAP-komponenter og det blir dannet kortkjedete fettsyrer og ulike gasser.

I tillegg er noen FODMAPer små osmotiske molekyler som kan føre mer vann inn i tynntarmen. Dette kan gi diare hos enkelte, som for eksempel ved høyt inntak av sukkerfrie produkter.

FODMAPs  blir inntatt hyppig  i et typisk vestlig kosthold og fører kun tiløkt gass og diare ved veldig høyt inntak. Ellers gir det normalt ikke store plager. Teorien er at tarmen til IBS-pasienter ikke reagerer normalt på FODMAP og gir plager som diare, oppblåsthet og magesmerter ved mindre inntatt mengde.

Disse matvarene må du være forsiktig med i dietten:
> Frukt som feks eple, pære, mango og vannmelon. Bjørnebær må unngås, andre bær kan spises.
> Mat som inneholder/er tilsatt mye fruktose (honning, syltetøy, sports- og vitamindrikker osv).
> Melk og melkeprodukter med laktose (melkesukker). Noen oster som gulost, mozzerella, feta, brie, camembert, smør samt laktosefrie produkter kan spises.
> Hvete, rug, bygg, løk og hvitløk. Speltmel og havre er eneste kornslag som kan brukes.
> Belgfrukter (bønner, linser, kikerter) og pistasjnøtter.
> Blomkål, sopp og avokado.
> Matvarer og pastiller/tyggegummi med sukkeralkoholer som ender på -ol (xylitol, sorbitol, sukrin/erythritol osv).

Lav-FODMAP dietten har vist seg å være effektiv for pasienter med IBS hvor over 75 % opplever færre symptomer. Den er imidlertid er ikke testet på andre funksjonelle magetarmlidelser foreløpig.

I pilotstudien ble elleve personer med funksjonell dyspepsi inkludert etter å ha oppfylt krav til en diagnose. Åtte deltakere var kvinner og tre menn med gjennomsnittsalder på 32 år.

Subjektive plager

For å registrere om symptomene endret seg under dietten, utviklet vi et skjema med linjer på 100 mm for hvert symptom. Deltakerne måtte sette kryss for hvor plaget de var fra 0 til 100. Vi registrerte symptomene ved start og etter tre og seks uker. Variablene som ble lagt vekt på var smerter i epigastriet, ubehagelig/tidlig metthet og kvalme.

Generelle symptomer inkluderte:

  • Hodepine
  • Trøtthet
  • Raping/gass
  • Muskel- og leddplager
  • Kvalme/oppkast
  • Ryggsmerter
  • Hyppig vannlating
  • Halsbrann

Livskvalitet

Generell livskvalitet målte vi ved hjelp av et skjema som ikke er tilknyttet en spesiell sykdom eller aldersgruppe. Skjemaet ga deltakerne en hovedscore for mental livskvalitet og en for fysisk livskvalitet. Også dette skjemaet ble fylt ut ved start og etter tre og seks uker.

Vi kalkulerte FODMAP-inntak i gram ved diettstart og i diettens siste uke. Til dette utførte jeg 4-dagers kostregistrering, og benyttet et kostberegningsprogram. Analyser av FODMAP-innhold i australske matvarer ble brukt til dette formålet, da det foreløpig er det eneste av sitt slag.

Endring i tarmbakterienes gassproduksjon ble undersøkte i tillegg. Dette gjorde vi ved hjelp av en pusteprøve før og etter diett. Deltakerne drakk en løsning med laktulose – et sukker som passerer tarmene ufordøyd. Etterpå samlet vi deltakernes utpust og analyserte den for ulike gasser. Vi fokuserte på hydrogengass før og etter dietten.

Reduserte flere symptomer

Alle symptomene spesifikke for funksjonell dyspepsi ble betydelig redusert i løpet av seks uker på dietten:

  • For epigastriesmerte sank medianen blant deltakerne fra 54 til 0
  • Tidlig metthet sank fra 52 til 0
  • Kvalme sank fra gjennomsnittlig 48% til 20%.
  • Av de generelle symptomene så vi en betydelig reduksjon i raping/gassavgang, trøtthet, halsbrann og kvalme/oppkast.

FODMAP-inntaket blant deltakerne ble betydelig redusert fra starten av studien til diettslutt. Dette stemmer med at deltakerne oppga å overholde dietten svært godt med gjennomsnitt på 90,4%.

Gjennomsnittlig svarte deltakerne at dietten var midt på treet utfordrende å følge. Totalscore for fysisk livskvalitet, men ikke mental livskvalitet, ble også betydelig forbedret. Hydrogen- gassproduksjonen ble vesentlig redusert i løpet av seks uker på diett. Dettee som kan bety at dietten har endret tarmens bakterieflora.

Lav-FODMAP som behandling og veien videre

Resultatene kan verken bekrefte eller avkrefte at en slik diett faktisk fungerer på pasienter med funksjonell dyspepsi. Til å kunne gjøre dette trengs det flere og større studier med bedre studiedesign. For IBS vokser forskningsmaterialet på området raskt og det er nå en god indikasjon på at dietten faktisk fungerer på en stor andel av pasientene.

Dette har bidratt til at dietten er blitt populært brukt også som behandling i sykehus, Norge inkludert. Her får pasientene opplæring fra sertifiserte kliniske ernæringsfysiologer og følger dietten i 4-8 uker. Deretter blir de ulike typene FODMAPs gjeninnført for å finne ut hvilke pasientene reagerer på. Dette blir gjort for å hindre at kostholdet utelukker viktige næringsstoffer fordi  pasienten slutter med enkelkte matvarerover lengre tid.

Det er viktig at dietten blir sett på som nettopp en diett. Den skal følges over en bestemt periode og alltid i samsvar med en klinisk ernæringsfysiolog med kompetanse på området.