Kommunikasjon på tvers av kulturer

Lesetid: 2 minutter

I kommunikasjon med mennesker som har ulik kulturell bakgrunn enn oss selv, kan det oppstå uante utfordringer. Heldigvis kan vi unngå de fleste med litt kunnskap om de vi skal kommunisere med. 

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om generelle utfordringer ved kommunikasjon i globale team. Her vil jeg skrive spesifikt om kommunikasjon på tvers av kulturer. Nettopp fordi dette er så vanskelig er ledere som har erfaring med flere kulturer svært ettertraktede.

Når jeg snakker om kommunikasjon i denne artikkelen, skiller jeg mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Ulikheter i ikke-verbal kommunikasjon er noe som kan være vanskelig å forstå på tvers av kulturer. Likevel er dette viktig å være oppmerksom på.

Mange måter å hilse

ID-10049478

Hilsing gjøres forskjellig i ulike land. Foto: Freedigitalphotos.net

En enkel ting som en hilsning er en form for ikke-verbal kommunikasjon, og dette gjøres forskjellig i ulike land. I Sør-Europa er det svært vanlig med kyss på kinnet, og gjerne både en, to og tre ganger. I India, derimot, er det ikke engang vanlig å håndhilse på kvinner. Hva skal en italiensk mann gjøre når han treffer ei indisk dame? Å prøve å gi et kyss på kinnet kan helt klart føre til misforståelser og er en dårlig start på et samarbeid.

Ja eller nei?

Et annet eksempel på utfordringer er forskjeller i hvordan man prater. Eksempelvis finnes det på japansk minst 16 ulike måter å si nei på. Noen av disse kan til og med innebære bruk av ordet ja!

Mye av det samme opplevde jeg også i India, hvor det var vanskelig å få folk til å si direkte nei. Både Japan og India er eksempler på land hvor dette med å ikke tape ansikt er viktig. I stedet for å si direkte nei, gir man heller et noe unnvikende svar. Dette kan ofte høres ut som et ja, men skal tolkes som et nei. 

Skriftlige utfordringer

Også ved skriftlig kommunikasjon kan kulturforskjeller påvirke kommunikasjonen. Personer med ulik kulturell bakgrunn vil uttrykke seg forskjellig. I noen land, som i Norge, har vi en svært direkte skrivestil. Dette kan virke brutalt på mottagere fra kulturer der man normalt pakker inn budskapet i mer indirekte vendinger. Her skiller vi ofte mellom høykontekst og lavkontekst kommunikasjon.

  • I en lavkontekst-kultur ligger meningen direkte uttrykt i ordene som sies eller skrives.
  • Når meningen er mer pakket inn, snakker vi om høykontekst-kommunikasjon.

I kommunikasjon mellom personer fra ulike kulturer kan dette ofte skape utfordringer. I India opplevde jeg at de jeg snakket med ofte brukte lengre tid til å komme frem til poenget enn hva jeg var vant med fra Norge. Når jeg ikke var så vant med dette var det lett å stadig avbryte. Etter hvert som jeg fikk mer erfaring, lærte jeg meg å lytte bedre til hva som ble sagt, og ikke minst, til å tolke budskapet.